Møkkalei skravlepapegøyer!

[Gjest jeg blir så forbanna]

Det handler altså ikke om papegøyer...

Jeg er så drittlei folk som bare skravler og skravler, uten å la andre komme til orde!

Prøver jeg å si noe til dem, så enten hører de ikke, eller så bare avbryter de så fort jeg trekker pusten. Forbanna irriterende oppførsel!

Som regel får jeg ikke sagt annet enn "jo", eller "men s...", eller "kan du ik..." før jeg blir avbrutt. Ikke får jeg sagt alt jeg har på hjertet, bare fordi jeg er så forbanna høflig og venter til det er min tur til å snakke. Og det blir det nesten aldri.

Bør jeg slutte å være høflig når jeg skal snakke med sånne folk? Kunne vært greit med noen gode råd her.

[Gjest Ramina]

Jeg pleier å høyne røsten litt jeg da

[mil1365380270]

De jeg gir f i, lar jeg bare holde på. De jeg vil ha et forhold til (de som har vist at de er i stand til å vise en smule genuin interesse for andre enn seg selv), sier jeg fra til på en hyggelig eller humoristisk måte.

Irriterende når man aldri kommer til orde. Og skulle det skje (fordi den andre setter noe i halsen eller noe), blir man raskt avbrutt, og samtalen er igjen over for din del ;-) Kan bare si jeg føler med deg :-)

[Prozak]

"Bør jeg slutte å være høflig når jeg skal snakke med sånne folk? Kunne vært greit med noen gode råd her."

Av og til hender det at folk ikke er klar over at de ikke lar andre slippe til. Det er ikke sikkert at alle vil bli fornærmet om du trår til og gjør det samme selv. Hvem vet? Kanskje det går opp et lys for vedkommende?

".................................."

[laguna1365380434]

Muttern min og tanten min skravler noe infernalsk..Da hender det jeg spør om det var slik at de ønsker replikker eller om de vil fortsette den som monolog.. Og at de i så tilfelle burde la vær å øse av seg med spørsmålstegn etter saker&ting;-)

Det funker noen ganger, hvertfall.

Om jeg VIL skravle og ikke får tar jeg (u)skikken der jeg kommer og avbryter&sklir meg inn i samtalen på et bananskal jeg og.

Nå er det kanskje ikke så rart at jeg ikke lar meg dupere av skravlebøtter, da jeg helt sikkert kan karakterisers som ei sjæl. Men det finnes de som er verre enn meg, ja..:-o

Og jeg tror det eneste som funker er å hive seg inn, en blir IKKE hørt av skravlejenter om en kremter og venter på tur..

[Gjest mij]

Hvis jeg virkelig blir irritert på personen og føler meg overkjørt, pleier jeg å fortsette på det jeg først prøvde å si hver gang jeg får muligheten. Sånn - "ok, men det jeg begynte å si i sta var at..."

[tonie]

Hvis du har prøvd å snakke med vedkommende om at du er lei av å aldri slippe til, og vedkommende fortsatt durer på kan du jo gjøre sånn som jeg gjorde for en stund siden. Barnslig, barnslig, men nok er nok. Jeg snudde meg og gikk. Når folk er så lite interessert i å høre hva en har å si at de ikke lar en slippe til kan de like gjerne stå der og snakke med seg selv.

[Molly Mandy]

Hvis du har prøvd å snakke med vedkommende om at du er lei av å aldri slippe til, og vedkommende fortsatt durer på kan du jo gjøre sånn som jeg gjorde for en stund siden. Barnslig, barnslig, men nok er nok. Jeg snudde meg og gikk. Når folk er så lite interessert i å høre hva en har å si at de ikke lar en slippe til kan de like gjerne stå der og snakke med seg selv.

He he heee!

Kjempebra!

:-D

[Gjest nynneli]

KOmmer an på hvem du prater med. Jeg er fæl til å avbryte. Jeg _vet_ det jo egentlig, men blir så engasjert at jeg ikke merker selv at jeg gjør det en gang. Når jeg så plutselig hører meg selv blir jeg kjempeflau og lei meg. Føler meg skikkelig dust.

Så nå veit de som kjenner meg godt, venner og kolleger at jeg er klar over mitt eget problem/ "engasjement", så enten så SER de på meg med et laaangt blikk, eller dulter diskret borti meg, og de som kjenner meg aller best sier ehem- NÅ tror jeg det er min tur. Litt kjipt der og da selvfølgelig, men mye bedre enn at jeg sitter og føler meg som en kronidiot etterpå.....

[ariadne]

Hvis du har prøvd å snakke med vedkommende om at du er lei av å aldri slippe til, og vedkommende fortsatt durer på kan du jo gjøre sånn som jeg gjorde for en stund siden. Barnslig, barnslig, men nok er nok. Jeg snudde meg og gikk. Når folk er så lite interessert i å høre hva en har å si at de ikke lar en slippe til kan de like gjerne stå der og snakke med seg selv.

Den har jeg lyst til å prøve! Har ei venninne som er slik på telefonen, og hun liker å snakke i timesvis, ofte når hun har det tøft selv. Jeg har tatt det opp med henne flere ganger, og jeg vet andre også har gjort det. Det er vanskelig å ta det opp der og da, de gangene hun har det tøft. Men jeg _gidder_ ikke sitte og høre i en time eller to. Urgh!

[Freya]

Åååå, jeg haaaaater sånt! Har ei på jobben som avbryter midt i setningen og begynner å snakke om det hun TROR jeg skulle til å si, og så var det kanskje noe helt annet jeg mente. Blir så irritert at det koker inni meg, så da driter jeg heller i å si noe. Jobber heldigvis ikke så mye sammen med henne.

Hvis jeg sitter sammen med noen skravlebøtter, kommer jeg nesten aldri til orde, fordi jeg er litt for sjenert og høflig. Venter liksom på en pause i samtalen så jeg kan få sagt mitt, men når den aldri kommer, så sliter jeg.

[musikeren]

Helt jævlig enig. Og hva med sånne som uten videre kommer feiende inn og avbryter? Til dømes hvis du har en alvorlig samtale med en eller annen, og så kommer noen helt uten videre og bryter av fordi de har et spørsmål å stille en av oss eller lignende. Sanser ikke at vi er midt i en alvorlig samtale. Kan ikke vente.

Irriterende.

[Gjest sandex]

Har akkurat samme problemet selv!!!! men har dessverre ikke en løsning, er selv dessverre for høflig til å si fra