Ekkel opplevelse i natt

[Gjest radura]

Jeg skulle akkurat til å sovne, da jeg rykket til og følte at jeg ville kveles. Det var som om noe/noen var borti meg over hele kroppen, jeg fekta med armene og kastet meg fra side til side,

til slutt måtte jeg rive av meg t-skjorta og hoppe ut av senga for å få følelsen til å forsvinne.

Og det var ingen drøm, husker alt, og jeg var allerede våken da det skjedde,

noen som har opplevd dette?

Ei sa det kan skyldes jeg var sliten, men det virker rart...

svært ubehagelig hvertfall...

[Gjest Snoopy83]

Når man er trøtt kan fantasien lett ta overhånd.

"Fornuften" din var nok ikke helt våken.

Får håpe det ikke skjer igjen, da =)

[Gjest ekkelt ja]

Jeg opplevde noe som høres ut som akkurat det samme! Men det er kanskje 9 år sida nå. Jeg vet hva det var, og det var ikke hyggelig... men det har med tro å gjøre! Derfor skriver jeg ikke noe mer om det her, med mindre du/dere vil høre hva jeg opplevde. Men da trenger jeg repsons!

[Freya]

Jeg opplevde noe som høres ut som akkurat det samme! Men det er kanskje 9 år sida nå. Jeg vet hva det var, og det var ikke hyggelig... men det har med tro å gjøre! Derfor skriver jeg ikke noe mer om det her, med mindre du/dere vil høre hva jeg opplevde. Men da trenger jeg repsons!

Jeg vil gjerne høre hva du opplevde! *nysgjerrigpetra*

[Akela]

Jeg opplevde noe som høres ut som akkurat det samme! Men det er kanskje 9 år sida nå. Jeg vet hva det var, og det var ikke hyggelig... men det har med tro å gjøre! Derfor skriver jeg ikke noe mer om det her, med mindre du/dere vil høre hva jeg opplevde. Men da trenger jeg repsons!

er også litt nysgjerrig jeg:-)

[Gjest Simiana]

Det er en slags mellomtilstand mellom søvn og våken. Kan oppleves temmelig skummelt. Der fins et navn på det, men jeg husker ikke.

[Gjest ekkelt ja]

Jeg opplevde noe som høres ut som akkurat det samme! Men det er kanskje 9 år sida nå. Jeg vet hva det var, og det var ikke hyggelig... men det har med tro å gjøre! Derfor skriver jeg ikke noe mer om det her, med mindre du/dere vil høre hva jeg opplevde. Men da trenger jeg repsons!

Som sagt, det har med tro å gjøre, og med det mener jeg at hvem som helst kan si at det "bare" var innbildning, "en naturlig søvntilstand" osv. Mens når jeg definerer det som at det har med tro å gjøre, så betyr det at jeg FØR denne hendelsen hadde en overbevsning at disse troselementene eksisterer, og at jeg fremdeles har dem. Opplevelsen er liksom bakt inn i troen da, på en måte.

Altså: dere kan komme til å fnyse og bortforklare det, det er det jeg mener. Men det betyr jo egentlig ingenting hva andre måtte mene, når en sjøl har en overbevisning. Er dere fortsatt nysjerrige? :-0

[Gjest mij]

Søvnparalyse er det noe som heter. Hallusinasjoner mellom søvn og våken tilstand. Oppstår gjerne i perioder der man er stresset eller har mye å tenke på.

Venninna mi får det mye i perioder med angst.

[tiliti]

http://www.soevnforeningen.no/cgi-bin/zoom/publish/showarticle.cgi?id=27

http://www.google.com/search?q=Hypnagoge+hallusinasjoner&sourceid=opera&num=0&ie=utf-8&oe=utf-8

http://www.google.com/search?hl=en&q=s%C3%B8vnparalyse&btnG=Search&lr=lang_no

Selv sliter jeg jevnlig med både søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner. Trodde lenge at det var noe fryktelig farlig på soverommet mitt (det startet i tenårene).

[Gjest M.Angelica]

Det har jeg og opplevd noen ganger. Drømte at noen holdt meg nede og jeg kom meg ikke opp/lød. Så en hånd som tok over munnen min..

Ofte drømmer jeg at jeg vet at jeg drømmer og vil kjempe meg tilbake til våken tilstand. Men jeg klarer ikke åpne øynene, prate eller løfte en muskel. Skikkelig ekkelt!!

[Gjest sol etter regn]

Huff, det hørtes skikkelig ekkelt ut!! Det er nok som de andre sier her, sånt som skjer akkurat i mellom søvn/våken tilstand..

Har ikke opplevd så ille eksempel som du kom med, men flere ganger har jeg blitt utrolig skremt av at jeg har KJENT at noen har dyttet en finger inn i ryggen på meg.. Selv om jeg ligger på rygg, midt i senga.

Selvsagt er ikke dette fysisk mulig, men opplevelsen har vært så uhyggelig livaktig hver gang at jeg fikk hjertebank og det tok lenge før jeg roet meg. Fikk angst for å sovne flere dager etterpå.. :|

[cecily]

Det har jeg og opplevd noen ganger. Drømte at noen holdt meg nede og jeg kom meg ikke opp/lød. Så en hånd som tok over munnen min..

Ofte drømmer jeg at jeg vet at jeg drømmer og vil kjempe meg tilbake til våken tilstand. Men jeg klarer ikke åpne øynene, prate eller løfte en muskel. Skikkelig ekkelt!!

Jeg og. Det er kjempeekkelt å ikke ha kontrollen på kroppen når jeg skal våkne, men ikke helt får det til.

[Freya]

Som sagt, det har med tro å gjøre, og med det mener jeg at hvem som helst kan si at det "bare" var innbildning, "en naturlig søvntilstand" osv. Mens når jeg definerer det som at det har med tro å gjøre, så betyr det at jeg FØR denne hendelsen hadde en overbevsning at disse troselementene eksisterer, og at jeg fremdeles har dem. Opplevelsen er liksom bakt inn i troen da, på en måte.

Altså: dere kan komme til å fnyse og bortforklare det, det er det jeg mener. Men det betyr jo egentlig ingenting hva andre måtte mene, når en sjøl har en overbevisning. Er dere fortsatt nysjerrige? :-0

Ja, men så siii det nå da!

[lalala1365380457]

Ja, men så siii det nå da!

enig med deg, jeg er så nyskjerrig jeg nå =) spørs om vi må smøre oss med tolmodighet til i ettermiddag/kveld..

[Freya]

enig med deg, jeg er så nyskjerrig jeg nå =) spørs om vi må smøre oss med tolmodighet til i ettermiddag/kveld..

Usj, jeg må sikkert vente til i morgen jeg da... Skal på jobb i natt.

[bugge -jenta]

Det har jeg og opplevd noen ganger. Drømte at noen holdt meg nede og jeg kom meg ikke opp/lød. Så en hånd som tok over munnen min..

Ofte drømmer jeg at jeg vet at jeg drømmer og vil kjempe meg tilbake til våken tilstand. Men jeg klarer ikke åpne øynene, prate eller løfte en muskel. Skikkelig ekkelt!!

Det er skikkelig ekkelt, men du kan trene deg til å snakke til deg selv. Si til deg selv at nå er jeg i den tilstanden igjen.Jeg er ikke våken, men føler meg sånn. Det hjelper ikke å prøve å våkne, slapp helt av osv. Ikke fall for fristelsen til å gjøre noe med følelsen av lammelse, bare godta lammelsen. Tenk at du ikke er forsvarløs for i det øyeblikket noen hadde kommet inn hadde du våknet på et blunk. Si alle disse tingene til deg om igjen og ro deg ned.

Avanserte greier; Kognitiv beroligelsesterapi i ikke våken tilstand:)

Det hjelper virkelig, men det trengs litt trening kanskje for å gjøre det.

[bugge -jenta]

Hei!

Akkurat når du skal falle i søvn, kalles den hypnagoge fase. Varer fra 1 til 7 minutter i følge psykologene Jan og Lisbeth Brudal som har skrevet bøker om forskning rundt drømmeverdenen.

I denne fasen slipper vi taket og glir ned i dypere lag, noen vil kanskje si underbevisstheten.Eller kanskje dypere kag kommer opp? Ikke vet jeg.

Der kan det jo være mye rart, og skremmende ting og det er ganske vanlig at folk som har mye angst til daglig for eksempel ofte opplever denne fasen som litt tung å komme "gjennom".Og får nettopp ulike skremmende følelser.

[bugge -jenta]

http://www.soevnforeningen.no/cgi-bin/zoom/publish/showarticle.cgi?id=27

http://www.google.com/search?q=Hypnagoge+hallusinasjoner&sourceid=opera&num=0&ie=utf-8&oe=utf-8

http://www.google.com/search?hl=en&q=s%C3%B8vnparalyse&btnG=Search&lr=lang_no

Selv sliter jeg jevnlig med både søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner. Trodde lenge at det var noe fryktelig farlig på soverommet mitt (det startet i tenårene).

Hei!

Med meg startet det også i tenårene, men det tok hedigvis ikke lang tid før jeg skjønte at jeg ikke var våken. Så nå tenker jeg ikke på det egentlig som hallusinasjoner, men som et slags visuelt drømmestoff. Ofte dreier det seg om at det kommer folk inn i rommet, men jeg klarer ikke å våkne.

At folk tar tak i meg osv. Men jeg er helt rolig nå. Venter til jeg våkner, og vet at selv om det kjennes lenge ut så våkner jeg snart. Plutselig innså jeg at det ikke var noe poeng i å ligge å stresse seg opp i gjennom tanken, og at jeg kunne gjøre det motsatte. Drømmepsykologi interesserer meg, men ikke den mer alternative delen av den, hvis du skjønner hva jeg mener.

[tiliti]

Hei!

Med meg startet det også i tenårene, men det tok hedigvis ikke lang tid før jeg skjønte at jeg ikke var våken. Så nå tenker jeg ikke på det egentlig som hallusinasjoner, men som et slags visuelt drømmestoff. Ofte dreier det seg om at det kommer folk inn i rommet, men jeg klarer ikke å våkne.

At folk tar tak i meg osv. Men jeg er helt rolig nå. Venter til jeg våkner, og vet at selv om det kjennes lenge ut så våkner jeg snart. Plutselig innså jeg at det ikke var noe poeng i å ligge å stresse seg opp i gjennom tanken, og at jeg kunne gjøre det motsatte. Drømmepsykologi interesserer meg, men ikke den mer alternative delen av den, hvis du skjønner hva jeg mener.

Nei samme her - det med drømme-psykologien altså.

Men jeg sliter noe fryktelig med det enda i perioder, for "vettet" kobler ut samtidig. Og det er nesten alltid edderkopper, enda jeg overhodet ikke er redd edderkopper eller noe.

I natt fikk jeg knapt sove før kl 06 fordi jeg stadig så disse ENORME edderkoppene sitte rundt på veggene, på puta osv .. og måtte jo liiiste meg frem for å slå på lyset for å kunne se nærmere på dem/fange dem. Men når jeg har våknet såpass at jeg får på lyset forsvinner de. Våkner og roter rundt i senga etter de edderkoppene, ser dem springe over puta etter at jeg har flyttet meg. Ekkelt. Det er jo aldri noe der.

Fornuften trår desverre ikke inn og forteller meg at så store edderkopper ikke finnes her (om det er av den store typen), eller at jeg ikke kunne sett dem så klart i mørket osv.

Slitsomt.

Utenom edderkopper har jeg hatt både ugler og enorme slanger i senga

Heldigvis er det ikke så ofte jeg opplever søvnparalyse lenger, for det skremte meg nesten fra sans og samling.

[tiliti]

Det er skikkelig ekkelt, men du kan trene deg til å snakke til deg selv. Si til deg selv at nå er jeg i den tilstanden igjen.Jeg er ikke våken, men føler meg sånn. Det hjelper ikke å prøve å våkne, slapp helt av osv. Ikke fall for fristelsen til å gjøre noe med følelsen av lammelse, bare godta lammelsen. Tenk at du ikke er forsvarløs for i det øyeblikket noen hadde kommet inn hadde du våknet på et blunk. Si alle disse tingene til deg om igjen og ro deg ned.

Avanserte greier; Kognitiv beroligelsesterapi i ikke våken tilstand:)

Det hjelper virkelig, men det trengs litt trening kanskje for å gjøre det.

Jeg har klart å ta kontroll over søvn-paralysen, ved å ta det rolig og tvinge meg selv til å bevege meg. Skikkelig slitsomt og nesten umulig - og krever enorm viljestyrke. Men dersom det går så kommer jeg ut av det rimelig kjapt.

Men klarer ikke ta kontroll over hallusinasjonene.