Innleggelse eller ikke... NHD!!

[Gjest Tenkejenta]

Jeg er sånn i tvil for tiden, vet ikke hva jeg skal gjøre. I høst var jeg innlagt på sykehus i ca. 3 mnd, 2 uker av disse var på lukket avdeling. Grunnen til innleggelsen var depresjon, alvorlig OCD, og selvskading. Grunen til at jeg ble flyttet over på lukket, var at jeg fikk "akutte" selvmordstanker.

En del av tiden jeg var innlagt var på et fint og rolig sted uten "sykehusatmosfære". Jeg var der bare i ukedagene, i helgene var det stengt der. Samtidig som jeg var innlagt der gikk jeg i en terapigruppe for OCD. Det var der jeg etter hvert fikk disse selvmordstankene, har fått vite i ettertid at årsaken muligens var mye kluss med medisineringen.

Nå har jeg vært hjemme siden før jul, og de første månedene gikk veldig bra. Men de siste par månedene har tvangen blitt mye verre, sliter noe helt grusomt med tvangstanker. Og mesteparten av tiden har jeg angst. Er ikke alltid jeg vet hva jeg har angst for, bare har det... Mer deprimert har jeg også blitt. Psykologen min vil gjerne legge meg inn på nytt for å finne den rette medisineringen og for å observere meg. Men jeg er som nevnt i tvil. Hovedgrunnen er at jeg har fått noen nye venner som ikke vet hvordan jeg har det, og jeg føler meg ikke klar for å si alt til dem. Dessuten er jeg redd for å bli enda mer deppa av å være innlagt, for da blir jo fokuset hele tiden på sykdom og andre pasienter...

Det har også skjedd flere ganger at jeg liksom forsvinner inn i meg selv. Blir på en måte helt nummen i kroppen. Dette har skjedd to ganger hos psykologen mens vi har snakket om vanskelige ting. Jeg hørte at hun snakket til meg, men klarte ikke å oppfatte hva hun sa. Når jeg er sånn så er det nesten umulig å få kontakt med meg. Det er skikkelig ekkelt, dette skjedde mens jeg var ute og handlet mat også. Heldigvis var jeg ikke alene da.

Attpåtil har jeg skikkelig angst for å legge meg. Jeg er blitt mørkredd. Våkner ofte av at kroppen er paralyset, jeg har skikkelig hjertebank og svetter, er livredd. Klarer ikke å røre meg. Da ser jeg skygger i rommet, og jeg ser "bilder" som svever foran øynene. Dette er noe som plager meg VELDIG!!!

De medisinene jeg går på nå er 7.5 mg Imovane (eller et merke som likner) og 400 mg Seroquel. Antidepressivaen jeg gikk på i høst sa en psykiater på sykehuset at jeg skulle slutte med.

Psykologen min vil som sagt helst at jeg skal legges inn, for at jeg ikke skal komme inn i en ond sirkel igjen. Jeg har ikke skadet meg selv siden jeg var på sykehuset, men jeg har begynt å tenke mer på det nå...

Jeg synes det er så vanskelig å bestemme meg for om jeg skal legge meg inn eller ikke. Det er i tilfelle snakk om en fire ukers tid før sommeren. Men dette med tvil er også en del av sykdommen min, klarer ikke å bestemme meg for den aller minste ting.

Huff..... hjelp.....

[Gjest Shrekk 78]

Jeg er ikke NHD, men det høres jo ut som om du sliter endel da! Og hvis psykologen mener du bør legges inn, og du har tillit til at denne personen kan jobben sin, ja, da synes jeg at du skal det.

Jeg mener ikke at en innleggelse "gjør deg frisk" på noen måte, den kan jo også gjøre enkelte verre, men det der med ikke å komme inn i en ond sirkel igjen er jo forsåvidt et godt argument spør du meg..

[Gjest bare en]

Man bør lære seg å takle motgang utenfor sykehuset. Det er bedre å gå i hyppigere terapi i dårlige perioder slik at man lærer seg å takle livet både på godt og vondt mens man er ute i den store verdenen.

Sykehus opphold blir fort et trygt og beskyttende sted og det blir fort veldig vanskelig å klare seg på egenhånd utenfor sykehuset.