Humørsvingninger og kaos i hodet.

[bareme1365380847]

Jeg er en jente på 17 år. For tiden sliter jeg ganske med at alt i hodet mitt er kaos. Alt hoper seg liksom opp. Jeg går skole og trives egentlig der, men jeg tenker på så mye annet at jeg ikke har greid å konsentrere meg skikelig, har også en del fravær fra skolen fordi jeg plutselig kan våkne om morgenen å føle meg så sliten og utbrendt at jeg ikke orker stå opp. Jeg har en kjæreste som jeg har vert sammen med i 3 år, har også fått veldig god kontakt med moren og stefaren hans. Nå har moren hans fått ganske alvorlig kreft. Det er ganske mye å takle for meg, og jeg vet ikkje helt hva jeg skal gjøre. Jeg å typen min krangler også en del for tiden, jeg kan begynne å gråte nesten uten grunn noen ganger. Men for meg føles det som om verden faller i grus akkurat der og da. Foreldrene mine å typen min sier bare at jeg gråter for å få viljen min, men det er ikke sant, og da føler jeg meg bare enda verre. Jeg kan ligge våken om nettene å tenke på alt mulig, men får ikke orden på tankene mine! Tankene som svirrer rundt i hodet mitt er skolen som ikke går så bra, kjæresten min, mamman hans, dårlig økonomi, at jeg ikke er sosial nok. Får ikke så mye tid til venner, og er ikke alltid helt sikker på hvem jeg kan stole på osv. Har hatt problemer før med at jeg i perioder kan være deprimert, men nå har jeg hatt sånne opp og nedturer ganske lenge, kanskje ca 2 måneder. Har en pappa og en bestefar som har gått på depresiva før pga. ganske hard depresjon, kan dette være arvelig? Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal få orden på tankene mine og hva jeg skal gjøre. Er ganske frusrtert! Mamma sier at jeg har mistet gløden. Jeg kan også bli ganske agresiv når noe går imot meg, det er noe jeg ikke er stolt av! kan du hjelpe meg?hilsen en forvirret meg

[Scarlett_78]

Hei

Det høres ut som du tenker en masse for tiden og at du kanskje burde prate med noen om det. Har dere en rådgiver (pp tjenesten) på skolen din som du kunne snakket med for eksempel...? Avogtil blir ikke ting så fælt om man deler de med noen andre.

Forøvrig kan depresjon være arvelig. I min familie er det mange som har hatt depresjon og jeg har hatt det siden jeg var 13 år.

Håper du kan få hjelp med de tankene og følelsene du sliter med. Ingen vits i år ha det sånn når man er 17 år og skal glede seg over livet.

[bareme1365380847]

Hei

Det høres ut som du tenker en masse for tiden og at du kanskje burde prate med noen om det. Har dere en rådgiver (pp tjenesten) på skolen din som du kunne snakket med for eksempel...? Avogtil blir ikke ting så fælt om man deler de med noen andre.

Forøvrig kan depresjon være arvelig. I min familie er det mange som har hatt depresjon og jeg har hatt det siden jeg var 13 år.

Håper du kan få hjelp med de tankene og følelsene du sliter med. Ingen vits i år ha det sånn når man er 17 år og skal glede seg over livet.

Har desverre ikke en rådgiver el. på skolen min.

Føler heller ikke at jeg kan prata med de nermeste rundt meg, for de er jo involvert i mye av det jeg tenker på.

Føler at typen ikke helt forstår meg, en dag sier han at han gjør det, men en annen dag kan han kalle meg ting å si at han blir dritt lei av hvordan jeg er.

Har jeg planlagt en ting, så kan jeg bli helt fra meg om det kommer små forandringer.

Skulle gjerne snakket med psykolog eller noe, men er ikke det veldig dyrt?

Takk for svaret ditt foresten!

[Gjest en mamma i nord]

Dersom det finnes en helsesøster på skolen din kan hun henvise deg til BUP, eller fastlegen din kan gjøre det. Det koster ikke noe å gå der, men det kan være lang ventetid, avhengig av hvor du bor.

[marlenexxx27]

Har desverre ikke en rådgiver el. på skolen min.

Føler heller ikke at jeg kan prata med de nermeste rundt meg, for de er jo involvert i mye av det jeg tenker på.

Føler at typen ikke helt forstår meg, en dag sier han at han gjør det, men en annen dag kan han kalle meg ting å si at han blir dritt lei av hvordan jeg er.

Har jeg planlagt en ting, så kan jeg bli helt fra meg om det kommer små forandringer.

Skulle gjerne snakket med psykolog eller noe, men er ikke det veldig dyrt?

Takk for svaret ditt foresten!

Det er normalt å ha humørsvigninger og kaos i hodet når man er 17 år. Det trenger ikke bety at du må gå til psykolog. Men du trenger kanskje noen å prate med? Det går an å få timer hos fastlegen for å prate om de tingene du nevner... Så kan kanskje dere finne ut sammen om det er nødvendig å henvise til psykolog (Det er fastlegen som henviser til psykolog uansett).