Hvordan skal jeg klare dette...

[Gjest profile]

Har blitt sent på AMB Fase I opplegg ifm. uføresøknad for å kartlegge arbeidsevne. Etter to dager føler jeg meg helt oppgitt alt selv om det bare har vært introduksjon og ikke arbeid enda. Blir engstelig og nedfor. Er engstelig for å ikke få nok søvn da jeg nå må stå opp tidlig. Hvordan skal jeg liksom få til å rekke alt jeg skal... Det føles som om jeg får så dårlig tid, og får negative tanker om at jeg ikke rekker å leve. Hadde ikke noe særlig sosialt liv ifra før og nå for jeg ikke tid til det... Er engstelig for å ikke få tid til å trene eller orke det mer.

Skjønner ikke at folk klarer å være i arbeid og ha tid til andre ting i tillegg. Føler at dette kommer til å ta all min tid, og det nå på våren også. Vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre...

[PieLill]

Du klarer det ved å ta en ting av gangen. Fokuser på det som er viktigst å gjøre akkurat nå og ikke bekymre deg så mye for alt det andre.

Tenk på hva du har klart i løpet av en dag. Ikke så mye på hva du tror du ikke klarer i morgen.

Når det er så mange som klarer å jobbe og få tid til andre ting, kan det ikke være så umulig.

Lykke til!

mvh

[Gjest profile]

Du klarer det ved å ta en ting av gangen. Fokuser på det som er viktigst å gjøre akkurat nå og ikke bekymre deg så mye for alt det andre.

Tenk på hva du har klart i løpet av en dag. Ikke så mye på hva du tror du ikke klarer i morgen.

Når det er så mange som klarer å jobbe og få tid til andre ting, kan det ikke være så umulig.

Lykke til!

mvh

Takker:)

Det er bare det at jeg egentlig ikke har noe lyst til å være der, det kolliderer med andre ting jeg hadde tenkt å foreta meg, så motivasjonen er på en måte på bunn også.

Merkelig er det ihvertfall, det virker jo ut som om de fleste klarer det, men det spørs om det ikke sliter på helsen. Ikke vet jeg hvordan folk klarer arbeid, barn, trene, venner osv.

[PieLill]

Takker:)

Det er bare det at jeg egentlig ikke har noe lyst til å være der, det kolliderer med andre ting jeg hadde tenkt å foreta meg, så motivasjonen er på en måte på bunn også.

Merkelig er det ihvertfall, det virker jo ut som om de fleste klarer det, men det spørs om det ikke sliter på helsen. Ikke vet jeg hvordan folk klarer arbeid, barn, trene, venner osv.

Hva var de andre tingene du hadde tenkt å foreta deg? Var de like viktige som å komme seg ut i jobb og ta kontroll over og ansvar for ditt eget liv og din egen økonomi.

En del av det å ha en jobb er å måtte prioritere denne til fordel for andre ting. Like godt å bli vant med det.

Se på dette som et glimrende tilbud og en mulighet til oppnå store framskritt i livet ditt.

Du kan akke og bære deg over dette. Være bunn motivert og få lite ut av det. Eller du kan akseptere at der er du nå, ta steinbittsinne for deg og gjøre maksimalt ut av det.

Siden du nå må være der og uansett ikke får gjort det andre du hadde lyst til, kan du like godt sørge for at du får utbytte av dette. Tenk så bortkastet å uansett gå glipp av de andre tingene, uten at du får noe annet og bedre i stedet.

mvh

[Gjest profile]

Hva var de andre tingene du hadde tenkt å foreta deg? Var de like viktige som å komme seg ut i jobb og ta kontroll over og ansvar for ditt eget liv og din egen økonomi.

En del av det å ha en jobb er å måtte prioritere denne til fordel for andre ting. Like godt å bli vant med det.

Se på dette som et glimrende tilbud og en mulighet til oppnå store framskritt i livet ditt.

Du kan akke og bære deg over dette. Være bunn motivert og få lite ut av det. Eller du kan akseptere at der er du nå, ta steinbittsinne for deg og gjøre maksimalt ut av det.

Siden du nå må være der og uansett ikke får gjort det andre du hadde lyst til, kan du like godt sørge for at du får utbytte av dette. Tenk så bortkastet å uansett gå glipp av de andre tingene, uten at du får noe annet og bedre i stedet.

mvh

Det er bare dette ikke føles viktig i forhold til de andre tingene.

Føler meg bare værre med angst og depresjon. Hadde begynnt å tro litt på det folk har sagt at det å arbeide er bra for den psykiske helsen, men nå skjønner jeg at det bare er tomme ord, ihvertfall gjelder det ikke meg.

Sant å si er jeg skuffet over megselv da jeg hadde trodd at det skulle gå bedre.

Så det jeg vurderer nå er om jeg skal finne en måte å komme ut av det på, eller om jeg skal bruke (opp) resten av våren på dette...

Det virker helt nærmest uoverkommelig. Så har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør mer for å komme vekk derifra.

[PieLill]

Det er bare dette ikke føles viktig i forhold til de andre tingene.

Føler meg bare værre med angst og depresjon. Hadde begynnt å tro litt på det folk har sagt at det å arbeide er bra for den psykiske helsen, men nå skjønner jeg at det bare er tomme ord, ihvertfall gjelder det ikke meg.

Sant å si er jeg skuffet over megselv da jeg hadde trodd at det skulle gå bedre.

Så det jeg vurderer nå er om jeg skal finne en måte å komme ut av det på, eller om jeg skal bruke (opp) resten av våren på dette...

Det virker helt nærmest uoverkommelig. Så har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør mer for å komme vekk derifra.

Hva er "de andre tingene"? Hva er det som gjør dem så viktige.

Det er alltid tøft å begynne i en ny jobb. Ikke minst om man ikke har jobbet på lenge.

Det er derfor de forsøker å tilrettelegge ting slik at det skal bli noe du kan mestre, men samtidig utfordres av.

Ikke bruk så mye tid på å kjenne etter hva du føler, eller synes synd i deg selv fordi dette er litt tøft.

Konsentrer deg om å gjøre det beste ut av det. Etter hvert vil du se at du vokser på det.

Alt for tidlig å bestemme seg for at dette ikke er noe bra, eller at det ikke funker for deg.

Ut fra det du skriver blir jeg bare mer overbevist om at arbeidstrening er kjempeviktig for deg.

mvh

[Gjest profile]

Hva er "de andre tingene"? Hva er det som gjør dem så viktige.

Det er alltid tøft å begynne i en ny jobb. Ikke minst om man ikke har jobbet på lenge.

Det er derfor de forsøker å tilrettelegge ting slik at det skal bli noe du kan mestre, men samtidig utfordres av.

Ikke bruk så mye tid på å kjenne etter hva du føler, eller synes synd i deg selv fordi dette er litt tøft.

Konsentrer deg om å gjøre det beste ut av det. Etter hvert vil du se at du vokser på det.

Alt for tidlig å bestemme seg for at dette ikke er noe bra, eller at det ikke funker for deg.

Ut fra det du skriver blir jeg bare mer overbevist om at arbeidstrening er kjempeviktig for deg.

mvh

Tenker på å forsøke å få et sosialt liv, det er jo viktig å kunne klare. Nå orker jeg ikke stort annet enn å være på tiltaket, og derfor er jeg engstelig for om det kommer til å være skadelig egentlig...

[PieLill]

Tenker på å forsøke å få et sosialt liv, det er jo viktig å kunne klare. Nå orker jeg ikke stort annet enn å være på tiltaket, og derfor er jeg engstelig for om det kommer til å være skadelig egentlig...

Bra at du ønsker deg et sosialt liv.

Jobb er et utmerket utgangspunkt for dette.

Det sikkert slitsomt og litt sjokkartet nå. Det er normalt ved store forandringer. Særlig forandringer som krever mer enn man er vant til.

Etter hvert går det bedre og du får mer overskudd utenom jobben. Ikke bruk så mye tid å krefter på å analysere om dette er bra for deg. Det er masse som føles forferdelig i øyeblikket som er superbra i lengden. Det er også mye som føles flott i øyeblikket som er ødeleggende i lengden.

Det finnes ikke farlig å ta seg ut og bli litt sliten.

Lykke til videre. Ikke gi deg. ;-)

mvh