Jeg lever ikke....

[stillheten]

Er for tiden desperat. Vet jeg er deprimert men ikke mer enn at jeg er her. Føler jeg ikke lever, bare eksisterer. Gjør de ting jeg MÅ gjøre men ikke noe mer. Prøver og være ute men det gir meg ingen ting. Ungene ler og har det gøy, men det bryr meg ikke. Jeg vil ikke mer men klarer ikke få gjort noe med det.

Tenker hele tiden på en utvei men jeg er for feig, og det plager meg. Hvor er livet og de gode opplevelsene. Jeg kommer ikke ut at dette. Er bare trist og lei.

Følte bare jeg måtte få skrevet ned noen tanker. Har du råd så skriv

[Gjest koma]

Kjære stillheten.

Du er ikke feig, men kjempetøff som kommer deg gjennom dagene. Tenk på ungene dine. Bare det at du er der betyr ekstremt mye for dem.

Prøv å finne en liten positiv ting hver dag, kanskje du kan skrive det ned til og med? For det finnes alltid små lysglimt i alt det mørke. Hvis vi fokuserer på disse lyspunktene,da kan de blusse opp.

Jeg skulle ønske at jeg hadde noen mirakuløse trøstens ord til deg...Men alt jeg kan si er at jeg tror du klarer dette. Det er viktig at du ikke holder alt det vonde inni deg, bare, men prater med noen du stoler på. Dol er jo også perfekt for "tankedumping":)

*Styrkende tanker til deg*

[Motiva]

Kjære stillheten

Jeg føler med deg, vet så godt hvordan det er å ha det slik du har det nå. Dessverre har jeg ingen mirakuløse råd til deg, bare dette banale: HOLD UT! Ting vil ikke føles så håpløse for bestandig. Humøret ditt kommer til å bli lettere, men inntil det blir det synes jeg at du skal være litt snill med deg selv.

Prøv å gjør noe positivt sammen med barna og be om hjelp hvis du føler at de må skjermes mot humøret ditt. Og, selv om det er vanskelig, så må du prøve å ikke bebreide deg selv. Vær heller stolt for at du holder ut!!!

Klem, (hvis du vil ha)

[Gjest Magna]

Kjære stillheten.

Du er ikke feig, men kjempetøff som kommer deg gjennom dagene. Tenk på ungene dine. Bare det at du er der betyr ekstremt mye for dem.

Prøv å finne en liten positiv ting hver dag, kanskje du kan skrive det ned til og med? For det finnes alltid små lysglimt i alt det mørke. Hvis vi fokuserer på disse lyspunktene,da kan de blusse opp.

Jeg skulle ønske at jeg hadde noen mirakuløse trøstens ord til deg...Men alt jeg kan si er at jeg tror du klarer dette. Det er viktig at du ikke holder alt det vonde inni deg, bare, men prater med noen du stoler på. Dol er jo også perfekt for "tankedumping":)

*Styrkende tanker til deg*

Hei.

Det er så mange som har har det, eller har hatt det som deg her på forum. Jeg er en av dem.

Det er så vondt å lese ordene dine for de minner meg om den vonde tiden min.

Men jeg synes det er godt å lese dem også, og kjenne på at nå prøver psykologen min å få meg til å mestre livet mitt og psyken min alene.

Når en er i en situasjon som din, i mørke, så kjennes det ut som mørket er kommet for å bli, men med riktig behandling og hjelp så stemmer ikke det.

Da jeg var aller dårligst var det bare ungene mine som var viktige for meg.

Og halmstå som en mail fra en god venn som forsto...og som var det hele tiden...det var helt uvurdelig. Og psykologen min da.........

Har du psykologisk hjelp? Godt at du skriver her forresten! )

[Gjest koma]

Hei.

Det er så mange som har har det, eller har hatt det som deg her på forum. Jeg er en av dem.

Det er så vondt å lese ordene dine for de minner meg om den vonde tiden min.

Men jeg synes det er godt å lese dem også, og kjenne på at nå prøver psykologen min å få meg til å mestre livet mitt og psyken min alene.

Når en er i en situasjon som din, i mørke, så kjennes det ut som mørket er kommet for å bli, men med riktig behandling og hjelp så stemmer ikke det.

Da jeg var aller dårligst var det bare ungene mine som var viktige for meg.

Og halmstå som en mail fra en god venn som forsto...og som var det hele tiden...det var helt uvurdelig. Og psykologen min da.........

Har du psykologisk hjelp? Godt at du skriver her forresten! )

Hei Magna.

Tror svaret ditt havnet litt feil, det skulle vel til stillheten?

[stillheten]

Hei.

Det er så mange som har har det, eller har hatt det som deg her på forum. Jeg er en av dem.

Det er så vondt å lese ordene dine for de minner meg om den vonde tiden min.

Men jeg synes det er godt å lese dem også, og kjenne på at nå prøver psykologen min å få meg til å mestre livet mitt og psyken min alene.

Når en er i en situasjon som din, i mørke, så kjennes det ut som mørket er kommet for å bli, men med riktig behandling og hjelp så stemmer ikke det.

Da jeg var aller dårligst var det bare ungene mine som var viktige for meg.

Og halmstå som en mail fra en god venn som forsto...og som var det hele tiden...det var helt uvurdelig. Og psykologen min da.........

Har du psykologisk hjelp? Godt at du skriver her forresten! )

Finner noe trøst i dine ord, men alt er så svart, og det ser ikke ut som det blir bedre. Går til samtale hos psykiatrisk sykepleier en gang i uka. Men til svartere det blir og til flere gale tanker jeg har til tausere blir jeg, og ønsker ikke fortelle noen ting. Har god kontakt med henne men det bare blir slik.

Dagen går og jeg tenker bare på piller og om hvordan skaffe dem. Vet dette er feil og nå er det bare tanker, men tenk om det skulle bli noe annet. Er redd meg selv grunnet tidligere episoder.

Ny dag i morgen med samtale, så får vi se hva den bringer

[Gjest Melancholy]

Finner noe trøst i dine ord, men alt er så svart, og det ser ikke ut som det blir bedre. Går til samtale hos psykiatrisk sykepleier en gang i uka. Men til svartere det blir og til flere gale tanker jeg har til tausere blir jeg, og ønsker ikke fortelle noen ting. Har god kontakt med henne men det bare blir slik.

Dagen går og jeg tenker bare på piller og om hvordan skaffe dem. Vet dette er feil og nå er det bare tanker, men tenk om det skulle bli noe annet. Er redd meg selv grunnet tidligere episoder.

Ny dag i morgen med samtale, så får vi se hva den bringer

Hei

Har gått med disse tankene selv i mange år, men nå har jeg fått medisiner som fungerer. Bruker du AD?

[Gjest Tussi-jente21]

Kjære stillheten

Jeg føler med deg, vet så godt hvordan det er å ha det slik du har det nå. Dessverre har jeg ingen mirakuløse råd til deg, bare dette banale: HOLD UT! Ting vil ikke føles så håpløse for bestandig. Humøret ditt kommer til å bli lettere, men inntil det blir det synes jeg at du skal være litt snill med deg selv.

Prøv å gjør noe positivt sammen med barna og be om hjelp hvis du føler at de må skjermes mot humøret ditt. Og, selv om det er vanskelig, så må du prøve å ikke bebreide deg selv. Vær heller stolt for at du holder ut!!!

Klem, (hvis du vil ha)

Jeg føler virkelig med deg STILLHETEN. Har det på akkurat samme måten selv for tiden. Deprimert, selvmordstanker og -lyster. Går rundt i en mørk tunnel, og bare ekristerer.....lever ikke. Er bare til.

Vet ikke hvordan jeg skal komme utav dette smertehelvete (for å si det mildt).

Lykke til med jobbinga utav det.Dette klarer vi, vettu :-D Vi håper iallefall på det.

[stillheten]

Hei

Har gått med disse tankene selv i mange år, men nå har jeg fått medisiner som fungerer. Bruker du AD?

Gikk på det for inntill 3 uker siden da overlegen mente jeg skulle slutte for og eventuelt se virkningen. Trodde jeg hadde fått en forgiftning.

Syntes det går greit, og at tankene er like tunge med som uten.

Kan jeg spørre hva du går på og du syntes hjelper?

[Gjest Melancholy]

Gikk på det for inntill 3 uker siden da overlegen mente jeg skulle slutte for og eventuelt se virkningen. Trodde jeg hadde fått en forgiftning.

Syntes det går greit, og at tankene er like tunge med som uten.

Kan jeg spørre hva du går på og du syntes hjelper?

Jeg går på et uregistrert preparat som heter Nardil. Det tok en god del tid før det fungerte, men ved siste opptrapping merket jeg stor forskjell. Ved neste opptrapping som er maxdose regner jeg med at ting stabiliserer seg veldig godt.

Nardil kan være litt trøblete å få, fordi de gjerne vil prøve det meste av annet før de gir pasienter dette. Det omtales etter hva jeg har forstått som omtrent siste utvei når ikke noe annet har fungert.

Det må skrives ut av en overlege/psykiater som tilhører en DPS eller psykiatrisk sykehus tror jeg. Det må søkes til Legemiddelverket for import og bruk, dette går gjennom papirer som fylles ut av lege og sendes apoteket. Hvis man ønsker blå resept, noe jeg regner med at de fleste ønsker, må legen også søke Rikstrygdeverket så man får det på blå resept. En 20 dagers porsjon med 100 tabletter for dosen jeg har i dag koster 659 kroner. Søknad til Legemiddelverket og Rikstrygdeverket blir omtrent alltid innvilget. Søknaden til Legemiddelverket kan ta opp til to uker, for min del tok det kun et par dager. Søknaden til Rikstrygdeverket kan ta opp til to måneder, men når den først er innvilget får man tilbake penger for alle utleggene man har hatt bare man passer på å få kvitteringer ved hvert kjøp. For min del har søknaden til Rikstrygdeverket tatt noe lang tid, men jeg regner med at den er rett rundt hjørnet.

Innvilgede søknader til begge instanser er gyldige i ett år, men jeg regner med at søknad for videre behandling vil gå fortere siden man allerede er inne i systemet.

Ved begynnelsen av bruken hadde jeg en litt bivirkninger som gikk ganske fort over. Er glad for at jeg hadde den første uken som påskeferie.

Tar forresten ca. tre uker før man kan forvente virking. For min del måtte jeg trappe opp én gang før noe skjedde. Gleder meg til å se hva neste opptrapping bringer.

Sender ønsker om god psykisk helse til deg, og lykke til om min tekst kanskje får deg til å vurdere Nardil som et alternativ. :-)

(Beklager langt innlegg, men jeg har store problemer med å stoppe skriving for tiden på grunn av økt energi. He he.)