Hva skjer med meg?

[Dory]

Nå har tvangen gitt seg masse, og jeg jeg føler meg så mye bedre.

Har fått tillegsdiagnose Sosial Fobi/ Unnvikende pf.

I det siste har ett problem blitt større. Jeg føler at folk snakker om bak, baksnakker, synes jeg er "rar", merkelig, sjentert, eller snakker for mye. Alt jeg gjør føles galt.

Til og med når mine egne snille foreldre snakker på ett annet rom, er jeg sikker på at de baksnakker meg, at jeg har gjort noe "feil"

Jeg spør de rett ut, om de snakker om meg, om jeg har gjort noe feil.

Det dunker hardt i hjertet hele tiden, av redsel for at noen skal baksnakke meg. Føler også at folk kikker stygt på meg.

Er dette den sosiale fobien sin skyld? Da jeg hadde mere tvang, merket jeg ikke mye til dette. (men da var jeg jo også isolert til tider da...)

Noen som kjenner seg igjen, som kan gi meg tips?

God natta.

Klem,

[Gjest Snoopy83]

Jeg har det akkurat sånn, men det er visst ingen sosial fobi, ifølge medisinerne.

Dette er visst noe annet.

[Gjest sossen23]

Jeg har det akkurat sånn, men det er visst ingen sosial fobi, ifølge medisinerne.

Dette er visst noe annet.

paranoia?

[Gjest Timari]

hei Dory:)

Det du opplever nå er en form for angst. Jeg tenker meg at siden tvangstankene nå har gitt seg en del, så har du plutselig ikke lenger tvangen å tenke på og tankene dreier seg plutselig om andre ting.

jeg tror ikke at du er gal eller paranoid, men at angsten du opplever kan gi sånne opplevelser. Du blir så fokusert på alle som er rundt deg at fantasien din spiller deg et puss.

Prøv å tenke deg: hva er det med deg som gjør at alle skulle se rart på deg? Eller at alle skulle baksnakke deg? Folk har mer enn nok med seg selv og går som regel i andre tanker enn å konsentrere seg om tilfeldige folk på gata.

Om du så VAR rar eller så rar ut, så tror jeg ikke folk hadde brydd seg så mye om det heller.

Og om de hadde sett på deg så hadde det iallefal ikke vært vondt ment heller. Folk snur seg ofte etter en som skiller seg litt ut. Det kan være en person som er pen, en som ikke er så pen, en som sitter i rullestol. Det er bare en naturlig refleks hos oss mennesker, og som regel ikke vondt ment. Så om noen skulle se på deg så er det ikke fordi de vil deg vondt, men bare fordi vi mennesker er skapt slik.

Kanskje du skulle prøve å endre tankegangen din litt når du feks er ute og tror at noen ser på deg. Eller prøve å tenke på noe som du synes er hyggelig. ofte kan det hjelpe å høre på musikk når du er ute slik at du kan konsentere deg om det og kanskje glemme alle menneskene som er rundt deg.

vet ikke om dette hjalp så veldig mye, men jeg håper du etterhvert klarer å overvinne dette problemet. Jeg har også snakket med studiekamerater som ikke har hatt noen psykiatrisk forhistorie som har hatt følelsen av at alle har sett på dem, så jeg tror nok at det er noe som veldig mange opplever gjennom livet.

vh

[Dory]

hei Dory:)

Det du opplever nå er en form for angst. Jeg tenker meg at siden tvangstankene nå har gitt seg en del, så har du plutselig ikke lenger tvangen å tenke på og tankene dreier seg plutselig om andre ting.

jeg tror ikke at du er gal eller paranoid, men at angsten du opplever kan gi sånne opplevelser. Du blir så fokusert på alle som er rundt deg at fantasien din spiller deg et puss.

Prøv å tenke deg: hva er det med deg som gjør at alle skulle se rart på deg? Eller at alle skulle baksnakke deg? Folk har mer enn nok med seg selv og går som regel i andre tanker enn å konsentrere seg om tilfeldige folk på gata.

Om du så VAR rar eller så rar ut, så tror jeg ikke folk hadde brydd seg så mye om det heller.

Og om de hadde sett på deg så hadde det iallefal ikke vært vondt ment heller. Folk snur seg ofte etter en som skiller seg litt ut. Det kan være en person som er pen, en som ikke er så pen, en som sitter i rullestol. Det er bare en naturlig refleks hos oss mennesker, og som regel ikke vondt ment. Så om noen skulle se på deg så er det ikke fordi de vil deg vondt, men bare fordi vi mennesker er skapt slik.

Kanskje du skulle prøve å endre tankegangen din litt når du feks er ute og tror at noen ser på deg. Eller prøve å tenke på noe som du synes er hyggelig. ofte kan det hjelpe å høre på musikk når du er ute slik at du kan konsentere deg om det og kanskje glemme alle menneskene som er rundt deg.

vet ikke om dette hjalp så veldig mye, men jeg håper du etterhvert klarer å overvinne dette problemet. Jeg har også snakket med studiekamerater som ikke har hatt noen psykiatrisk forhistorie som har hatt følelsen av at alle har sett på dem, så jeg tror nok at det er noe som veldig mange opplever gjennom livet.

vh

Tusen takk for flott svar. Jeg satte veldig stor pris på det.

Og jeg tror du har helt rett! Nå som jeg ikke har mye tvang, har jeg ingen knagger å henge angsten min på nei...

Kjempe bra skrevet Timari. Så tusen takk:)

Håper du har det bra.

Pst, var forresten på møte med tr.kontor idag. De sa at omskolering har blitt kjempe strengt, men jeg skulle slippe å dra tilbake på jobben på legekontoret. Omdet ikke blir attføring, blir det tilpasset jobb:)

Klemmer,

[Gjest Timari]

Tusen takk for flott svar. Jeg satte veldig stor pris på det.

Og jeg tror du har helt rett! Nå som jeg ikke har mye tvang, har jeg ingen knagger å henge angsten min på nei...

Kjempe bra skrevet Timari. Så tusen takk:)

Håper du har det bra.

Pst, var forresten på møte med tr.kontor idag. De sa at omskolering har blitt kjempe strengt, men jeg skulle slippe å dra tilbake på jobben på legekontoret. Omdet ikke blir attføring, blir det tilpasset jobb:)

Klemmer,

da håper jeg ting sakte men sikkert kommer på plass for deg. ønsker deg det beste:)

mvh