Depresjon og selvmordstanker

[Jente452]

Jeg skriver til dere fordi jeg har en kjæreste som lider av svært alvorlige depresjoner,og har i mange år hatt selvmordstanker og flere gang prøvd å tatt sitt eget liv. Han er en morsom,aktiv og stort sett blid gutt.Han har nevnt noen ganger hvor mye jeg betyr i livet hans, og en gang,etter en stor krangel mellom oss,holdt han på å ta sitt eget liv..jeg er ekstremt redd for å si eller gjøre noe "feil",og får alltid dårlig samvittighet etter småkrangler.Ofte føler jeg at jeg har skyld i hans depresjoner.Han går til psykolog ofte,men hverken jeg eller han føler det hjelper stort.Jeg prøver ofte å si ting for å hjelpe ham,men syns nesten det blir litt "feil" av meg,siden jeg ikke ønsker at han skal bli så avhengig av meg på den måten..Forholdet har vært mye opp og ned i det siste,og jeg føler vel egentlig det er over mellom oss.Jeg er redd for hvordan han skal klare å takle dette,og tør derfor ikke si noe til ham.Hvordan er min rolle oppi alt dette?Noen tips til hva jeg skal gjøre?er det feil av meg å ikke hjelpe han for mye?Og hvordan får jeg gjort det slutt med ham på best mulig måte?På forhånd takk for svar.

[Trulte1]

Kjære deg "jente" Jeg leser ditt innlegg med interesse og en sterk følelse av hvor vanskelig du har det i ditt liv i forhold til kjæresten din. Selv er jeg mor til en "gutt" som var 16 år da han traff sin kjæreste , hun var 15 år. De var forelsket og det var bare de to i mange år, hele 4 år. De første årene var alt bare bra etterhvert viste det seg at forholdet ble komplisert og en stor avhengighet fra kjæresten til min sønns side.De kranglet mye og han ville ut av det. Da truet hun med å ta livet sitt. Det ble en stor belastning for han og han snakket om hvor vanskelig det var. Han kunne ikke holde ut om hun virkelig gjorde hva hun sa.Så kommer poenget mitt og kanskje mitt råd til deg.Jeg håper at du har noen som du kan snakke med "lette" ditt hjerte. For en ting er helt sikkert, det er ikke ditt ansvar om din kjæreste skulle ta sitt eget liv. Han er ivaretatt av en fagperson som har dette ansvaret.Ansvaret ligger i blant annet å vurdere hvor alvorlig syk han er og om han trenger innleggelse og ivaretagelse for ikke å kunne ta sitt eget liv. Derfor kjære venn må du forsøke å fri deg fra dette ansvaret.Det er ikke lett jeg vet det Du kan som sagt gjøre dette ved å dele din historie med noen som står deg nær.Så må du være sikker på at du vil ut av dette og formidle til din kjæreste hvor vanskelig det er for deg.Deretter om det er det du ønsker må du forlate ham med "is" i magen. Overlate ham til ansvar for eget liv.Vingling frem og tilbake fører bare til at avhengigheten fortsetter og du kommer ikke videre. Og en annen ting er at han heller ikke kommer videre. For det er vel kanskje sånn at han ikke har det bra i forholdet mellom dere? Jeg vil fortelle deg at min sønn gjorde det slutt med kjæresten med tungt og redd hjerte. Det har gått veldig bra. Hun har ikke tatt livet sitt, hun har fått hjelp av andre og hun har gått videre i livet sitt. Og ikke minst har min sønn blitt glad igjen og funnet tilbake til seg selv og sine venner. Ta sjansen på at dette går bra, jeg tror nemlig at det gjør det.Lykke til min venn!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du virker svært moden, og for meg virker det som om du har prøvd å støtte, men også selvstendiggjøre samtidig.

Du må fortelle han dette over noe tid, samtidig som du påpeker at du ikke kan være sammen med han for å hindre at han får det vondt. Han kan komme til å true deg, evt indirekte, med at han vil ta livet sitt om du går. Du må avvise å ta på deg ansvar for dette. Om han velger et selvmordsforsøk, er det hans ansbvar helt alene.

Trussler om selvmord for å få viljen sin sees oftest hos personer med umodne personlighetsforstyrrelser heller enn ved egentlige depresjoner.