NHD: Mestringsstrategier

[Gjest bobine]

Jeg går allerede til psykolog, så jeg burde kanskje ikke spørre her, men nå vil jeg gjerne ha en annens syn på saken.

Noen ganger når jeg har vært hos psykologen føler jeg meg helt teir og annerledes fordi jeg ikke er som rett ut av læreboka.

Jeg kan ikke helt si hva som feiler meg, for så vidt jeg vet har ikke behadleren satt noe diagnose, men det er mye prestasjonsangst og sårbarhet og sånn snakker hun om.

Men i dag snakket vi om det å skulle opp til eksamen. Vi følger noe sånt kognitivt opplegg med Negative autimatiske tanker, følelser, mestringsstrategier m.m.

Jeg sier jeg tenker det kanskje er en mestringsstrategi jeg bruker å se nervøs ut. At jeg gjør sånne nervøse ting for at folk skal se at jeg er nervøs. Jeg tenker jeg gjør det for at jeg skal få litt forståelse kanskje, at de skal behandle meg snillere, og at de skal skjønne at jeg er nervøs og ikke dum hvis jeg liksom ikke får svart ordentlig. Selvfølgelig ER jeg nervøs også, men er det helt utenkelig at jeg kan ha en slik mestringsstrategi? Jeg tror den kan komme av da jeg gikk på vga for eksempel og skulle holde foredrag og var skikkelig nervøs og det ikke gikk så veldig bra. Etterpå, da jeg fortalte at jeg hadde vært veldig nervøs, fikk jeg som tilbakemelding at det var det ingen som kunne se. Også siden har jeg hørt at ingen har sett det når jeg er nervøs. Derfor tenker jeg at jeg kan ha lagt til meg det for at de skal se at jeg er nervøs og ikke dum.

Men dette passer visst ikke eter boka. For vi angstpasienter skal visstnok være redde for at folk skal se at vi har angst. Det virket ikke som psykologen min godtok at det kune være en mestringsstrategi. Men det er jo forskjell på å vise at man er nervøs og å vise at man har skikkelig angst også. Jeg vil jo bare at de skal se at jeg er nervøs, jeg vil ikke at de skal se at jeg har angst, for da tenker jeg at de tenker at jeg er et svakt menneske (neida,jeg mener ikke at folk med angst er svake mennesker)

Må man alltid være etter læreboka? Kan det hende det er en mestringsstrategi som jeg tenker? (Jeg vil gjerne kvitte meg med den altså, for jeg tenker også at når jeg viser den nervøsiteten, eller overspiller den nervøsiteten, så blir jeg jo slett ikke mindre nervøs av det, bare mer) Burde jeg prøve å få psykologe til å henge med på at jeg tenker det kan være et problem? Høres det helt ulogisk ut det jeg tenker og også om hvordan og horfor jeg har lagt meg til en slik strategi? Eller?

Håper du har noen synspunkter på dette. Jeg godtar nemlig ikke automatisk at det ikke er en mestringsstrategi sånn uten videre, for jeg tror kanskje selv det er det. Og jeg tror aldri psykologen min ville si at jeg ikke ser nervøs ut (nettopp fordi jeg jo vil at hun skal se at jeg er nervøs dessverre) slik som folk gjorde før.

Må alle angstpasienter være slik at de av alt er reddest for at folk skal se de har angst? Eller kan jeg ha rett i hvordan jeg er selv om det ikke følger læreboka?