Gjentatte depresjoner!

[Gjest xx63]

Har siden barndommen hatt depresjoner flere ganger. De fleste gangene er det kun snakk om lett depresjon, men noen ganger også moderat depresjon. Har de siste årene vært behandlet med ssri. Vet ikke om det er noe spesielt som har utløst depresjonene da jeg var yngre, men de siste årene ser jeg klart at problemer rundt mine barn kan være en utløser. flere ganger har depresjonen vart i over et år, og det ser jeg selv på som lang tid.

Det jeg lurer på er kan dette være snakk om affektiv lidelse. Eller er det "bare" depresjoner.

[Kizza1365380506]

Jeg har hatt til dels det samme som deg bare at problemer med stoffskifte kombinert med problemer med jobb har vært årsaken de siste gangene.

Jeg gikk til psykolog en periode og han satte diagnosen bipolar på meg. Nå lurer jeg på om det er riktig men de fleste med bipolar sier jo det etter å ha gått på tabletter en stund.

Kanskje noe for deg å tenke på.

Mvh

[Gjest xx 63]

Jeg har hatt til dels det samme som deg bare at problemer med stoffskifte kombinert med problemer med jobb har vært årsaken de siste gangene.

Jeg gikk til psykolog en periode og han satte diagnosen bipolar på meg. Nå lurer jeg på om det er riktig men de fleste med bipolar sier jo det etter å ha gått på tabletter en stund.

Kanskje noe for deg å tenke på.

Mvh

Takk for svar, tanken på bipolar lidelse har slått meg. Men jeg trodde jeg måtte være mye sykere da, er dette en missoppfatning?

[IBG1365380848]

Noe av det samme har jeg opplevd.Jeg har vært sykemeldt ett år idag! Arbeidet bare mer og mer på jobb.."møtte veggen"eller fikk en depresjon til slutt. Har ikke brukt noe slags medikamenter heldigvis. Men har vært så heldig å få begynt i gruppeterapi,helt fantastisk,men slitsomt psykisk.Alt har sammenheng med ting jeg opplevde i barndommen.Var på sykehus 4år gammel en uke alene...Mistet pappa da jeg var 6år gammel og ble skånet for sorgen.Og andre ting som har dukket opp fra minnet.Jeg ser frem til et bedre liv nå!!

[Gjest xx63]

Noe av det samme har jeg opplevd.Jeg har vært sykemeldt ett år idag! Arbeidet bare mer og mer på jobb.."møtte veggen"eller fikk en depresjon til slutt. Har ikke brukt noe slags medikamenter heldigvis. Men har vært så heldig å få begynt i gruppeterapi,helt fantastisk,men slitsomt psykisk.Alt har sammenheng med ting jeg opplevde i barndommen.Var på sykehus 4år gammel en uke alene...Mistet pappa da jeg var 6år gammel og ble skånet for sorgen.Og andre ting som har dukket opp fra minnet.Jeg ser frem til et bedre liv nå!!

Jeg går i individuell terapi, og synes også det er slitsomt psykisk. Men samtidig er det veldig godt å få satt ord på mine tanker. Er ikke så flink til det.

Har ikke oplevd noen traumer i barndommen, så dette kan ikke være en årsak til mine depresjoner.

Finner forhåpentligvis ut av dette etterhvrt.

[IBG1365380848]

Jeg går i individuell terapi, og synes også det er slitsomt psykisk. Men samtidig er det veldig godt å få satt ord på mine tanker. Er ikke så flink til det.

Har ikke oplevd noen traumer i barndommen, så dette kan ikke være en årsak til mine depresjoner.

Finner forhåpentligvis ut av dette etterhvrt.

Det gjelder å gi litt fan i gruppa der jeg går. Ikke tenke på hva de andre syns om meg der.

Min sorg er 35 år!!

Den blir borte med tårene og de har jeg mange av når jeg er i gruppa.Usikkerheten kjenner jeg godt der.

Klem håper det går bra med deg!!

[Kizza1365380506]

Takk for svar, tanken på bipolar lidelse har slått meg. Men jeg trodde jeg måtte være mye sykere da, er dette en missoppfatning?

Det er ikke godt å si. Min psykolog sa at en i de letteste tilfellene, som min, ikke trengte annet enn en to - tre depresjoner i året til omtrendt samme tid. Jeg hadde i mine hypre tider ikke noe mer alvorlig symptom enn at jeg ikke tenkte klart. Brukte litt mye penger, drakk litt vel mye, var til dels uovervinnelig osv. Mine beste venninner synes ikke jeg er verre enn folk flest. Alle har det slik i perioder sider de. Men psyk. mener altså noen annet.

[Kizza1365380506]

Det gjelder å gi litt fan i gruppa der jeg går. Ikke tenke på hva de andre syns om meg der.

Min sorg er 35 år!!

Den blir borte med tårene og de har jeg mange av når jeg er i gruppa.Usikkerheten kjenner jeg godt der.

Klem håper det går bra med deg!!

Må bare spørre deg. Jeg er blitt en ordentlig sippe det siste halvåret. Bare jeg tenker på noe: koselig, trist, hyggelig osv renner tårene. Tror du jeg har prøvd å undertrykke min sorg. Jeg føler også at jeg skyver unna de jeg er glad i. Har gode relasjoner til de som er i periferien men mine nærmeste vil jeg omtrendt ikke ha noe med å gjøre. Tenker på skilsmisse, vil ikke ringe min søster, gir blaffen i min bror, orker ikke besøke svigermor på sykehjemmet osv. Tror du det kan være grunnen?

Mvh

[xx 63]

Det er ikke godt å si. Min psykolog sa at en i de letteste tilfellene, som min, ikke trengte annet enn en to - tre depresjoner i året til omtrendt samme tid. Jeg hadde i mine hypre tider ikke noe mer alvorlig symptom enn at jeg ikke tenkte klart. Brukte litt mye penger, drakk litt vel mye, var til dels uovervinnelig osv. Mine beste venninner synes ikke jeg er verre enn folk flest. Alle har det slik i perioder sider de. Men psyk. mener altså noen annet.

Har også hatt noen merkelige oppstemte perioder. Kan ikke altid finne en årsak til at jeg skulle føle meg så ovenpå som jeg gjorde da. Men jeg var kjempehyper, klarte alt jeg ville, og det var mye i forhold til at jeg egentlig er en ganske hypoaktiv person.

Skulle ikke forundre meg om jeg kommer inn under kategorien bipolar.

Men det får vel psykologen etterhvert uttale seg om.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er en affektiv lidelse. Alle depresjoner er det.

Affektive lidelser er en fellesbetegnelse på de som svinger begge veier (bipolare) og de som kun svinger nedover i depresjon.

Det er betydelige genetiske faktorer ved depresjon. Derfor vil mange oppleve at de ikke finner gode grunner i sitt miljø som kan forklare depresjonene.

[Orio]

Noe av det samme har jeg opplevd.Jeg har vært sykemeldt ett år idag! Arbeidet bare mer og mer på jobb.."møtte veggen"eller fikk en depresjon til slutt. Har ikke brukt noe slags medikamenter heldigvis. Men har vært så heldig å få begynt i gruppeterapi,helt fantastisk,men slitsomt psykisk.Alt har sammenheng med ting jeg opplevde i barndommen.Var på sykehus 4år gammel en uke alene...Mistet pappa da jeg var 6år gammel og ble skånet for sorgen.Og andre ting som har dukket opp fra minnet.Jeg ser frem til et bedre liv nå!!

Bare et lite spørsmål. Du sier at du heldigvis ikke har gått på medisiner. Hvorfor heldigvis? Medisiner kunne ha hjulpet deg til å bli bedre, til å mestre hverdagen. Kanskje du ikke hadde behøvd å være sykmeldt så lenge. Du kunne jo ha gått i gruppeterapi selv med medisiner. Har du kanskje dårlige erfaringer med medisiner?

[Orio]

Ja, det er en affektiv lidelse. Alle depresjoner er det.

Affektive lidelser er en fellesbetegnelse på de som svinger begge veier (bipolare) og de som kun svinger nedover i depresjon.

Det er betydelige genetiske faktorer ved depresjon. Derfor vil mange oppleve at de ikke finner gode grunner i sitt miljø som kan forklare depresjonene.

Hva slags behandling er da mest effektiv for å hindre nye depresjoner? Vanlige antidepressiva? Psykoterapi? Er så lei av at depresjonen stadig kommer tilbake.

Og en ting til, kan for mye medisiner føre til depresjon?