Angstproblemer som har ført til samlivsproblemer

[Bittelitenja]

Hei,Jeg har slitt med angst i over 5 år nå, men det har virkelig toppet seg opp det siste året. Jeg flyttet til utlandet for ett år siden, kjenner ingen, fikk en dårlig jobb, liten omgangskrets o.lAngsten kom tilbake med stormeffekt. Det er vanskelig å forklare, men i dag kan jeg ikke forstå min egen oppførsel og tanker for ett år siden. Jeg var totalt paranoid om alt, tok alltid det verste fra alle og var så usikker på min egen fortid (seksuell mishandling i 5 år fra 9 år gammel til 13 år) at jeg ikke klarte å skille mellom sannhet og løgner lengre.For meg føltes det som om at jeg hadde falt ned i en mørk verden hvor jeg ikke lengre kunne skille noe fra hverandre.Legen min gav meg Citalopram (20mg) og jeg fikk noen samtaletimer. Disse trakk jeg meg senere fra fordi jeg følte at de ikke fungerte for meg med tanke på språkproblemer.Citalopram (tror den kalles Cipramil i Norge) gav meg noen meget ubehagelige bivirkninger, spesielt når jeg prøvde å kutte ned. Om jeg gikk over én dag uten å ta medisinen ville jeg bli kvalm, dessorientert, svimmel og føle meg klaustrofibisk i alle rom.Etterhvert som jeg gikk over til 10mg annenhver dag fikk jeg større og større problemer. Vekten min gikk opp (gikk opp 20 kg på to måneder) samtidig som selvtilliten min gikk nedover. Jeg kunne våkne om natten og hyperventilere, gispe etter luft og føle at det ikke var noe håp i verden. Dette varte i flere timer, eller til jeg hadde tatt medisinen.Jeg følte at medisin ikke var løsningen for meg (jeg liker ikke piller, føler at det er farlig for kroppen min) så jeg gikk fullstendig av Citalopram forrige uke.Men siden den gang har jeg hatt tre panikkanfall. Jeg får ikke sove, mangler matlyst og vilje til å stå opp om morgenen.Jeg kan også nevne at jeg har hatt tre spontanaborter, stadige urinveisinfeksjoner som har blitt behandlet med antibiotika (i over ett år tok jeg rundt 30 piller annenhver måned) som igjen har fullstendig slått ut immunforsvaret mitt.Jeg ønsker ikke å gå i terapi, og det er vanskelig for meg å forklare for legen min hva som er problemet. Men alt dette har satt mitt forhold til samboer på en virkelig prøve. Han har en mening om min mentaletilstand som jeg mener er urettferdig. Han forstår ikke angst og forstår ikke hvordan noen ikke kan huske konkrete detailjer om overgrep, eller hvordan man kan bli forvirret på den måten.Jeg er redd for at om jeg ikke finner en ny type medisin med færre bivirkninger er det slutten på mitt forhold. Og jeg tror jeg kan trenge en medisin for å få vekten min ned igjen slik at jeg kan få tilbake selvtilliten min.Håper du har noen svar til meg.

[Gjest Magna]

Jeg tror ikke du kan forvente at din samboer skal forstå dine psykiske problemer fullt ut.

Det er rett og slett for mye å kreve for folk som ikke har noe erfaring med det. Rett og slett for komplisert og sammen satt. Jeg sier dette av egen erfaring i forhold til psykiske problemer..

Når det gjelder dine problemer burde du ha fast terapi over tid. Tre aborter i seg selv er en smertefull opplevelse både psykisk og fysisk.

Du har også overgrepserfaring. En behøver ikke å være fagperson for å forstå at du med dine overgrepserfaringer sliter i ett parforhold.

En psykiater burde kunne hjelpe deg med medisinering. (Vanlige allmennleger har jeg mistet troen på ift. medisinering, men det er er min greie.)