Nå er jeg virkelig fortvilet..

[sigga]

I 1996 ble jeg gravid med mitt første barn. Jeg fikk bekkenløsning det siste trimesteret, og plagene var moderate. Etter fødselen førverret det seg. Jeg måtte være forsiktig i all bevegelse, løping, hoppnig og raske vendinger var utelukket.

Dette lærte jeg meg å leve med, og etter et års tid var jeg noenlunde god igjen.

I 1999 ble jeg gravid igjen, min første mistanke om at jeg var gravid var de stikkende smertene og følelsen av et strammende belte over hoftene/bekkenet. I løpet av dette svangerskapet ble jeg virkelig dårlig, var veldig hemmet og sykemeldt store deler av svangerskapet. Jeg gikk til behandling og prøvde det meste; akupunktur, kiropraktikk, kopping, strøm, massasje, vanntrening mm. Uten særlig bra effekt.

Etter denne fødselen ble jeg heller aldri helt god, og legene sa til meg at hvis jeg skulle ha en til kunne jeg risikere at jeg måtte i rullestol. Jeg gikk til bahandling etter fødselen også, men dette tappet meg for tid, krefter og penger og jeg hadde ikke store nytten av det.

Smertene lærte jeg meg å leve med, og jeg tilpasset mine muligheter for aktivitet mein evne til aktivitet. Hele familien tilpasset seg min situasjon. Jeg ble aldri bra..

Så ble jeg gravid igjen i 2002. Og jeg skjønte med en gang at jeg var gravid da jeg hadde full låsning av bekkenet framme i synfyseområdet, Det knaket og strammet og jeg følte jeg skulle revne. Det siste svangerskapet var jeg sykemeldt fra uke 7... det var et jævlig svangerskap. Når jeg ser tilbake på det så forstår jeg ikke hvordan jeg taklet det.

Denne gangen har alt bare blitt værre. Bena svikter, jeg har dårlige reflekser og en brennende følelse i og over hoftebena/-kammen. Det låser seg bak i setet og jeg har noen punkt i korsryggen som sender meg rett i bakken ved press. Jeg er sykemedlt og sliter i hverdagen. Jeg kan ikke yte mer enn 40% hjemme. Jeg blir hissig av dette, og det går utover ungene og mannen. Lyden av leker som faller på gulvet eller en unge som trenger hjelp til sko gjør meg til tider helt gal fordet det betyr at jeg må ned på gulvet og tiologmed løfte og/eller bøye meg.

Noe særlig hjelp og forståelse er ikke lett å få noe sted. Har en lege som ikke er der for å hjelpe meg tydeligvis. Jeg har selv grenet meg til røntgen, som viste slitasje i ryggsøylen og forskyvning med slitasje i bekkenet. Ikke noe å gjøre med sier fastlegen.

jeg har mast meg til MR, skal der snart. Håper de kan finne noe, og gi meg en skikkelig diagnose som det går an å handle utifra. For jeg vet ikke om jeg takler disse smertene lenger. Føttene visner hen og hvis/når jeg får massasje på enkelte punkter sendes det stråler nedover i bena som gjør at jeg mister følelsen i dem en stund. Kan ikke ha vekt på bena umideelbart etterpå. De føles lamme. Ikke kan jeg stå iro lenge og bevegelser som ikke er nøye gjennomtenkt kan få bekkenet og setet mitt til å låse seg. Jeg er skikkelig fortvilet. jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Føler at jeg har levd med dette så lenge at smertene er i ferd med å bli en del av min hverdag. Men jeg takler det ikke lenger, jeg er sliten. Sliten av aldri å få lov, å gi meg selv lov til å fortelle folk rundt meg hvor vondt jeg faktisk har det. Jeg finner meg i så masse, gjør så mye selv og gråter i stillhet for å ikke bli en byrde for familien. Men jeg har så innmari vondt. Og jeg fungerer ikke lenger på noe vis. Smertene er blitt en del av meg, noe jeg godtar. Men jeg vil ikke lenger.

Noen som har gode råd. Om hvor jeg kan henvende meg for råd og hjelp og om behgandlingsmetoder som er bra??

Jeg er takknemlig for alle former for svar, eller om noen vil fortelle meg at de har hatt det på samme måten. For jeg føler meg som en "klagaskit". Jeg ser jo i utgangspunktet ikke syk ut...

[Gjest henvisning til spesialist]

Alt det her og fastlegen har fremdeles ikke sendt deg til en spesialist?

KREV henvisning!

Legen er da ikke gud.

[tiliti]

http://home.online.no/~astridtl/lunestad/

Og spesielt:

http://home.online.no/~astridtl/lunestad/rehabilitering.htm

[ariadne]

Si opp den legen. Du trenger ike ha fastlege i din egen kommune, visstnok, finn en som kan noe om/har forståelse for problematikken. Enkelte fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi er også dyktige på bekkenløsning. Kanskje en av dem kan anbefale deg en brukanes lege.

[Gemini]

Kanskje du kan få tips om brukbar lege, og andre nyttige ting her:

http://www.lkb.no/

[Dorthe]

Jeg har ikke noen gode råd annet at du bør prøve å avlaste mer. Og snakk med en fysioterapeut som har bekkenløsning som spesialitet.

Prøv å ikke gjør noe som provoserer fram smerte. Jeg vet det høres helt umulig ut men du kan i hvert fall prøve.

[frosken]

Jeg leste tilfeldigvis den linken tilti oppgir, og der står det beskrevet den type opplegg jeg tror man trenger i din situasjon.

Bra at du skal få tatt en MR, men tror det er viktig å huske på at når det gjelder bekken- og ryggproblemer så spiller det ofte ikke så stor rolle hva bilder viser. Man kan ha omfattende funn på bilder og lite smerter, men man kan også ha ingen funn på bilder og mye smerter/funksjonsnedsettelse.

Jeg tror også det er viktig å innse at det ikke er så viktig hva omgivelsene måtte mene om ens problemer - det som avgjør er din egen innstilling til det. Dersom du er trygg på at du handler så konstruktivt som du er i stand til med dine plager, så spiller det ingen rolle om andre er i stand til å forstå eller ikke. Jeg tror frustrasjonen over de usynlige plagene, ofte i stor grad handler om at man sliter med en usikkerhet og dårlig samvittighet og at man derfor savner "bekreftelse" utenfra på ens plager.

Du har jo slitt i mange år nå - men også fått tre barn og såvidt jeg husker har det også oppstått andre plager? Totalt kan da belastningene oppleves som uoverkommelige, og derfor trenger du noen gode samarbeidspartnere for å komme deg videre.

Helt konkret hadde jeg bedt om henvisning til spesialist dersom du ikke allerede har fått en slik vurdering. Dersom du bor i Oslo hadde jeg bedt om å bli henvist til Nimi på Ekeberg og betalt for en god vurdering der. (Jeg har selv erfaring med en fysikalsk medisiner der oppe som er svært kompetent og i tillegg ganske så klok:-))

Videre hadde jeg bedt om henvisning til et opptreningsopphold. Det å få noen uker til å finne ut av situasjonen og trene i tilpassede omgivelser, kan gi deg en ny start.

Lykke til:-)

[Gjest ikke akkurat råd]

Er du gravid nå? Ønsker deg god bedring. Jeg vet hvordan det er å ha vondt og så vises det ikke utenpå (har OFTE migrene).

[sigga]

Er du gravid nå? Ønsker deg god bedring. Jeg vet hvordan det er å ha vondt og så vises det ikke utenpå (har OFTE migrene).

Nei, gud forby; jeg er ikke gravid nå. DET hadde jeg ikke taklet.

Håper du klarer å takle migreneanfallene dine på best mulig måte.

[sigga]

Jeg leste tilfeldigvis den linken tilti oppgir, og der står det beskrevet den type opplegg jeg tror man trenger i din situasjon.

Bra at du skal få tatt en MR, men tror det er viktig å huske på at når det gjelder bekken- og ryggproblemer så spiller det ofte ikke så stor rolle hva bilder viser. Man kan ha omfattende funn på bilder og lite smerter, men man kan også ha ingen funn på bilder og mye smerter/funksjonsnedsettelse.

Jeg tror også det er viktig å innse at det ikke er så viktig hva omgivelsene måtte mene om ens problemer - det som avgjør er din egen innstilling til det. Dersom du er trygg på at du handler så konstruktivt som du er i stand til med dine plager, så spiller det ingen rolle om andre er i stand til å forstå eller ikke. Jeg tror frustrasjonen over de usynlige plagene, ofte i stor grad handler om at man sliter med en usikkerhet og dårlig samvittighet og at man derfor savner "bekreftelse" utenfra på ens plager.

Du har jo slitt i mange år nå - men også fått tre barn og såvidt jeg husker har det også oppstått andre plager? Totalt kan da belastningene oppleves som uoverkommelige, og derfor trenger du noen gode samarbeidspartnere for å komme deg videre.

Helt konkret hadde jeg bedt om henvisning til spesialist dersom du ikke allerede har fått en slik vurdering. Dersom du bor i Oslo hadde jeg bedt om å bli henvist til Nimi på Ekeberg og betalt for en god vurdering der. (Jeg har selv erfaring med en fysikalsk medisiner der oppe som er svært kompetent og i tillegg ganske så klok:-))

Videre hadde jeg bedt om henvisning til et opptreningsopphold. Det å få noen uker til å finne ut av situasjonen og trene i tilpassede omgivelser, kan gi deg en ny start.

Lykke til:-)

Tusen takk for lang svar. Du har rett i mye av det du sier, iallefall det med en bekreftelse på min egen situasjon. For det er ensomt å gå slik jeg gjør. Folk spør hvordan jeg har det/hvordan det går osv,..men jeg tror ikke noen egentlig er interessert i å høre hvordan jeg har det. Derfor er det så deilig å høre om andre som har det på samme måten, og som sliter med de samme tankene. Det gir iallefall meg en bekreftelse på at jeg ikke er gal. Jeg vet jo ikke lenger hvordan det føles å ha en normalt fungerende kropp uten vondter hele tiden..dette har blitt min virklighet og det sliter.

Jeg bor langt fra Oslo, men søkte endel på nettet i natt og fant endel interesante "adresser" her i mitt eget fylke. Men nå er det MR først og ny legetime hos fastlegen. Så får vi se.

Måtte bare lufte noen tanker i går kveld..(",)..

[Gjest ikke akkurat råd]

Nei, gud forby; jeg er ikke gravid nå. DET hadde jeg ikke taklet.

Håper du klarer å takle migreneanfallene dine på best mulig måte.

Takk.:)Det er en vanskelig periode nå. Ønsker deg god bedring! Du får skrive her om du finner noe som hjelper, slik at andre kan få tips.

[sigga]

Jeg har ikke noen gode råd annet at du bør prøve å avlaste mer. Og snakk med en fysioterapeut som har bekkenløsning som spesialitet.

Prøv å ikke gjør noe som provoserer fram smerte. Jeg vet det høres helt umulig ut men du kan i hvert fall prøve.

Hei dorthe. All form for aktivitet og det å sitte stille er vondt, det har gått så langt dette nå.. Foreløpig har jeg 80% sykemelding, men gudene vet hva legen sier neste gang. Jeg vet at jeg ikke klarer å jobbe 100% igjen,. jeg har ikke sjans. Blir deppa bare ved tanken. Hjemme får jeg så mye hjelp jeg kan be om egentlig. Men jeg er av den "snill pike" typen som liker å gjøre det meste selv og vise verden at jeg klarer meg... vet ikke helt hvorfor det er så vanskelig å kvitte seg med den "egenskapen"??!! Det henger kanskje sammen med at jeg ikke føler jeg får full forståelse fra omgivelsene mine på mine plager?? Jeg vet at mye av dette sitter i mitt eget hue, men det er fa**** meg ikke lett heller.....(",)..

Takk for svar iallefall!!

[sigga]

http://home.online.no/~astridtl/lunestad/

Og spesielt:

http://home.online.no/~astridtl/lunestad/rehabilitering.htm

Takk for linkene. Føler nok at hun har mer nedsatt evne enn meg, men det er nyttig å lese og gode tips var det å hente der også.

[tiliti]

Takk for linkene. Føler nok at hun har mer nedsatt evne enn meg, men det er nyttig å lese og gode tips var det å hente der også.

Absolutt alle lidelser har forskjellige alvorlighetsgrader.

[Dorthe]

Hei dorthe. All form for aktivitet og det å sitte stille er vondt, det har gått så langt dette nå.. Foreløpig har jeg 80% sykemelding, men gudene vet hva legen sier neste gang. Jeg vet at jeg ikke klarer å jobbe 100% igjen,. jeg har ikke sjans. Blir deppa bare ved tanken. Hjemme får jeg så mye hjelp jeg kan be om egentlig. Men jeg er av den "snill pike" typen som liker å gjøre det meste selv og vise verden at jeg klarer meg... vet ikke helt hvorfor det er så vanskelig å kvitte seg med den "egenskapen"??!! Det henger kanskje sammen med at jeg ikke føler jeg får full forståelse fra omgivelsene mine på mine plager?? Jeg vet at mye av dette sitter i mitt eget hue, men det er fa**** meg ikke lett heller.....(",)..

Takk for svar iallefall!!

Du må snu hue.

ps det er lettere enn du tror når det gjelder husarbeid ;o)