Hva betyr dette?

[Gjest Smarte-Petter]

Om en aldri blir enig i hva som er sant, det være seg tanker om andre mennesker, eller politiske ideologier, men tviler på alt?

Om mange teorier høres like plausible ut?

Det heter vel ambivalens, men hva kan det si om deg selv?

Om dette er hemmende for deg sosialt, kan det være snakk om en personlighetsforstyrrelse da?

[Gjest tjohooo]

Det med tanker om andre mennesker er vel abivalens, men det å vurdere forskjellige politiske ideologier uten å bli helt enig med noen av dem, er vel ikke særlig sykt? Jeg er ihvertfall enig i noe og uenig i noe, og er usikker på hva som er det beste, selv om det ikke er noe jeg grubler på til daglig akkurat

Men hvis du prøver å vente med å gruble på slike ting til du er bedre tilpasset, kan det jo være at du kommer på noe smart

[Gjest Smarte-Petter]

Det med tanker om andre mennesker er vel abivalens, men det å vurdere forskjellige politiske ideologier uten å bli helt enig med noen av dem, er vel ikke særlig sykt? Jeg er ihvertfall enig i noe og uenig i noe, og er usikker på hva som er det beste, selv om det ikke er noe jeg grubler på til daglig akkurat

Men hvis du prøver å vente med å gruble på slike ting til du er bedre tilpasset, kan det jo være at du kommer på noe smart

Ja, men om en aldri blir enig med selg selv i enkeltsaker engang, tenkte jeg på da

Jeg trodde ambivalens ble brukt for alle "dobbeltsyn/dobbeltfølelser", enten det gjaldt andre mennesker eller enkle ting som hotel cæsar, jeg!

Og det er det jeg lurer på hva betyr; at du har et ambivalent forhold til ALT.

[Gjest tjohooo]

Ja, men om en aldri blir enig med selg selv i enkeltsaker engang, tenkte jeg på da

Jeg trodde ambivalens ble brukt for alle "dobbeltsyn/dobbeltfølelser", enten det gjaldt andre mennesker eller enkle ting som hotel cæsar, jeg!

Og det er det jeg lurer på hva betyr; at du har et ambivalent forhold til ALT.

Ok. Det går nok under ambivalens ja.

Men det er fremdeles ikke noe mål i seg selv å finne ut hva det er, så lenge man ikke har tenkt å gjøre noe med det

[Gjest Smarte-Petter]

Ok. Det går nok under ambivalens ja.

Men det er fremdeles ikke noe mål i seg selv å finne ut hva det er, så lenge man ikke har tenkt å gjøre noe med det

Vel; om man har tenkt å gjøre noe med det da hva kan årsakene være?

Eller for å tenke litt banalt; hvilke diagnoser er mulige?

[Gjest tjohooo]

Ok. Det går nok under ambivalens ja.

Men det er fremdeles ikke noe mål i seg selv å finne ut hva det er, så lenge man ikke har tenkt å gjøre noe med det

Nok en knotete formulering fra meg, denne gangen delvis pga at jeg ikke leste det andre du skrev helt nøyaktig, men forhåpentligvis forstod du

[Gjest tjohooo]

Vel; om man har tenkt å gjøre noe med det da hva kan årsakene være?

Eller for å tenke litt banalt; hvilke diagnoser er mulige?

Tror ikke det er hensiktsmessig å henge seg opp i hvilken bås det passer under. Særlig ikke hvis man har behandlingstrengende psykiske problemer og ikke har tenkt å få hjelp for det.

Men greit.. Mer eller mindre konstant A. er jo noe som gjerne assosieres emosjonell ustabil pf. Og, som du sikkert vet, er ikke ett punkt alene nok til å få en slik diagnose, og, som jeg har gjentatt noen ganger, er det ikke hensiktsmessig å lete rundt etter diagnoser, særlig ikke med tanke på å skulle intellektualisere og som mål å "kurere seg selv".

[Gjest Smarte-Petter]

Tror ikke det er hensiktsmessig å henge seg opp i hvilken bås det passer under. Særlig ikke hvis man har behandlingstrengende psykiske problemer og ikke har tenkt å få hjelp for det.

Men greit.. Mer eller mindre konstant A. er jo noe som gjerne assosieres emosjonell ustabil pf. Og, som du sikkert vet, er ikke ett punkt alene nok til å få en slik diagnose, og, som jeg har gjentatt noen ganger, er det ikke hensiktsmessig å lete rundt etter diagnoser, særlig ikke med tanke på å skulle intellektualisere og som mål å "kurere seg selv".

Jeg ville aldri gått for emosjonell ustabil. Jeg hadde håpet at dette var noe man fant igjen i f.eks. unnvikende personlighet.

For den passer ganske godt til meg, syns jeg. Men den dekker jo ikke alt.

Du har kanskje rett i at det ikke er gunstig å ha denne diagnosen hengende over hodet ditt, blokkerende for ditt klarsyn, men det er jo fryktelig spennende å finne ut mer om seg selv, spesielt når en er slik at en opplever denne ambivalensen da, og aldri føler seg sikker på hva man er.

[Gjest tjohooo]

Jeg ville aldri gått for emosjonell ustabil. Jeg hadde håpet at dette var noe man fant igjen i f.eks. unnvikende personlighet.

For den passer ganske godt til meg, syns jeg. Men den dekker jo ikke alt.

Du har kanskje rett i at det ikke er gunstig å ha denne diagnosen hengende over hodet ditt, blokkerende for ditt klarsyn, men det er jo fryktelig spennende å finne ut mer om seg selv, spesielt når en er slik at en opplever denne ambivalensen da, og aldri føler seg sikker på hva man er.

Ja det kan passe under så mye

Aldri føler seg sikker på hva man er? Sikter du her til type problemstilling du har? (Dersom: Man ER jo uansett ikke sin diagnose/problemstilling)

Har man store problemer med å fungere, er det trist om man slår seg til ro med å finne ut "hva man er" fordi man synes det er interessant, heller enn å jobbe seg ut av det og heller bli det man kan bli.

[Gjest Smarte-Petter]

Ja det kan passe under så mye

Aldri føler seg sikker på hva man er? Sikter du her til type problemstilling du har? (Dersom: Man ER jo uansett ikke sin diagnose/problemstilling)

Har man store problemer med å fungere, er det trist om man slår seg til ro med å finne ut "hva man er" fordi man synes det er interessant, heller enn å jobbe seg ut av det og heller bli det man kan bli.

Det er vel ingenting i veien for å gjøre begge deler...?

(Jeg beveger meg ikke fort, men blir nok ikke da utslitt før mål...)

"Vite hvem man er" - her sikter jeg til generelle oppfatninger av seg selv. Problemstilling inkludert.

[Gjest tjohooo]

Det er vel ingenting i veien for å gjøre begge deler...?

(Jeg beveger meg ikke fort, men blir nok ikke da utslitt før mål...)

"Vite hvem man er" - her sikter jeg til generelle oppfatninger av seg selv. Problemstilling inkludert.

Nei, selvfølgelig ikke. Men mange kan nok rote seg litt bort hvis de skal drive med selvdiagnostisering.

[Gjest Smarte-Petter]

Nei, selvfølgelig ikke. Men mange kan nok rote seg litt bort hvis de skal drive med selvdiagnostisering.

Jeg syns diagnosesystemet og psykologisk teori virker helt håpløst ut jeg...

Om man skal høre på Patrica M. Crittendens' dynamiske modningsmodell så er unnvikende personligheter kognisjonsbaserte, mens ambivalente personligheter er affektbaserte... Og dette skal liksom være fundamentalt forskjellige personligheter...

Hmm, finner det ikke på noen måte ulogisk at man danner seg ambivalente forhold til det meste om man går rundt i verden alene og ensom og alltid stenger følelsene sine inne...

Hvorfor godtar ikke teoretikerne at fenomenene skyhet og ambivalens går sammen?

[Gjest Smarte-Petter]

Nei, selvfølgelig ikke. Men mange kan nok rote seg litt bort hvis de skal drive med selvdiagnostisering.

Nei, det er sikkert fornuftig.

Men jeg blir likevel bare forvirret.

[marlenexxx27]

Jeg kjenner en som når han har sagt noe, alltid sier "men på den andre siden..." Og så sier han det motsatte av det han nettopp har sagt!

For noen er det vel en personlighetsforstyrrelse, hvis de aldri føler eller tenker noe som helst uten at de samtidig tenker og føler det motsatte. En slik tilstand høres jo ut som en slags identitetsfragmentering.

Men å føle ambivalens i mildere grad kan jo være et tegn på at man er en reflektert person som ser nyanser i ting, ikke bare svart-hvitt. Dessuten forventes det jo at man skal ha meninger om alt mellom himmel og jord i disse dager, da er det jo ikke rart at man blir litt sprø.

[Gjest Smarte-Petter]

Jeg kjenner en som når han har sagt noe, alltid sier "men på den andre siden..." Og så sier han det motsatte av det han nettopp har sagt!

For noen er det vel en personlighetsforstyrrelse, hvis de aldri føler eller tenker noe som helst uten at de samtidig tenker og føler det motsatte. En slik tilstand høres jo ut som en slags identitetsfragmentering.

Men å føle ambivalens i mildere grad kan jo være et tegn på at man er en reflektert person som ser nyanser i ting, ikke bare svart-hvitt. Dessuten forventes det jo at man skal ha meninger om alt mellom himmel og jord i disse dager, da er det jo ikke rart at man blir litt sprø.

Det er sikkert bra intelligensen min

Men du, når jeg leser bøker fra gamle dager, så virket det faktisk på meg som det var større krav til å sette seg inn i samfunnsrelaterte spørsmål f.eks., og større krav til å ta et standpunkt til dette.

Men jeg tror man har lett for å tenke som deg, fordi man husker tiden man engang var barn, og ingen krevde noe slikt av deg For slik er moderne barneoppdragelse: lek og kos.

Vent med å tenke på å bli voksen til året du flytter hjemmefra

[Gjest tjohooo]

Jeg syns diagnosesystemet og psykologisk teori virker helt håpløst ut jeg...

Om man skal høre på Patrica M. Crittendens' dynamiske modningsmodell så er unnvikende personligheter kognisjonsbaserte, mens ambivalente personligheter er affektbaserte... Og dette skal liksom være fundamentalt forskjellige personligheter...

Hmm, finner det ikke på noen måte ulogisk at man danner seg ambivalente forhold til det meste om man går rundt i verden alene og ensom og alltid stenger følelsene sine inne...

Hvorfor godtar ikke teoretikerne at fenomenene skyhet og ambivalens går sammen?

Og hvorfor godtar ikke du at det ikke er hensiktsmessig for deg å henge deg opp i teori?

Når du blir frisk kan du fordype deg i Crittenden og resten av gjengen, og finner du ut at noe ikke stemmer kan du formulere nye teorier og argumentere for et nytt diagnosesystem. Men først... BLI FRISK! (Og det blir du ikke hvis du skal fortsette å gruble.)

[Gjest Smarte-Petter]

Og hvorfor godtar ikke du at det ikke er hensiktsmessig for deg å henge deg opp i teori?

Når du blir frisk kan du fordype deg i Crittenden og resten av gjengen, og finner du ut at noe ikke stemmer kan du formulere nye teorier og argumentere for et nytt diagnosesystem. Men først... BLI FRISK! (Og det blir du ikke hvis du skal fortsette å gruble.)

Flere som mener man kan ha nytte av en dypere forståelse av sin egen psyke, da.

Og skal man forstå sin egen psyke, må en først forstå teorien.

[marlenexxx27]

Det er sikkert bra intelligensen min

Men du, når jeg leser bøker fra gamle dager, så virket det faktisk på meg som det var større krav til å sette seg inn i samfunnsrelaterte spørsmål f.eks., og større krav til å ta et standpunkt til dette.

Men jeg tror man har lett for å tenke som deg, fordi man husker tiden man engang var barn, og ingen krevde noe slikt av deg For slik er moderne barneoppdragelse: lek og kos.

Vent med å tenke på å bli voksen til året du flytter hjemmefra

Det ble neppe forventet av min oldemor at hun tok stilling til:

Likestilling

AIDS-krisen i Afrika

At leppene burdet vært litt fyldigere (collagen?)

ENØK-prinispper for å spare strøm

At valget i Zimbabwe ble føkka på grunn av Mugabe

At det anses som lite attraktivt å ha store porer

Hvilken karriære er mest i tråd med hennes interesser og evner

Er Big Brother et bra program

Hvor fornøyd er egentlig mannen med hennes runke-teknikk (de fleste menn synes jo ikke at kvinner er så flinke til det)

Hva er egentlig hennes plass i samfunnet, er hun nå egentlig fornøyd med livet

Kanskje hun skulle flytte til Oslo eller London for å realisere sitt potensiale

Hva med alle de truede dyreartene

Hva med alle som lever i fattigdom

Er det greit at homofile får adoptere barn

Hva med å gi blod, eller helst donere beinmarg eller den ene nyra

Hva vil egentlig bli de globale konsekvensene av Bush' politikk

Kanskje hun skulle skille seg

Og til sist: Hun slapp å få den mystiske beskjeden om å "ikke bli voksen før hun flytter hjemmefra". Hmmm.

[Gjest Snoopy83]

Det ble neppe forventet av min oldemor at hun tok stilling til:

Likestilling

AIDS-krisen i Afrika

At leppene burdet vært litt fyldigere (collagen?)

ENØK-prinispper for å spare strøm

At valget i Zimbabwe ble føkka på grunn av Mugabe

At det anses som lite attraktivt å ha store porer

Hvilken karriære er mest i tråd med hennes interesser og evner

Er Big Brother et bra program

Hvor fornøyd er egentlig mannen med hennes runke-teknikk (de fleste menn synes jo ikke at kvinner er så flinke til det)

Hva er egentlig hennes plass i samfunnet, er hun nå egentlig fornøyd med livet

Kanskje hun skulle flytte til Oslo eller London for å realisere sitt potensiale

Hva med alle de truede dyreartene

Hva med alle som lever i fattigdom

Er det greit at homofile får adoptere barn

Hva med å gi blod, eller helst donere beinmarg eller den ene nyra

Hva vil egentlig bli de globale konsekvensene av Bush' politikk

Kanskje hun skulle skille seg

Og til sist: Hun slapp å få den mystiske beskjeden om å "ikke bli voksen før hun flytter hjemmefra". Hmmm.

Du har nok rett når du trekker frem din oldemor.

Men hadde du trukket frem din oldefar derimot, hadde jeg vært mer i tvil.

[Gjest tjohooo]

Flere som mener man kan ha nytte av en dypere forståelse av sin egen psyke, da.

Og skal man forstå sin egen psyke, må en først forstå teorien.

Men det forutsetter ofte mye grunnkunnskap for å forstå teorien til det fulle, og det er vel heller ikke nødvendigvis dette mange mener med å forstå sin egen psyke... Jeg tror at det mange legger i "forstå din egen psyke" er observasjoner som: "Når jeg gjør sånn, føler jeg sånn. Når det skjer, tenker jeg sånn". Så finner man sammen med behandleren ut hva man kan gjøre med dette, evt hvorfor det er sånn. Å rote seg bort i teori er ikke hensiktsmessig.