Voksenkontakt vs foreldre

[Gjest a81]

Har så behov for voksenkontakt, Har foreldre, men kan ikke gå til dem. Foreldrene mine blir lei seg og jeg får dårlig samvittighet når jeg snakker med andre, men det er vel slik det er er?!

Har jeg rett til å være liten og ha behov for voksenkontakt? det er vel ikke unormalt å ønske det, selv om en er overgrepsoffer?

[Gjest pomona]

Hei. Klart du har rett til voksenkontakt, og rett til å være liten. Som overgrepsoffer har jeg ofte kjent på dette behovet selv. Jeg har heller ikke foreldre som jeg kan gå til, og vil ikke belaste mannen min med dette. Løsningen ble å bruke min snille psykolog. Han skjønner når jeg har disse behovene, og lar meg få kjenne på det å være "liten" Går du i terapi?

[Gjest a81]

Hei. Klart du har rett til voksenkontakt, og rett til å være liten. Som overgrepsoffer har jeg ofte kjent på dette behovet selv. Jeg har heller ikke foreldre som jeg kan gå til, og vil ikke belaste mannen min med dette. Løsningen ble å bruke min snille psykolog. Han skjønner når jeg har disse behovene, og lar meg få kjenne på det å være "liten" Går du i terapi?

Takk for svar. Ja, jeg har gått i terapi, men jeg har vært så uheldig med psykologene. Jeg har ikke blitt tatt på alvor og blitt ordentlig lyttet til. Vondt. Vet ikke om jeg klarer å ha tillit til flere psykologer, men jeg trenger jo hjelp.

[Jana 84]

Takk for svar. Ja, jeg har gått i terapi, men jeg har vært så uheldig med psykologene. Jeg har ikke blitt tatt på alvor og blitt ordentlig lyttet til. Vondt. Vet ikke om jeg klarer å ha tillit til flere psykologer, men jeg trenger jo hjelp.

Hei! jeg vet ikke hva slags forhold du har til foreldrene dine.. men jeg vil bare si at jeg trodde ikke jeg kunne snakke med mine, men så gjorde jeg det likevel, nesten på impuls (mamma gjettet det nesten), og det har vært så utolig flott å få deres støtte og forståelse. jeg hadde ALDRI trodd at det kunne bli slik det ble, men det ble det visst. jeg vet som sagt ikke akkurat hvorfor du ikke føler du kan snakke med dem, men virkelig: ikke undervurder foreldrene dine! de vil som regel ditt beste!

lykke til hva du nå enn ender opp med å gjøre!

klem

[Gjest a81]

Hei! jeg vet ikke hva slags forhold du har til foreldrene dine.. men jeg vil bare si at jeg trodde ikke jeg kunne snakke med mine, men så gjorde jeg det likevel, nesten på impuls (mamma gjettet det nesten), og det har vært så utolig flott å få deres støtte og forståelse. jeg hadde ALDRI trodd at det kunne bli slik det ble, men det ble det visst. jeg vet som sagt ikke akkurat hvorfor du ikke føler du kan snakke med dem, men virkelig: ikke undervurder foreldrene dine! de vil som regel ditt beste!

lykke til hva du nå enn ender opp med å gjøre!

klem

Hei, takk for svar. Det er broren til mamma som er overgriper, derfor blir det så ekstra vanskelig å prate med foreldrene mine.

[husker ingen ting]

Hei, takk for svar. Det er broren til mamma som er overgriper, derfor blir det så ekstra vanskelig å prate med foreldrene mine.

Hei! Fikk bare lyst til å skrive litt til deg, fordi jeg kjenner igjen noe av det du skriver. For meg er det faren til mamma som er overgriperen, jeg har snakka med ho, ho tror meg og synes det er forferdelig ille, men jeg tør ikke være lita jente sammen med henne. I 33 år har jeg lengta etter en som er ordentlig VOKSEN, en som er trygg og kan høre på meg og være stor på en god måte når jeg føler meg liten. Nå har jeg hatt kontakt med ei på SMSO i noen måneder, og jeg tror vel kanskje at NÅ finnes det en voksen i denne verden som er voksen for meg. Dét håper jeg du òg finner! Lykke til!