har vært hjemme fra jobben, legen eller andre

[Gjest Nora33]

Jeg har i lengere tid (1 år's tid)følt meg så uendelig utbrent, trett og sliten, og uten pågangsmot til noe. på mandag orket jeg ikke å gå på jobben, og jeg er hjemme i dag også, jeg ligger bare på sofaen og "slapper av" hele tiden, alt er et ork, dette kan da ikke være normalt for en på 33 år?, jeg vet at hvis jeg ikke drar på jobben i morgen så blir jeg på en måte tvunget til å ta kontakt med legen om dette her, nå har jeg rett og slett nådd en grense, dette går utover familien min også, jeg er stadig irritert og blir fort sint, i perioder vil jeg ikke treffe folk, blir bare liggende inne slik at jeg skal slippe å treffe folk, men så går det på en måte over og jeg kan dra ut på byen, og når jeg da treffer folk så er det bare hyggelig, men så faller jeg tilbake til dette likegyldighets/utbrenthets syndromet igjen.

kan noen gi meg noen tips på hva jeg kan gjøre.

[Gjest Manos]

Heisann

Jeg hadde det som deg i fjor sommer. Hadde nettopp bygget hus..det var et h** på jobben med alt for mye jobb og jeg hadde en ekskjæreste som plaget meg..

Litt etter litt ble jeg mer og mer utbrent...sto på og trodde ikke det var så farlig. Før en dag....skulle ut på kjøkkenet med maten og satte meg istede for ned og gråt. Fikk kommet meg til legen og skjønte dette var ikke bra...vips - sykemeldt fullt i 5 uker og er fremdeles ikke i full jobb.

Snill pike syndromet kalte legen det.

Jeg sov 15 timer døgnet hver natt den første tiden og er enda utslitt..men jeg kan gjøre ting uten å grine.

Stå på og kom deg til legen...

[Knut-Erik Ånensen, Allmennlege]

Til Nora33

Det du beskriver av plager kan beskrive utbrenthet og lett grad av depresjon. Jeg synes du skal oppsøke legen din for en samtale og eventuelt nødvendige undersøkelser og blodprøver.

Da vil dere også kunne diskutere arbeidssituasjon, eventuell sykemelding etc.

[Gjest Nora33]

Til Nora33

Det du beskriver av plager kan beskrive utbrenthet og lett grad av depresjon. Jeg synes du skal oppsøke legen din for en samtale og eventuelt nødvendige undersøkelser og blodprøver.

Da vil dere også kunne diskutere arbeidssituasjon, eventuell sykemelding etc.

Jeg skrev her tidligere i uken at jeg hadde vært hjemme fra jobben pga. at jeg ikke hadde overskudd, ble trett og sliten og har ikke ork til noe, jeg har lenge tengt på å ta kontakt med lege for å få en avklaring på hva jeg bør gjøre med dette, for dette har også gått utover familien min i forb. med det å bli fort sint og hisse seg opp over nesten ingen ting.

Torsdag gikk jeg endelig til det skritt å ringe til legen, når kontordama svarte på telefonen så begynte jeg å gråte, for jeg er så sliten at jeg ikke alltid klarer å holde tårene tilbake, hun snakket litt med meg og så sa hun at legen skulle ringe meg hjemme om en stund, når han hadde snakket litt med meg så avtalte vi at han ville ha en skikkelig undersøkelse og en samtale på hans kontor neste dag, der fikk jeg luftet ut litt av mine problemer, samt at jeg også ble stilt noen kritiske men ikke negative spm. men spm. som måtte få meg til å tenke litt på hvorfor jeg har havnet i den situasjonen jeg nå er i.

Tok endel blodprøver, for å evt.avdekke andre ting, han mente at jeg ikke skåret veldig høyt på en såkalt depresjonstest, men mente at jeg rett og slett "hadde møtt veggen".

han sykemeldte meg i 4 uker i første omgang, så får vi se videre.

Jeg ble absolutt tatt alvorlig, og ble ikke avfeid med "å være dritt lei".

så til dere andre som også gruer for å ta kontakt med legen av frykt for å ikke bli tatt alvorlig, ikke tenk på det, du blir tatt alvorlig, men jeg har lært en ting: være ærlig, og ikke forsøk å late som om f.eks. hjemme/jobb forholdet er OK hvis det ikke er det. husk! en lege er ikke synsk.

foreløpig merker jeg ikke noen bedring, men har lovet min lege at så snart jeg føler at jeg begynner å få litt overskudd igjen å gå turer ute i naturen, og rett og slett bruke den som min medisin, dette er i allefall ikke farlig og forhåpentligvis vil det også hjelpe.

Tusen takk til alle leger og andre her som har vært med på å backe meg opp slik at jeg endelig " turde" å være ærlig

ikke minst for meg selv, men også for legen min.

"fortsatt sliten men ser litt lysere på livet nå"