Snille mennesker blir tråkka på ll

[Gjest Call me Al]

Kanskje litt sløvt av meg å poste tidligere innlegg uten å si noe nærmere om hva jeg tenker på... Men jeg syntes det var interessant å spille ballen ut, og bare se hva som skjedde.

Men det jeg tenker på er at det ofte kan virke som om en må ha litt spisse albuer, være litt ego, og ikke ha for stor evne til empati hvis en vil komme seg opp og fram her i verden. Jeg får selv ofte høre at jeg er snill, og det er jeg jo i hovedsak fornøyd med... Men samtidig opplever jeg ofte at snillheten min forveksles med svakhet, og kanskje det endog er en svakhet? og at folk utnytter dette. Og noen ganger føler jeg at jeg lar folk tråkke på meg. Det er ikke positivt. Men alt i alt koker det ned til et spørsmål om hva slags menneske jeg ønsker å være, og jeg er igrunn glad for at jeg ikke er som de som tråkker på meg. Samtidig tenker jeg at jeg kanskje oftere i livet burde ha gitt enkelte bokstavelig talt en midt på trynet. For det tjener heller ikke noe godt å la andre få ture fram som de vil.

[org]

Jeg tror nok at de snille er de som er sterkst, hvis du forstår hva jeg mener.

Jeg er snill, men langt ifra svak.

Jeg er sterk, som klarer å ta hensyn til mine medmennesker og tenke lengre enn min egen nese... (håper jeg :-))

[Gjest fram med albuene folkens!]

Dumsnille blir vel slike folk oppfattet som. De som skal tekkes andre.

De lar andres hensyn gå foran. Ikke fordi de vil men fordi de ikke "tør" si fra, være frekke, bruke albuene og lage kvalm.

Skal man oppnå noe i dagens samfunn lønner det seg å være frekk og pågående, særlig når det gjelder offentlige etater. Jo frekkere, jo mindre motstand møter man i forhold til å få ordnet opp. Ansatte på trygdekontor/sosialkontor osv. innrømmer åpenlyst at de ikke orker å ta til motmæle mot vanskelige klienter. De kan utnytte systemet til fulle ved å oppføre seg brautende.

så...

[Gjest mallet]

Det å være snill er ikke det samme som å la seg tråkke på. Det går fint an å være snill og ta sine egne behov på alvor samtidig.

[laguna1365380434]

Jeg er litt enig..Jeg er ganske grei og velmenende av natur.. Og jeg merker ofte at da synes folk at jeg kan ta mer støyt, fikse o.l

Fordi jeg i utgangspunktet har det med å ønske de fleste alt vel, blir det fort mye.Folk maser mer (både direkte&indirekte) på meg enn på andre..Både angående penger, jobb, ting som skal fikses gratis, støtte..:-o

Hvilket jeg i utgangspunktet ikke har noe trøbbel med å bidra med når jeg kan.

Men jeg er desverre også grunnleggende ryggradsløs, og sier ofte ja når jeg mener nei, og det er jo pur svakhet og må ikke forveksles med snillhet i seg selv;)

Men kombinasjonen er litt utmattende. Jeg vil veldig gjerne stille opp for folk, men det blir dumt at noen utnytter "systemet" og bare spør fordi de vet at jeg ofte gidder, og ikke fordi jeg passer best/er mest nærliggende å spørre.

En del folk gjør det nok med vilje. Og de skal jeg bli flinkere til å luke ut&vekk!

:-)

[Gjest isa1]

forskjell på å være snill og dumsnill. det å sette ned foten og være klar på egne grenser er ikke noe man blir født med, det er noe man øver seg leeeenge på. selv blir jeg nok sett på som superselvstendig, ressurssterk, uredd for autoriteter og alt det der- men i virkeligheten er det faktisk sånn at det er bakdeler med det også. man får ingen hjelp til noe som helst, man kan aldri være irrasjonel eller litt "hormonell" og det kan være vanskelig for andre å forstå at det føles likedan for meg å bli tråkket på som f.els deg. men heldigvis for meg er jeg kjempesnill og avogtil:) og jeg garanterer deg at du kan være alle de tingene jeg nevner her INKLUDERT snill hvis du bare øver deg litt:) middelveien er best, vet du. og ikke minst: selvtilliten øker betraktelig når man klarer å overgå det man trodde var egne begrensninger!neste gang noen tråkker på deg ber du dem bare holde igjen nebbet og passe sine egne saker.

[Elis31]

Jeg mener at personer i utgangspunktet har et ansvar selv for å ha ryggrad nok til å ikke la seg tråkke på. De som gjør det tror jeg ofte har et ubevist tanke om at de ikke er verdt mer. Men jeg synes de har et ansvar selv og kan ikke bare skylde på den som tråkker på de.

Eksempel en som jobber i månedsvis i et firma uten å få betalt. Han hadde et ansvar selv også for å gå med en gang han skjønte at det var noe muffins med lønn.

En som bestandig betaler for andre og lar seg utnytte. Slike personer kan jo ikke føle at de er verdt mye egentlig?

[Gjest Call me Al]

Jeg tror nok at de snille er de som er sterkst, hvis du forstår hva jeg mener.

Jeg er snill, men langt ifra svak.

Jeg er sterk, som klarer å ta hensyn til mine medmennesker og tenke lengre enn min egen nese... (håper jeg :-))

Jeg er heller ikke svak. Tvertimot er jeg veldig bevisst på nettopp dette. Men det irriterer meg at enkelte ikke takler/skjønner at fordi jeg er snill, så betyr det ikke nødvendigvis at jeg er, nettopp, svak. Det virker som eneste måten å kommunisere med, og få noe konstruktivt ut av slike personer, er å spille dems spill. Og det har jeg ikke lyst til. Det er ikke meg.

[Gjest Call me Al]

Jeg er litt enig..Jeg er ganske grei og velmenende av natur.. Og jeg merker ofte at da synes folk at jeg kan ta mer støyt, fikse o.l

Fordi jeg i utgangspunktet har det med å ønske de fleste alt vel, blir det fort mye.Folk maser mer (både direkte&indirekte) på meg enn på andre..Både angående penger, jobb, ting som skal fikses gratis, støtte..:-o

Hvilket jeg i utgangspunktet ikke har noe trøbbel med å bidra med når jeg kan.

Men jeg er desverre også grunnleggende ryggradsløs, og sier ofte ja når jeg mener nei, og det er jo pur svakhet og må ikke forveksles med snillhet i seg selv;)

Men kombinasjonen er litt utmattende. Jeg vil veldig gjerne stille opp for folk, men det blir dumt at noen utnytter "systemet" og bare spør fordi de vet at jeg ofte gidder, og ikke fordi jeg passer best/er mest nærliggende å spørre.

En del folk gjør det nok med vilje. Og de skal jeg bli flinkere til å luke ut&vekk!

:-)

Men begynner folk å være vel kule i måten de oppfører seg på ovenfor deg? Det irriterer jeg meg over. Ellers så er jeg for min del anske flink til å si nei hvis jeg ikke gidder.

[Gjest Call me Al]

forskjell på å være snill og dumsnill. det å sette ned foten og være klar på egne grenser er ikke noe man blir født med, det er noe man øver seg leeeenge på. selv blir jeg nok sett på som superselvstendig, ressurssterk, uredd for autoriteter og alt det der- men i virkeligheten er det faktisk sånn at det er bakdeler med det også. man får ingen hjelp til noe som helst, man kan aldri være irrasjonel eller litt "hormonell" og det kan være vanskelig for andre å forstå at det føles likedan for meg å bli tråkket på som f.els deg. men heldigvis for meg er jeg kjempesnill og avogtil:) og jeg garanterer deg at du kan være alle de tingene jeg nevner her INKLUDERT snill hvis du bare øver deg litt:) middelveien er best, vet du. og ikke minst: selvtilliten øker betraktelig når man klarer å overgå det man trodde var egne begrensninger!neste gang noen tråkker på deg ber du dem bare holde igjen nebbet og passe sine egne saker.

Joda. Problemet mitt er vel av og til at jeg tror for godt om folk, og ikke skjønner tegninga før det har gått litt for langt.

[Gjest Call me Al]

Jeg mener at personer i utgangspunktet har et ansvar selv for å ha ryggrad nok til å ikke la seg tråkke på. De som gjør det tror jeg ofte har et ubevist tanke om at de ikke er verdt mer. Men jeg synes de har et ansvar selv og kan ikke bare skylde på den som tråkker på de.

Eksempel en som jobber i månedsvis i et firma uten å få betalt. Han hadde et ansvar selv også for å gå med en gang han skjønte at det var noe muffins med lønn.

En som bestandig betaler for andre og lar seg utnytte. Slike personer kan jo ikke føle at de er verdt mye egentlig?

Du rører fælt.

Det kan jo også ha noe å gjøre med at de trur alle andre er like snille som seg sjøl. For hadde situasjonen vært omvendt hadde neppe de utnytta situasjonen på samme måte.

[flisa]

Folks om ikke vil deg noe godt har du rett og slett ikkebruk for i livet ditt!

[Elis31]

Du rører fælt.

Det kan jo også ha noe å gjøre med at de trur alle andre er like snille som seg sjøl. For hadde situasjonen vært omvendt hadde neppe de utnytta situasjonen på samme måte.

Nei, nå synes jeg det er du som rører.

[org]

Jeg er heller ikke svak. Tvertimot er jeg veldig bevisst på nettopp dette. Men det irriterer meg at enkelte ikke takler/skjønner at fordi jeg er snill, så betyr det ikke nødvendigvis at jeg er, nettopp, svak. Det virker som eneste måten å kommunisere med, og få noe konstruktivt ut av slike personer, er å spille dems spill. Og det har jeg ikke lyst til. Det er ikke meg.

Det skal du bare være stolt av, at du ikke spiller deres spill. Det er jo din største styrke, det!