Sannhet

[Gjest Snoopy83]

Ingen liker meg. Alle misliker meg faktisk.

Kan man ikke heller bare fortelle meg grunnen, enn å hinte ymse ting som at "det var motbydelig å være med deg".

[Gjest koma]

Er det virkelig folk som sier slikt til deg? Isåfall er de ikke verdt å sløse bort tida si på!!Men hvis det er slik at du bare tror at andre misliker deg, og tolker alt i verste mening..ja, da er det deg selv du må jobbe med..Men du er ikke alene, hvis det hjelper:-/

[Gjest Snoopy83]

Er det virkelig folk som sier slikt til deg? Isåfall er de ikke verdt å sløse bort tida si på!!Men hvis det er slik at du bare tror at andre misliker deg, og tolker alt i verste mening..ja, da er det deg selv du må jobbe med..Men du er ikke alene, hvis det hjelper:-/

Jeg er overbevist om at alle mener det.

[Gjest svaksterk]

Jeg er overbevist om at alle mener det.

valg... hva ønsker du? ønsker du å mistro hele verden, eller ønsker du å få gode varige relasjoner til verden? en gang må du velge.... det virker som om du vet, for hvorfor ellers skulle du skrive her, og på den måten du skriver om det her...? vil du velge å endre dette tankemønsteret, eller vil du fortsette på denne spiralen? å tørre å endre noe. å tørre å tenke at kanskje, kanskje er det ikke det de tenker... det er skummelt det!

Men det er et valg...

[Gjest Snoopy83]

valg... hva ønsker du? ønsker du å mistro hele verden, eller ønsker du å få gode varige relasjoner til verden? en gang må du velge.... det virker som om du vet, for hvorfor ellers skulle du skrive her, og på den måten du skriver om det her...? vil du velge å endre dette tankemønsteret, eller vil du fortsette på denne spiralen? å tørre å endre noe. å tørre å tenke at kanskje, kanskje er det ikke det de tenker... det er skummelt det!

Men det er et valg...

Jeg går jo ikke rundt å beskylder folk... starter krangler og mister venner...

Da har vel jeg gjort mitt.

Grunnen til at jeg skriver her er at jeg undertrykker det hele tiden ellers.

Men jeg kan prøve å slutte jeg, ikkenoe problem.

[Gjest koma]

Jeg går jo ikke rundt å beskylder folk... starter krangler og mister venner...

Da har vel jeg gjort mitt.

Grunnen til at jeg skriver her er at jeg undertrykker det hele tiden ellers.

Men jeg kan prøve å slutte jeg, ikkenoe problem.

Kjenner meg kjempegodt igjen!Jeg spør nesten aldri noen om de vil finne på noe sammen med meg f.eks., for jeg tror ikke at de har lyst til å være med meg.Jeg kan jo ikke vite, men jeg tenker slik. Og hvis de gjør ting uten å spørre om jeg vil bli med, da tar jeg det som bekreftelse. Har du det også sånn?Jeg vet at jeg gjør feil på mange områder; sier aldri ifra nå det er noe jeg er uenig i, unngår ubehagelige konfrontasjoner, sier sjelden min mening. Prøver å jobbe med saken, men det er ikke lett! Prøv å våge å ta plass, våge å ikke alltid holde med de andre. Da blir du nok bare bedre likt.Er du sikker, blir folk rundt deg sikrere også, tror jeg. Har en lang vei å gå selv, jeg. Jeg tror jeg vet hva som må til, hvilken retning jeg skal gå, men å ta nye skritt i ujevnt terreng er skummelt..Likevel, Snoopy83, det er vi selv som må gå,til 7 og sist, ingen kan gjøre det for oss.

[gunter]

Kjenner meg kjempegodt igjen!Jeg spør nesten aldri noen om de vil finne på noe sammen med meg f.eks., for jeg tror ikke at de har lyst til å være med meg.Jeg kan jo ikke vite, men jeg tenker slik. Og hvis de gjør ting uten å spørre om jeg vil bli med, da tar jeg det som bekreftelse. Har du det også sånn?Jeg vet at jeg gjør feil på mange områder; sier aldri ifra nå det er noe jeg er uenig i, unngår ubehagelige konfrontasjoner, sier sjelden min mening. Prøver å jobbe med saken, men det er ikke lett! Prøv å våge å ta plass, våge å ikke alltid holde med de andre. Da blir du nok bare bedre likt.Er du sikker, blir folk rundt deg sikrere også, tror jeg. Har en lang vei å gå selv, jeg. Jeg tror jeg vet hva som må til, hvilken retning jeg skal gå, men å ta nye skritt i ujevnt terreng er skummelt..Likevel, Snoopy83, det er vi selv som må gå,til 7 og sist, ingen kan gjøre det for oss.

Støtter det svaksterk og koma sier her jeg. Vi er nødt til å gå den lange veien med oss selv. Vi kan støtte oss til og høre på både leger, litteratur og psykiatere, og lære mye av dem. Men til syvende og sist må vi finne veien selv ja.

Den kan være ganske lang og svingete, men prøv å beholde optimismen og troen på bedring.

Har du forresten prøvd antidepressiva? Det har hjulpet meg veldig mye mot sånne tanker. Jeg fikk en liten opptur/mere selvtillit, noe som igjen førte til at andre kom med positive kommentarer. Noe som igjen ga meg enda mere selvtillit. En meget god sirkel.

[Gjest Snoopy83]

Kjenner meg kjempegodt igjen!Jeg spør nesten aldri noen om de vil finne på noe sammen med meg f.eks., for jeg tror ikke at de har lyst til å være med meg.Jeg kan jo ikke vite, men jeg tenker slik. Og hvis de gjør ting uten å spørre om jeg vil bli med, da tar jeg det som bekreftelse. Har du det også sånn?Jeg vet at jeg gjør feil på mange områder; sier aldri ifra nå det er noe jeg er uenig i, unngår ubehagelige konfrontasjoner, sier sjelden min mening. Prøver å jobbe med saken, men det er ikke lett! Prøv å våge å ta plass, våge å ikke alltid holde med de andre. Da blir du nok bare bedre likt.Er du sikker, blir folk rundt deg sikrere også, tror jeg. Har en lang vei å gå selv, jeg. Jeg tror jeg vet hva som må til, hvilken retning jeg skal gå, men å ta nye skritt i ujevnt terreng er skummelt..Likevel, Snoopy83, det er vi selv som må gå,til 7 og sist, ingen kan gjøre det for oss.

Nei jeg er ikke redd for å si meningene mine...

Men jeg snakker allikevel aldri om at hvorhen jeg går så ser folk sinte ut, og snakker f.eks. om at noen burde skyte meg.

Jeg vet jo innerst inne at det er tull...

Hadde jeg drevet å mast med dette ellers ville jeg i alle fall ikke kommet noe videre sosialt...

Men når jeg sitter her alene har jeg det rett og slett ikke særlig bra.

Beklager så meget...

[Gjest koma]

Støtter det svaksterk og koma sier her jeg. Vi er nødt til å gå den lange veien med oss selv. Vi kan støtte oss til og høre på både leger, litteratur og psykiatere, og lære mye av dem. Men til syvende og sist må vi finne veien selv ja.

Den kan være ganske lang og svingete, men prøv å beholde optimismen og troen på bedring.

Har du forresten prøvd antidepressiva? Det har hjulpet meg veldig mye mot sånne tanker. Jeg fikk en liten opptur/mere selvtillit, noe som igjen førte til at andre kom med positive kommentarer. Noe som igjen ga meg enda mere selvtillit. En meget god sirkel.

Svaret ditt kom visst litt feil-det skulle vel til snoopy?

[gunter]

Svaret ditt kom visst litt feil-det skulle vel til snoopy?

Heisann, en liten bom der ja. Har vist tatt sovemedisinen litt for tidlig. Holder på å havne i koma......

Den skulle til Snoopy ja.

[Gjest koma]

Nei jeg er ikke redd for å si meningene mine...

Men jeg snakker allikevel aldri om at hvorhen jeg går så ser folk sinte ut, og snakker f.eks. om at noen burde skyte meg.

Jeg vet jo innerst inne at det er tull...

Hadde jeg drevet å mast med dette ellers ville jeg i alle fall ikke kommet noe videre sosialt...

Men når jeg sitter her alene har jeg det rett og slett ikke særlig bra.

Beklager så meget...

Du trenger ikke å beklage! Forumet her er jo til for å komme med det en har på hjertet.

Kanskje du, som gunter foreslår, kan ha nytte av ad? Har du fortalt til noen hvordan du føler det? Høres ut som du trenger hjelp, får du det?

[Gjest koma]

Heisann, en liten bom der ja. Har vist tatt sovemedisinen litt for tidlig. Holder på å havne i koma......

Den skulle til Snoopy ja.

*lol*

[Gjest Snoopy83]

Du trenger ikke å beklage! Forumet her er jo til for å komme med det en har på hjertet.

Kanskje du, som gunter foreslår, kan ha nytte av ad? Har du fortalt til noen hvordan du føler det? Høres ut som du trenger hjelp, får du det?

AD vil jeg i alle fall ikke prøve... har lest altfor mye negativt om bivirkninger... vet heller ikke helt om jeg tror det virker... det er sikkert bare en scam for å tjene penger...

Får litt hjelp ja, sånn hver - annenhver måned har jeg samtale. Men vet egentlig ikke om det har så mye for seg, selv om jeg syns det er hyggelig å snakke med de smarte, snille menneskene.

[Gjest svaksterk]

Jeg går jo ikke rundt å beskylder folk... starter krangler og mister venner...

Da har vel jeg gjort mitt.

Grunnen til at jeg skriver her er at jeg undertrykker det hele tiden ellers.

Men jeg kan prøve å slutte jeg, ikkenoe problem.

Jeg kjenner meg jo igjen snoopy. poenget mitt er at du skriver: "ingen liker meg. alle mislker meg faktisk." Det er en påstand som vi ikke kan gi deg noen somhelst bekreftelse på, for vi kjenner ikke deg i dagliglivet.

Du har bare slått fast at sånn er det! Punktum. Da er det jammen lite å gjøre med det også! for hvis det bare er sånn, hvilken styring kan man da ta på det? Du gir ingen rom for andre mulige tolkninger heller med dette utsagnet. Det er en konklusjon. Hva med: "jeg føler at ingen liker meg, og tenker at alle misliker meg".... Da hadde du kanskje kunne sett litt mer på det og gjort noe konstruktivt med tankene dine? Det betyr å åpne opp, og det betyr også at du må ta et valg, "hvordan vil jeg se på situasjonen? og vil jeg jobbe for å få det bedre? hvis jeg velger å forsøke å få en annen virkelighetsoppfatning, hva kan skje? og tør jeg det? hvorfor er det farlig? hva er farlig med å tenke at det er d i n e følelser og kanskje ikke så reellt?" altså, det å skulle stole på folk, og la dem bli kjennt med en ER skummelt. Man kan bli såret og det gjør vondt.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg misliker deg, fordi du setter i gang debatt, og du virker som en intelligent fyr som kommer med alternative synspunkter i en ellers ganske "uniform" verden. :-)

Ha en fin dag. Så skal jeg prøve sove igjen

mvh

[marlenexxx27]

Det hjelper jo ikke når noen sier noe positivt om deg. Du trur jo ikke på det uansett. Du kommer jo bare med motargumenter til folk som prøver å si noe hyggelig til deg. Det er faktisk ganske provoserende at du stadig skal klage over at ingen liker deg når du får så masse støtte her inne...

[Gjest Snoopy83]

Det hjelper jo ikke når noen sier noe positivt om deg. Du trur jo ikke på det uansett. Du kommer jo bare med motargumenter til folk som prøver å si noe hyggelig til deg. Det er faktisk ganske provoserende at du stadig skal klage over at ingen liker deg når du får så masse støtte her inne...

Jeg kan ikke stole på noen. Det er helt grusomt.

Har sittet å fundert på om hva det egentlig var legen mente. Om jeg var en drittsekk som virket som en hyggelig person, eller om jeg var en surpadde som egentlig var en hyggelig person.

Jeg aner rett og slett ikke.

Forstår meg ikke på antydninger.

Ikke det at det hadde hjulpet å sagt det rett ut; det hadde det jo vært noe unormalt med og det måtte da betviles.