Mistet talen

[Gjest tuvameg]

Ble misbrukt som liten.

Har hatt en vinter med intensiv traumebehandling. Har gått snart 5 år i terapi, men ikke klart det før nå.

Det gikk ok noen mnd, for så å ha en intensiv tøff time igjen for 10dager siden.

Ble innl på nevrologen pga tale og hukommelsesproblemer.

De fant ingenting.

I dag fortalte behandleren min at det mest sannsynlig var et ... ja... så var det å finne på ordet da... jeg glemmer så ofte ord nå

... en etterreaksjon.

Er dette vanlig?

Jeg stammer, finner ikke ord, glemmer tekster, det føles så vondt...

Jeg var sikker på at det var noe fysisk... jeg hadde det jo ok nå...

Jeg må konsentrere meg for å ikke skrive feil...

Sliten og trist nå...

[Gjest]

Hørtes vondt ut. Vet ikke noe om dette, men du har jo vært igjennom mye tøft. Jeg stammer, men det har jeg gjort hele livet. Noen sier det kommer av overgrepet.

Hva slags traumebehandling har du vært i, gjennnom psykolog?

Tenker på deg.

[bugge -jenta]

Jeg vet ikke om det er helt vanlig, men personlig synes jeg ikke disse reaksjonene høres merkeligere ut enn andre.

Og jeg tror det kommer til å bli bedre med litt tid.

Selv opplevde jeg i min ungdom, når det var populært med skikkelig permanent, å få en så psykisk belastning i livet mitt at permanenten ble paddeflat i to- tre dager.Helt stritt. Etter en uke var den tilbake. Og jeg kan love deg at jeg har hår som virkelig tar til seg permanentveske:)

Jeg kjenner mange deprimerte som har slitt med å finne ord, og med hukommelsen, og likeså folk som har vært "utbrente" eller nedslitte av jobben. De har gjentatt ting til meg kanskje 5 ganger i løpet av en samtale.

Men det gikk over når de begynte å komme seg.

Prøv å ikke engste deg for mye, fortell de rundt deg at du har det slik, og jeg tror det er et tidsspørsmål så begynner du å fungere igjen. La det ta den tiden du trenger, når du har vært så tøff i en lang periode, må det få ettervirkninger. Fokuser om du greier det på det du har klart, og det du har vært gjennom. For det er kjempebra!

Vh bugge.

[Gjest tuvameg]

Hørtes vondt ut. Vet ikke noe om dette, men du har jo vært igjennom mye tøft. Jeg stammer, men det har jeg gjort hele livet. Noen sier det kommer av overgrepet.

Hva slags traumebehandling har du vært i, gjennnom psykolog?

Tenker på deg.

Ja, har vært i samtale med psykiater.

Går ti henne fremdeles, men sier ikke så mye jeg nå... jeg er sliten, og ordene stokker seg... selv om det er blitt bedre...

Hun sier det vil bli bra igjen om ikke så lang tid.

Men jeg vet ikke...

Det høres så rart ut...

Å ikke klare å prate, fordi en har vært igjennom veldig hard og intens terapi. Morgen som kveld.

Jeg måtte sette meg tilbake i situasjonen, og det var ikke enkelt...

Men reaksjonen med å ikke klare prate/huske, kom først etter flere dager...

tuvameg

[bugge -jenta]

Ja, har vært i samtale med psykiater.

Går ti henne fremdeles, men sier ikke så mye jeg nå... jeg er sliten, og ordene stokker seg... selv om det er blitt bedre...

Hun sier det vil bli bra igjen om ikke så lang tid.

Men jeg vet ikke...

Det høres så rart ut...

Å ikke klare å prate, fordi en har vært igjennom veldig hard og intens terapi. Morgen som kveld.

Jeg måtte sette meg tilbake i situasjonen, og det var ikke enkelt...

Men reaksjonen med å ikke klare prate/huske, kom først etter flere dager...

tuvameg

Kjære deg!

Bare tillat deg selv å være sliten. Prøv å ikke stresse med ting, og la tiden jobbe for deg.Det kommer en tid da en bare trenger å hvile.

vh bugge

[PieLill]

Det er ikke noe merkelig i det hele tatt med det du opplever. Selv om det kjennes veldig lite OK.

Hvis du gjorde noe svært anstrengende fysisk, ville du ikke vært forundret over at du ikke fikk kroppen til å lystre etterpå, selv til enkle gjørmål.

Det er likedan med psyken. Du har brukt så mye energi på dette at det ikke blir plass til de tingene du vanligvis takler uten å tenke over det.

Det blir bedre.

Tillat deg selv å miste fotfestet og kontroll i trygge omgivelser.

Bit for bit kommer tingene på plass igjen. Og du vil merke at det du gjennomgår nå ikke har vært for gjeves.

Klem