Rus i svangerskapet

[ahg]

Jeg må være en sårbar sjel, for jeg ble litt lei meg over de svarene jeg fikk også jeg. Det er overhodet ikke slik at jeg skal ha garantier for å få et friskt barn! Som dere sier så trenger alle barn foreldre, og kanskje allermest barn som er skadet!! Blir vi foreldre til et barn med større eller mindre helseproblemer så forholder vi oss selvsagt til det. Men dersom du spør en gravid kvinne om hun ønsker seg et friskt barn eller et barn med helseproblemer vil hun selvsagt svare at hun ønsker seg et frisk barn, og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi som adopterer ikke skal få lov til å si det samme. Og i likhet med andre som venter barn tenker selvsagt vi at dersom barnet har problemer så forholder vi oss til det!! Det som gjorde at jeg ble litt satt ut var egentlig to ting. Det ene var at dette er en utbredt holdning til adoptivbarn. Hvordan vil de reagere når de får høre at jeg har valgt å adoptere fra et av dise landene. Det andre er den mer "egoistiske" tanken om at dersom risikoen for å få et skadet barn er så stor fra disse landene så vil vi kanskje vurdere å bytte land. Selvsagt ser jeg motsetningen mellom det og det jeg skriver lenger oppe. Men jeg mener helt ærlig og oppriktig at det på samme måte som med gravide så må det være lov å si at en i utgangspunktet ønsker seg et friskt barn, og så tar vi utfordringene som kommer dersom det ikke blir helt slik som vi hadde tenkt. Vi får gå noen runder med oss selv og se hva vi lander ned på. Jeg er ikke så følelsesmessig berørt av dette i dag som i går, så vi får se hva det blir. Takk til de av dere som klarte å vise forståelse og medfølelse da jeg var litt i følelsesmessig ubalandse. Dere skjønte at alle sidene ved adopsjon er noe en må bruke tid på å tenke gjennom, og vi har ikke alle klar de riktige svarene og tankene med en gang.

Selvfølgelig må du være i din fulle rett til å ønske deg et friskt barn! Og jeg forstår godt at det er lett å bli skremt når du har direkte kontakt med folk som daglig ser hvor vanskelig enkelte adoptivbarn og deres familier har det. Hadde jeg vært i dine sko, ville jeg helt sikkert blitt både lei meg og vettskremt av å høre på den barnepsykiateren du nevner. Man er jo gjerne både sårbar og følelsesladet når man er i gang med en adopsjonsprosess.

Jeg har to barn fra Kina, og jeg ønsket meg i høyeste grad et friskt barn begge gangene! Heldigvis var jeg forskånet fra nærkontakt med vanskelige og smertefulle adopsjonstilfeller begge gangene, så hos meg var det gleden og forventningen som fikk være i sentrum. Jeg hadde heller ingen grunn til å bekymre meg, for vi fikk to vidunderlige barn. Jeg håper det vil bli slik for deg også!

Lykke til med deres prosess. Håper du ikke lar deg skremme i urimelig grad av dine fagkolleger som stort sett bare ser de prosentvis få tilfellene som er svært problematiske.

[trompet]

Jeg skjønner deg godt, vi sliter med akkurat samme problemstilling selv. Og vi kommer til å ta med "mulighet for friskest mulig barn" som en av de viktigste grunnene til valg av land. Og vi velger ikke Sør-Amerika, pga.at venner som jobber innen barnepsykiatri har skremt oss.

Jeg tilater meg å føye til i denne diskusjonen at.. selvfølgelig så er det naturlig å ønske seg et friskt barn , å selvfølgelig så er det naturlig å ønske seg et bestemt kjønn osv,

å siden jeg kjenner veldig mange som har adoptert så ser jeg at det er sjelden atadoptivbarna er spesiellt utsatt for synlige skader. så jeg tror nok at om det blir bemerket at adoptivbarn generellt er vanskligstillte pga rus og andre ting , så er det ikke flertallet men mindretallet og de er selvfølgelig i fagpersonenes protokoller....heldigvis for det for da har de jo begyntå få den hjelpen de trenger.

Vi ser jo også at fortidlig fødte også kan få vanskligheter med forskjellige ting, men det er heller ikke fasiten for alle. .

[Gjest girasol]

Jeg må være en sårbar sjel, for jeg ble litt lei meg over de svarene jeg fikk også jeg. Det er overhodet ikke slik at jeg skal ha garantier for å få et friskt barn! Som dere sier så trenger alle barn foreldre, og kanskje allermest barn som er skadet!! Blir vi foreldre til et barn med større eller mindre helseproblemer så forholder vi oss selvsagt til det. Men dersom du spør en gravid kvinne om hun ønsker seg et friskt barn eller et barn med helseproblemer vil hun selvsagt svare at hun ønsker seg et frisk barn, og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi som adopterer ikke skal få lov til å si det samme. Og i likhet med andre som venter barn tenker selvsagt vi at dersom barnet har problemer så forholder vi oss til det!! Det som gjorde at jeg ble litt satt ut var egentlig to ting. Det ene var at dette er en utbredt holdning til adoptivbarn. Hvordan vil de reagere når de får høre at jeg har valgt å adoptere fra et av dise landene. Det andre er den mer "egoistiske" tanken om at dersom risikoen for å få et skadet barn er så stor fra disse landene så vil vi kanskje vurdere å bytte land. Selvsagt ser jeg motsetningen mellom det og det jeg skriver lenger oppe. Men jeg mener helt ærlig og oppriktig at det på samme måte som med gravide så må det være lov å si at en i utgangspunktet ønsker seg et friskt barn, og så tar vi utfordringene som kommer dersom det ikke blir helt slik som vi hadde tenkt. Vi får gå noen runder med oss selv og se hva vi lander ned på. Jeg er ikke så følelsesmessig berørt av dette i dag som i går, så vi får se hva det blir. Takk til de av dere som klarte å vise forståelse og medfølelse da jeg var litt i følelsesmessig ubalandse. Dere skjønte at alle sidene ved adopsjon er noe en må bruke tid på å tenke gjennom, og vi har ikke alle klar de riktige svarene og tankene med en gang.

Hei igjen! Jeg skjønner ikke helt hvorfor du eller andre er nærtgagende i forhold til det som har blitt skrevet i denne saken...? Men kanskje er det jeg som ikke forstår det de andre sier... Ihvertfal, så var det ikke fra min side meningen å være krass i forhold til det å ønske seg et friskt barn - jeg sier bare det at skulle barnet vise seg å ha senskader så skal jeg takle det! Men så klart jeg ønsker meg friske barn! Kjære gud, jeg ber for at barna mine skal være friske og forbli friske hver eneste dag! :-)

M.v.h.

[carla1365380461]

Jeg må være en sårbar sjel, for jeg ble litt lei meg over de svarene jeg fikk også jeg. Det er overhodet ikke slik at jeg skal ha garantier for å få et friskt barn! Som dere sier så trenger alle barn foreldre, og kanskje allermest barn som er skadet!! Blir vi foreldre til et barn med større eller mindre helseproblemer så forholder vi oss selvsagt til det. Men dersom du spør en gravid kvinne om hun ønsker seg et friskt barn eller et barn med helseproblemer vil hun selvsagt svare at hun ønsker seg et frisk barn, og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi som adopterer ikke skal få lov til å si det samme. Og i likhet med andre som venter barn tenker selvsagt vi at dersom barnet har problemer så forholder vi oss til det!! Det som gjorde at jeg ble litt satt ut var egentlig to ting. Det ene var at dette er en utbredt holdning til adoptivbarn. Hvordan vil de reagere når de får høre at jeg har valgt å adoptere fra et av dise landene. Det andre er den mer "egoistiske" tanken om at dersom risikoen for å få et skadet barn er så stor fra disse landene så vil vi kanskje vurdere å bytte land. Selvsagt ser jeg motsetningen mellom det og det jeg skriver lenger oppe. Men jeg mener helt ærlig og oppriktig at det på samme måte som med gravide så må det være lov å si at en i utgangspunktet ønsker seg et friskt barn, og så tar vi utfordringene som kommer dersom det ikke blir helt slik som vi hadde tenkt. Vi får gå noen runder med oss selv og se hva vi lander ned på. Jeg er ikke så følelsesmessig berørt av dette i dag som i går, så vi får se hva det blir. Takk til de av dere som klarte å vise forståelse og medfølelse da jeg var litt i følelsesmessig ubalandse. Dere skjønte at alle sidene ved adopsjon er noe en må bruke tid på å tenke gjennom, og vi har ikke alle klar de riktige svarene og tankene med en gang.

Klart du har lov til å ønske deg et friskt barn - det er helt normalt, og noe de aller, aller fleste gjør.

Da vi ventet vår førstemann (bio), var det det eneste vi var opptatt av. Når vi nå er i gang med adopsjon nr. 2, så ser jeg at vi ønsker akkurat det samme for våre andre barn - eneste forskjell når man adopterer, syns vi, er at man tvinges til å ta stilling til det faktum at barna allerede er født, og at der er mange barn som ikke får foreldre nettopp pga (store) handikap. Jeg vet det er en litt annen problemstilling enn den du skisserer, men akkurat det har plaget meg ved hver adopsjon.

Lykke til!

[venteguria]

Jeg må være en sårbar sjel, for jeg ble litt lei meg over de svarene jeg fikk også jeg. Det er overhodet ikke slik at jeg skal ha garantier for å få et friskt barn! Som dere sier så trenger alle barn foreldre, og kanskje allermest barn som er skadet!! Blir vi foreldre til et barn med større eller mindre helseproblemer så forholder vi oss selvsagt til det. Men dersom du spør en gravid kvinne om hun ønsker seg et friskt barn eller et barn med helseproblemer vil hun selvsagt svare at hun ønsker seg et frisk barn, og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi som adopterer ikke skal få lov til å si det samme. Og i likhet med andre som venter barn tenker selvsagt vi at dersom barnet har problemer så forholder vi oss til det!! Det som gjorde at jeg ble litt satt ut var egentlig to ting. Det ene var at dette er en utbredt holdning til adoptivbarn. Hvordan vil de reagere når de får høre at jeg har valgt å adoptere fra et av dise landene. Det andre er den mer "egoistiske" tanken om at dersom risikoen for å få et skadet barn er så stor fra disse landene så vil vi kanskje vurdere å bytte land. Selvsagt ser jeg motsetningen mellom det og det jeg skriver lenger oppe. Men jeg mener helt ærlig og oppriktig at det på samme måte som med gravide så må det være lov å si at en i utgangspunktet ønsker seg et friskt barn, og så tar vi utfordringene som kommer dersom det ikke blir helt slik som vi hadde tenkt. Vi får gå noen runder med oss selv og se hva vi lander ned på. Jeg er ikke så følelsesmessig berørt av dette i dag som i går, så vi får se hva det blir. Takk til de av dere som klarte å vise forståelse og medfølelse da jeg var litt i følelsesmessig ubalandse. Dere skjønte at alle sidene ved adopsjon er noe en må bruke tid på å tenke gjennom, og vi har ikke alle klar de riktige svarene og tankene med en gang.

Jeg blir også lei meg hvis jeg får følelsen av å være misforstått.

Jeg forsto veldig godt hva du mente - det var et fint og reflektert innlegg. Det var nok mange som kjente seg igjen i dine tankerekker - og jeg tror nok også det var derfor det ble sånn "liv i leiren" her, for du satte ord på tanker som kanskje er litt vanskelig å gripe fatt i...

Jeg synes det er en selvfølge at vi skal kunne ta opp slike tema her inne - og jeg synes du kom med et fint innspill.

;o)

[colobris]

Jeg må være en sårbar sjel, for jeg ble litt lei meg over de svarene jeg fikk også jeg. Det er overhodet ikke slik at jeg skal ha garantier for å få et friskt barn! Som dere sier så trenger alle barn foreldre, og kanskje allermest barn som er skadet!! Blir vi foreldre til et barn med større eller mindre helseproblemer så forholder vi oss selvsagt til det. Men dersom du spør en gravid kvinne om hun ønsker seg et friskt barn eller et barn med helseproblemer vil hun selvsagt svare at hun ønsker seg et frisk barn, og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi som adopterer ikke skal få lov til å si det samme. Og i likhet med andre som venter barn tenker selvsagt vi at dersom barnet har problemer så forholder vi oss til det!! Det som gjorde at jeg ble litt satt ut var egentlig to ting. Det ene var at dette er en utbredt holdning til adoptivbarn. Hvordan vil de reagere når de får høre at jeg har valgt å adoptere fra et av dise landene. Det andre er den mer "egoistiske" tanken om at dersom risikoen for å få et skadet barn er så stor fra disse landene så vil vi kanskje vurdere å bytte land. Selvsagt ser jeg motsetningen mellom det og det jeg skriver lenger oppe. Men jeg mener helt ærlig og oppriktig at det på samme måte som med gravide så må det være lov å si at en i utgangspunktet ønsker seg et friskt barn, og så tar vi utfordringene som kommer dersom det ikke blir helt slik som vi hadde tenkt. Vi får gå noen runder med oss selv og se hva vi lander ned på. Jeg er ikke så følelsesmessig berørt av dette i dag som i går, så vi får se hva det blir. Takk til de av dere som klarte å vise forståelse og medfølelse da jeg var litt i følelsesmessig ubalandse. Dere skjønte at alle sidene ved adopsjon er noe en må bruke tid på å tenke gjennom, og vi har ikke alle klar de riktige svarene og tankene med en gang.

Mange spørsmål og mange tanker som surrer underveis og kanskje spesielt i oppstarten av en adopsjonsprosess.

Jeg kjenner meg godt igjen - ikke nødvendigvis på tema; men disse krevende tankene som en trenger å lufte og å finne ut av for at en skal være trygg på at en gjør de rette valgene for seg.

Synes det er kjempefint at du tar opp spørsmålet - og gir deg sjøl plass til å tenke på disse spørsmålene; så er det spennende å lese hva de mer erfarne adoptantene skriver - og så kommer du sjøl sterkere ut av det og kjenner på at du egentlig vet hva du mener og hva du legger vekt på sjøl.

Ønsker det alt mulig av lykke til med valgene og avgjørelsene deres!

[Gjest også fagperson]

Har bare lyst til å si deg, at som adoptivmor og fagperson har jeg ofte irritert meg over dette: at innen helsesektoren er mange overbevist om at de fleste adopterte barn har store problemer. Saken er jo at helsearbeidere ser et svært lite representativt utvalg av de adopterte! De ser de barna som FÅR problemer, ikke det flertallet som det går bra med!

Når dette er sagt, er det riktig at det er en relativt stor grad av FAS-barn fra Østblokkland. Fra Sør Amerika vet jeg ikke, det jeg "alltid" har hørt der er at større barn ofte har en gatebarn-bakgrunn og derfor kan ha store problemer. Jeg vet ikke noe om prosentvis fordeling her.

Selv har vi adoptert fra Kina, til tross for at det er tall på at ca. 30 % av disse barna har reaktiv tilknytningsforstyrrelse.

To ting vil jeg understreke:

- De aller fleste adopterte barn går det bra med!

- Når det gjelder de barna som har problemer, ER det hjelp å få, og situasjonen er aldri håpløs selv om den kan være vanskelig.

[Gjest ikke undertegnet i kvelden]

Vi har barn født i ø-europa. Heldig - barnet er frisk, glir inn i nærmiljøet, "stikker" seg ikke ut utseendemessig, barnet er selv veldig klar for at h*n er født i et annet land og vært i en annens mage, var "stor" når h*n om hjem. Vi er fortsatt ikke skremt, og skal igjen adoptere fra ø-europa. Men, vi er veldig bevist på hva vi makter og ikke makter, men er en uheldig å få sykt barn - så får en søke råd og hjelp fra hjelpeapparatet. Håper vi er like heldig neste gang.