Redd for å bli ordentlig syk, kan noen hjelpe meg....?

[eneleh1365380850]

Hei! Jeg er ei jente på 22år som har problemer. Har gjennom hele oppveksten fått høre at jeg er tjukk og har aldri følt meg i nærheten så bra som venninnene og søskene mine. Fikk alltid høre hvor kjekke brødrene mine var, og alltid når vi var ute med venninner var det ingen gutter som ville prate med meg. Jeg tenker alltid at hvis noe ikke går min vei er det fordi at jeg er for feit. Har alltid vært en aktiv jente, kanskje det bare ikke er meningen at jeg skal være tynn? Har prøvd å sulte meg, men det nytter ikke. Har kastet opp, men det nytter heller ikke for det er en ting jeg hater! Flyttet hjemmenifra for to år siden, og har siden det gått ned 16kg. Veide da 74kg, nå er jeg nede i 58kg, er 163cm høy. Og jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg ikke har gjort noe for å bli sånn. Det å ikke spise mammas mat (fløte, smør, fett og mer fløte) og bruke beina uansett hvor jeg går, i tillegg til dårlig økonomi er grunnen til mitt vekttap. Iløpet av denne perioden har jeg også utviklet endel problemer med magen. Har derfor et sunt kosthold, men ikke så ulikt fra før. Spiser ikke mye godteri i og med at sukker er noe jeg har fått beskjed om å holde meg unna p.g.a magen.

Det jeg vil frem til er at de samme tankene er der fortsatt. Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke har et normalt forhold til mat. Jeg gleder meg nesten alltid til å spise hvis jeg er sulten (hater å spise hvis ikke sultfølelsen er stor nok), men blir kjempe lei meg nesten hver gang etter at jeg er ferdig med å spise. Blir så sint på meg selv!!!!! Hvorfor kan ikke jeg bare slutte å spise? Har alltid hatt utrolig høye krav til meg selv og det irriterer meg grenseløst at jeg ikke får til det jeg ønsker meg mest i hele verden: å bli tynn og komfortabel med kroppen min. Føler meg så mislykket. Men det er vel den lille stemmen i hodet da som advarer meg, for jeg har virkelig ikke lyst til å bli ordentlig syk. Det vil jeg ikke, men er redd for at det er det som kommer til å skje hvis ikke jeg foretar meg noe snart.

Det er utrolig slitsomt å ha det slik. Bare jeg ser en tynn jente en dag er det nok til å ødelegge hele dagen min, og nå som sommeren nærmer seg vet jeg at det kommer til å bli et helvete. Leste mange moteblader før, men for 6mnd siden bestemte jeg meg for å kutte det ut fordi det fikk meg til å føle meg så jævlig. Det er jeg stolt over. Et skritt i riktig retning kanskje...

Er jeg syk?

Tusen takk for hjelpen

Hilsen redd jente

[Gjest rosa73]

For det første: 58 kg og 163 cm er overhodet ikke overvektig! Men det hjelper det kanskje ikke å si, du har vel et bilde i hodet ditt som nok ikke stemmer med virkeligheten.

Synes du skal oppsøke lege og fortelle om ditt spiseproblem. Be om å bli henvist til noen som har kompetanse på området, evt ta selv direkte kontakt med foreninger som jobber med sånt.

Du må ikke bruke mer tid av livet ditt på dette med mat! Mat trenger vi, og den skal nytes! Sannsynligvis er dine problemer med mat et symptom på at du har andre psykiske problemer som ligger i bakgrunnen. Du trenger nok hjelp til å sortere følelsene dine og bli litt mer venn med deg selv.

Lykke til:)

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Synes at du viser god selvinnsikt. Og at du nå er ganske nær idealvekten din, og dette har du klart uten "unormale" slankemetoder. Kanskje har du godt av å bo alene. Du sier ingenting om mosjon. De fleste som er misfornøyde med seg selv blir mye bedre av å være i god fysisk form. Meld deg på treningsgrupper der du har deg gøy, og ikke alle er veldig opptatt av utseende. F.eks Friskis og svettis. Ellers så virker det som noe av misnøyen din henger sammen med personlighet, og det at du så jevnlig har følt at du ikke strekker til. Vil tro at du vil ha god nytte av psykologsamtaler, på det stadiet i livet du nå er.