Tror ikke jeg er helt normal..

[Gjest j20 og en aning frustrert]

Det er noe jeg ofte tenker på, og det slo meg nok en gang i dag. Etter en slitsom første halvdel av eksamensperioden bestemte jeg meg for å dra på shopping, alene, uten at jeg klager over det. Jeg gjør nemlig alltid ting alene og trives godt med det. Det første jeg la merke til da jeg kom til byen, var hvor mange fnisete, klengete jenter som var der. Kjente at det nesten var grunn nok til å snu og ta bussen hjem igjen. Ikke opfør deg som en gammel kjerring, tenket jeg, og "mannet" meg opp og gikk med hevet hode inn på nærmeste kjøpesenter. Og da skjeddet det som alltid skjer.. Jeg forsvinner inn i en slags boble, i en verden for meg selv, hvor jeg legger merke til hva alle gjør, og jeg kan nesten forutsi hva folk kommer til å gjøre. Jeg går ikke rundt og tror jeg er synsk altså, men det kan virke som om alle følger et bestemt mønster. Det slår meg uansett hvor jeg går. Vi er som saueflokker hele gjengen. Alle gjør det samme. Huff, dette er vanskelig å forklare... Tror ikke jeg skal dra den tankerekka noe lenger. Innlegget blir langt nok som det er.

En annen ting er at det føles som om at jeg ikke kan føre en normal samtale med folk som er rundt min alder. Hvis jeg skulle komme i snakk med f.eks hun ene jeg bor sammen med så svirrer det alltid i bakhodet mitt at

bare vent du vennen, til du er like "gammel" som meg, da skal du få se hva det virkelig dreier seg om. Men fillern, hun er jo bare et år yngre enn meg. Samtidig synes jeg ikke det er så rart at jeg tenker slik, det eneste som blir sagt er jo hva hun skal gjøre til helga eller hva som ble sagt og gjort sist helg. Det er ikke slik at jeg ikke klarer å sette meg inn i et annet menneskes interesser og tanker. Fakisk tror jeg jeg er ganske flink til det.Og mennesker rundt meg har en tendens til å ta kontakt med meg hvis de har noe på hjertet eller hvis de vil ha hjelp med noe. Nå forsvant visst poenget mitt en aning.. Men altså, jeg rakker ikke ned på noen som helst. Faktisk er jeg litt misunnelig på mennesker som tar livet med fullstendig ro.At de kan gå ut og kose seg med venner og leve i nuet.

Jeg har alltid vært så jævli ordentlig, tar alltid hensyn, først de andre så meg, har alltid kledd meg pent, hjulpet de gamle over veien, spist sunt, aldri sagt et stygt ord til min mor... Det er litt slitsomt.. Men det er det "naturlige" for meg.. Åh, så deilig det hadde vært å kunne slappe av litt! Men samtidig trives jeg godt med slik jeg har det nå.

Men spørsmålet mitt er da: høres ikke dette rart ut? At en 20-åring tenker slik? Føler meg litt skrullete... Er visst litt vanskelig å sette ord på tanker som svirrer rundt i hodet. Det fant jeg ut nå.. Men takk for at du tok deg tid til å lese hele!

[Gjest girl25]

Tror du har godt av å slippe deg løs litt og ikke være så pliktoppfyllende!

Du skriver at du er ordentlig og kler deg fint osv...Kanskje du anstrenger deg for mye for at du skal være "den snille jenta."

Slepp deg løs og lev livet her og nå!

Lykke til:)

[nynne]

Flott å ha en datter som deg. Garantert. Men du er ikke litt _vel_ ordentlig da? Slipp deg litt løs. Unn deg litt galskap i hverdagen. Det betyr jo ikke at du gir slipp på de viktige tingene i livet eller at du slutter å gjøre lekser eller være snill mot mamsen for dét.

Du høres grei og fornuftig ut syns jeg, men med høye krav til deg selv? Slapp av. Vær litt barnslig og spontan!

Er mitt "råd" da.....

[Gjest tjohooo]

Du må være klar over at mange ikke er så umodne som de utgir seg for å være.

For mange er det viktigere å passe inn enn å være så veldig selvstendig..det betyr ikke at de ikke føler som deg.

[Gjest begonia]

Du er normal! Var slik selv som ung.

Men du må bestemme deg for om du er sterkt nok til å leve livet helt slik du vil, eller om du er avhengig av selskap fra andre jenter.

Ved et første må du bare drite i hva andre mener. Kanskje finenr du etterhvert noen som er som deg. Ved det andre må du prøve å være litt mer som de andre, for å passe inn. Vær litt apekatt. Det er slik mennesker er.

Jeg var ikke sterk nok og tok sistnevnte versjon. Men det tok noen tiår. Jeg strittet i mot. Synes mange damer var tåpelige. Nå lever jeg veldig bra med disse 'tåpelige' venninnene. Tar det gode med det vonde. De er egentlig helt fine mennesker. Bare ikke helt som meg inni. Jeg har faktisk lært mye av dem. Og de læer litt av meg om mer alvorlige ting. Men de har gjort meg godt. Jeg har blitt mindre alvorlig. Og det er jeg glad for.

[Gjest j20 og en aning frustrert]

Tror du har godt av å slippe deg løs litt og ikke være så pliktoppfyllende!

Du skriver at du er ordentlig og kler deg fint osv...Kanskje du anstrenger deg for mye for at du skal være "den snille jenta."

Slepp deg løs og lev livet her og nå!

Lykke til:)

Trodde dere skulle si at jeg var helt på jordet nå ja...Men takk for seriøse og oppmuntrnde svar. Å være litt annerledes er kanskje ikke så ille likevel. Men det skal sies at jeg tenker svært lite på hva andre synes om meg. Jeg liker å tro det i allefall. Kanskje det er bare noe jeg innbiller meg? Har fått noe å tenke på nå ja...

[Gjest j20 og en aning frustrert]

Tror du har godt av å slippe deg løs litt og ikke være så pliktoppfyllende!

Du skriver at du er ordentlig og kler deg fint osv...Kanskje du anstrenger deg for mye for at du skal være "den snille jenta."

Slepp deg løs og lev livet her og nå!

Lykke til:)

Trodde dere skulle si at jeg var helt på jordet nå ja...Men takk for seriøse og oppmuntrnde svar. Å være litt annerledes er kanskje ikke så ille likevel. Men det skal sies at jeg tenker svært lite på hva andre synes om meg. Jeg liker å tro det i allefall. Kanskje det er bare noe jeg innbiller meg? Har fått noe å tenke på nå ja...