Han prioriterer meg ned

[Gjest lei meg nå ja]

Jeg hadde en kjempekrangel med kjæresten over telefonen i går kveld.

Det startet med at han sa han hadde det travelt (han var på jobb-han jobber hjemmefra i et par uker av gangen og har fri i tilsvarende lang tid) og ikke hadde tid til å snakke med meg akkurat nå. Greit nok, det forstod jeg godt, men så startet "krigen":

Jeg sa at det var jo ingen grunn til at jeg ringer til ham/sender ham så mange sms'er (han synes vi skal "snakke" sammen hver dag) når han allikevel ikke hører telefonen når jeg ringer, eller jeg forstyrrer fordi han har det travelt.

Så jeg foreslo at fra nå av kunne han sende en sms eller ringe når han hadde tid, så jeg slapp å forstyrre ham. Da kom talen om at det var irriterende at jeg trodde jeg alltid forstyrret.

Det endte med en krangel om både det ene og det annet, og han sa til sist at jeg ikke er den i livet hans han prioriterer først. Jobben osv. er viktigere for ham.

Jeg spurte deretter (via sms) om han ikke elsket meg lenger. Han svarte først i dag morges da han ikke var sur lenger: jo selvsagt gjorde han det, og han gledet seg i å se meg i morgen.

Hva sier jeg til sånn? Jeg har krevet en uforebeholden unnskyldning for alt det stygge han sa, og at han trekker tilbake det med at jeg er siste prioritet (man kan jo si så mye når man er sur), hvis ikke kan han bare glemme å se meg igjen. Men han har ikke nevnt det, bare later som ingenting. Jeg kjenner ham, og vet at så angrer han ikke på det han sa.

Noen råd? Jeg er så fortvilet. Jeg kan aldri leve med å være andre, tredje eller fjerde prioritet i livet hans. Jeg føler meg som et tidsfordriv når han ikke har annet å gjøre. Han kommer hjem i morgen, og jeg vet fortsatt ikke om jeg skal pakke baggen min og dra til foreldrene mine og bli der.

[Gjest lei meg nå ja]

Nå har jeg fått en sms av ham, og han later som ingenting har skjedd. Ingen unnskyldning der i gården.

[Gjest copper]

Til lei meg nå ja.

Hvis du ikke kan leve med å ikke være viktigst i hans liv, ja da burde du kanskje gå fra ham?? Klart han har det travelt på jobb, men det er ikke dermed sagt at han ikke elsker deg likevel.

Jeg er sammen med en mann. Både jeg og ham har viktigere ting i livet enn hverandre, om du skjønner, men det betyr ikke at jeg kunne tenke meg å være ham for uten - og omvendt. For meg sier det bare at vi er to ressurssterke, oppegående mennesker ( nei, jeg sier ikke at du ikke er ressurs sterk eller oppegående ) som ikke er avhengige av andre for å være lykkelige! Jeg klarer meg utmerket alene, og det gjør han også, det er jeg sikker på!!

Slik synes jeg det er greit å ha det for å være helt ærlig.

[flisa]

Til lei meg nå ja.

Hvis du ikke kan leve med å ikke være viktigst i hans liv, ja da burde du kanskje gå fra ham?? Klart han har det travelt på jobb, men det er ikke dermed sagt at han ikke elsker deg likevel.

Jeg er sammen med en mann. Både jeg og ham har viktigere ting i livet enn hverandre, om du skjønner, men det betyr ikke at jeg kunne tenke meg å være ham for uten - og omvendt. For meg sier det bare at vi er to ressurssterke, oppegående mennesker ( nei, jeg sier ikke at du ikke er ressurs sterk eller oppegående ) som ikke er avhengige av andre for å være lykkelige! Jeg klarer meg utmerket alene, og det gjør han også, det er jeg sikker på!!

Slik synes jeg det er greit å ha det for å være helt ærlig.

Jeg har ikkeno i livet mitt som er viktigere enn familien min . men jobben må likevel gjøres skal man få penger til å klare seg. Hadde noe skjedd med de jeg var glad i hadde jeg sluppet det jeg hadde ihendene uansett hvor viktig det var på jobb. De kommer ALLTID først.

[Gjest mij]

Nå har jeg fått en sms av ham, og han later som ingenting har skjedd. Ingen unnskyldning der i gården.

Har du gjort det klart for ham at du er lei deg? Og at du ikke er interessert i å være 2. prioritet?

Kanskje det er like greit at du reiser bort for en stund, så dere (han) får føle på hvilke følelser dere egentlig har for hverandre? En liten pause for å finne ut hva dere (han) vil?

Jeg ville også blitt vanvittig såret av en slik kommentar, og ville aldri latt det passere uten å diskutere det skikkelig.

Men... Han var kanskje stressa og mente at du ikke var 1. prioritet akkurat _da_? Ikke i livet hans generlt, altså?

Man kan tross alt si mye rart når man er stressa, og vi jenter tenker og analyserer ofte mer enn godt er.

[Gjest lei meg nå ja]

Til lei meg nå ja.

Hvis du ikke kan leve med å ikke være viktigst i hans liv, ja da burde du kanskje gå fra ham?? Klart han har det travelt på jobb, men det er ikke dermed sagt at han ikke elsker deg likevel.

Jeg er sammen med en mann. Både jeg og ham har viktigere ting i livet enn hverandre, om du skjønner, men det betyr ikke at jeg kunne tenke meg å være ham for uten - og omvendt. For meg sier det bare at vi er to ressurssterke, oppegående mennesker ( nei, jeg sier ikke at du ikke er ressurs sterk eller oppegående ) som ikke er avhengige av andre for å være lykkelige! Jeg klarer meg utmerket alene, og det gjør han også, det er jeg sikker på!!

Slik synes jeg det er greit å ha det for å være helt ærlig.

Jobben min er også viktig for meg (jeg kunne ikke forestille meg et liv uten), men ikke viktigere enn ham. Hvis jeg ikke har sett ham på to uker og får tilbud om at jobbe overtid akkurat den dagen vi kan være sammen, sier jeg nei.

Hvis partneren din f.eks. ble syk og trengte pleie i noen år for å kunne bli frisk, ville du gå fra ham fordi jobben er viktigere?

[Gjest lei meg nå ja]

Har du gjort det klart for ham at du er lei deg? Og at du ikke er interessert i å være 2. prioritet?

Kanskje det er like greit at du reiser bort for en stund, så dere (han) får føle på hvilke følelser dere egentlig har for hverandre? En liten pause for å finne ut hva dere (han) vil?

Jeg ville også blitt vanvittig såret av en slik kommentar, og ville aldri latt det passere uten å diskutere det skikkelig.

Men... Han var kanskje stressa og mente at du ikke var 1. prioritet akkurat _da_? Ikke i livet hans generlt, altså?

Man kan tross alt si mye rart når man er stressa, og vi jenter tenker og analyserer ofte mer enn godt er.

Ja, jeg har sagt tydelig fra at jeg er såret. Han jobber hjemmefra (på en institusjon for kriminelle ungdom) og er der hele tiden i to uker av gangen, så vi har ikke sett hverandre på en stund nå. Jeg kommer også til å be om en skikkelig snakk om det i morgen når han kommer hjem.

Det var ganske tydelig og direkte det han sa.

[Gjest copper]

Jobben min er også viktig for meg (jeg kunne ikke forestille meg et liv uten), men ikke viktigere enn ham. Hvis jeg ikke har sett ham på to uker og får tilbud om at jobbe overtid akkurat den dagen vi kan være sammen, sier jeg nei.

Hvis partneren din f.eks. ble syk og trengte pleie i noen år for å kunne bli frisk, ville du gå fra ham fordi jobben er viktigere?

Lei meg nå!

Var det meg du spurte om jeg ville forlate en pleietrengende mann til fordel for jobb? I så fall, nei!! Man slår ikke en som allerede ligger nede som det heter.