Økonomi og sikkerhet!

[Gjest Joto]

Jeg lurte på hvilke krav en har til økonomisk støtte og hjelp når en lider av sosial fobi? Sosial angst er blitt et så stort problem for meg at jeg ikke lenger kan arbeide eller gå på skole.

[Gjest en mamma i nord]

Vil tro at det skal være mulig å få rehabiliteringspenger, eventuelt uføretrygd. Dette bør du ta opp med din fastlege.

[soleil]

Spørs litt på alderen din og hvor lenge du har vært syk. Spørs også hva slags bakgrunn du har ift jobb/skole, om du er under behandling og hva slags planer du har.

Rehabiliteringspenger og attføring er vel noe du kan undersøke litt rundt.

Søk på nettet og les litt om hva det er..

Har du ikke rettigheter ift sykepenger/andre ytelser og heller ikke kan jobbe eller studere så kan du ha rett på sosialhjelp.

[Gjest socialfobia]

Kan du beskrive for meg konkret hvordan du har det?

Sliter med det samme selv..Hadde vært greit å vite hvordan andre har det..

[Gjest Joto]

Kan du beskrive for meg konkret hvordan du har det?

Sliter med det samme selv..Hadde vært greit å vite hvordan andre har det..

Det går veldig opp og ned. Noen dager kan jeg føle at livet smiler til meg, andre dager kan alt virke trist og kjipt. Jeg har til nå vært veldig heldig i forhold til jobb, da jeg har mange gode venner som driver egne firmaer ol. Der har jeg fått jobbe, slik at jeg har kunnet betale husleien. Jeg har altid hatt angstproblemer. Siden mine tidlige barne år, men det er nå i voksen alder det virkelig begynner å slite på.

Studier har jeg utsatt i snart ti år fordi jeg hater klasseromsituasjonen. Det å hele tiden være bekymret for at læreren skal spørre deg om noe. Sitte sammen i grupper og arbeide, rett og slett bli oppfattet som dum.. Dette er bare en brøkdel av det jeg syntes er vanskelig.For det meste føler jeg at jeg ikke har noen plass i samfunnet, slik jeg er i dag. Men jeg er motivert for å jobbe med meg selv, men jeg vet ikke helt i hvilken ende jeg skal begynne. Føler meg handlingslammet for det meste.

[Gjest socialfobia]

Det går veldig opp og ned. Noen dager kan jeg føle at livet smiler til meg, andre dager kan alt virke trist og kjipt. Jeg har til nå vært veldig heldig i forhold til jobb, da jeg har mange gode venner som driver egne firmaer ol. Der har jeg fått jobbe, slik at jeg har kunnet betale husleien. Jeg har altid hatt angstproblemer. Siden mine tidlige barne år, men det er nå i voksen alder det virkelig begynner å slite på.

Studier har jeg utsatt i snart ti år fordi jeg hater klasseromsituasjonen. Det å hele tiden være bekymret for at læreren skal spørre deg om noe. Sitte sammen i grupper og arbeide, rett og slett bli oppfattet som dum.. Dette er bare en brøkdel av det jeg syntes er vanskelig.For det meste føler jeg at jeg ikke har noen plass i samfunnet, slik jeg er i dag. Men jeg er motivert for å jobbe med meg selv, men jeg vet ikke helt i hvilken ende jeg skal begynne. Føler meg handlingslammet for det meste.

Hvor gammel er du?

[Gjest J-kid]

Hvor gammel er du?

Jeg er 26 år gammel....Dvs snart 27.

[Gjest socialfobia]

Jeg er 26 år gammel....Dvs snart 27.

Er 24 selv.

Har ikke føt siste tiden innsett at det er angst jeg har. Har liksom vært blind for det selv. Aldri tenkt over det, tenkt i de baner.

Går til psykolog nå. Det hjelper. Vi får se hvordan det går framover.

Har du hatt en bra dag idag da?

[Yoto]

Er 24 selv.

Har ikke føt siste tiden innsett at det er angst jeg har. Har liksom vært blind for det selv. Aldri tenkt over det, tenkt i de baner.

Går til psykolog nå. Det hjelper. Vi får se hvordan det går framover.

Har du hatt en bra dag idag da?

Tja... Ikke veldig bra, men ok. Jeg prøver å overbevise meg selv at alt er som det skal være, og da går det som regel ganske bra. Det skal sies at humøret mitt svinger ganske kraftig fra dag til dag. Noen dager er jeg utadvent og rolig, andre dager har jeg mest lyst til å legge meg inn et sted å håpe på det beste.. Som reglel når jeg føler at jeg har press på meg, eller at noen forventer noe av meg, rømmer jeg inn i TV-verdenen, skrur av tlf og håper at ingen kommer på besøk. I dag er jeg sånn midt i mellom alt det der..

[Gjest socialfobia]

Tja... Ikke veldig bra, men ok. Jeg prøver å overbevise meg selv at alt er som det skal være, og da går det som regel ganske bra. Det skal sies at humøret mitt svinger ganske kraftig fra dag til dag. Noen dager er jeg utadvent og rolig, andre dager har jeg mest lyst til å legge meg inn et sted å håpe på det beste.. Som reglel når jeg føler at jeg har press på meg, eller at noen forventer noe av meg, rømmer jeg inn i TV-verdenen, skrur av tlf og håper at ingen kommer på besøk. I dag er jeg sånn midt i mellom alt det der..

Har den berømmelige uroen i kroppen ikveld..Jeg blir så sliten av det. Noen ganger finner jeg ikke engang svar på hvorfor den kommer. Det plager meg..

Har det sånn selv, slår av tlf og søker ly foran tv'en og håper ingen kommer..Akkurat sånn. Er ikke det sosial angst, så vet faen ikke jeg..Har jo hatt det sånn i årevis..

Nå bor jeg sammen med en venninne, så jeg må presse meg selv til å være sosial. Jeg tror det er bra. Jeg har bare godt av det.

[Yoto]

Har den berømmelige uroen i kroppen ikveld..Jeg blir så sliten av det. Noen ganger finner jeg ikke engang svar på hvorfor den kommer. Det plager meg..

Har det sånn selv, slår av tlf og søker ly foran tv'en og håper ingen kommer..Akkurat sånn. Er ikke det sosial angst, så vet faen ikke jeg..Har jo hatt det sånn i årevis..

Nå bor jeg sammen med en venninne, så jeg må presse meg selv til å være sosial. Jeg tror det er bra. Jeg har bare godt av det.

Helt klart. Man skal være forsiktig med å bure seg inne så fort symptomene melder seg. Tror det er viktig å true seg selv til å være sosial, selvom det er vanskelig til tider. Jeg prøver altid å ta meg selv i nakken hvis jeg finner på unnskyldninger ovenfor meg selv for ikke å ta den turen til byen osv... Har du snakket med hun du bor sammen med om problemet ditt? Det er fint å ha nære venner en kan snakke litt med.. Jenter er flikere enn gutter til å snakke sammen om problemer har jeg forstått..

[Gjest socialfobia]

Helt klart. Man skal være forsiktig med å bure seg inne så fort symptomene melder seg. Tror det er viktig å true seg selv til å være sosial, selvom det er vanskelig til tider. Jeg prøver altid å ta meg selv i nakken hvis jeg finner på unnskyldninger ovenfor meg selv for ikke å ta den turen til byen osv... Har du snakket med hun du bor sammen med om problemet ditt? Det er fint å ha nære venner en kan snakke litt med.. Jenter er flikere enn gutter til å snakke sammen om problemer har jeg forstått..

Ja, har underrettet henne om saken. Men at hun forstår, er en annen sak.

Kan ikke forvente at hun forstår når hun aldri har vært i samme situasjon selv. Hun har det bra med seg selv.

Men hun har en ganske nær slektning som sliter med akkurat samme problemer. Det er igrunn en fordel for meg. For da kanskje forstår hun litt etter å ha prata med ham.