Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg sliter med jobbsøking. Har søkt på bortimot 120 jobber og vært på ni intervjuer. Sitter fortsatt her på rompa. Jeg begynner å lure på hva jeg gjør galt. Jeg har lest masse om jobbsøking og jobber mye med søknad og forberedelser til intervju. Hva er galt med meg? Før var jeg mer utadvendt, men jeg har i det siste årene fått en knekk i selvtilliten, og det hjelper ikke mye at jeg stadig mottar avslag på søknader. Depresjonen har gjort meg innadvendt, jeg jobber med det og jeg tror det vil hjelpe å komme ut i jobb. Men hvem vil ansette en innadvendt person? Jeg gir _alt_ på intervjuene, jeg "spiller" utadvendt, og livsglad person i 30min. Blir jeg avslørt? 0 Siter
Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Og en ting til jeg lurer på, bør jeg unngå å fortelle framtidig arbeidsgiver om at jeg har vært plaget med sosial angst og depresjon? jeg har unngått og si det hittil, men det kan være vanskelig fordi jeg må jo forklare hvorfor jeg avbrøt utdannelsen. Blir det sett på som en svakhet å ha vært deprimert, eller en styrke dersom man har kommet seg igjennom det? 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 min mor hadde to jobbsøkere på intervju her en dag. Den ene var VELDIG utadvendt (intervjuerene kom ikke til ordet) og hun andre var veldig innadvendt (sa nesten ingenting). Min mor synes begge deler var veldig negativt. Hun som sa ingenting hadde gode erfaringer og virket god, men hun ble utelukket totalt pga mennesketypen. Det er fordi min mor skal jobbe tett innpå henne, og ville jobbe med en som det gikk ann å snakke med. På intervju er det viktig å vise engasjement. Hvis du bare sitter der så kan det virke som om du har en likegyldig holdning til jobben. Når jeg er på intervju så gir jeg uttrykk for at dette skal bli spennende (jobben), men jeg snakker ikke hele tiden. Det er ikke en venninne/venn du skal snakke med. Det med knekk av selvtillit er veldig fort gjort. Jeg var jobbløs i en to måneders tid tidligere (nå er jeg i utdanning), men jeg kjente at det gikk ut på selvtilliten når jeg ikke fikk svar på nesten noen søknader, enda jeg søkte på alt mulig. Det gikk fort over da jeg endelig fikk en spennende jobb 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Og en ting til jeg lurer på, bør jeg unngå å fortelle framtidig arbeidsgiver om at jeg har vært plaget med sosial angst og depresjon? jeg har unngått og si det hittil, men det kan være vanskelig fordi jeg må jo forklare hvorfor jeg avbrøt utdannelsen. Blir det sett på som en svakhet å ha vært deprimert, eller en styrke dersom man har kommet seg igjennom det? Jeg skal ikke si noe sikkert, men jeg tror at det er negativt at du har hatt angst eller depresjoner. Det kan jo hende arbeidsgiveren blir redd for at du skal bli det igjen. Er det et stor hull i cv-en din da? Hvor lenge hadde du vært i utdanningen din før du avbrøt den? 0 Siter
Gjest klussine Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 min mor hadde to jobbsøkere på intervju her en dag. Den ene var VELDIG utadvendt (intervjuerene kom ikke til ordet) og hun andre var veldig innadvendt (sa nesten ingenting). Min mor synes begge deler var veldig negativt. Hun som sa ingenting hadde gode erfaringer og virket god, men hun ble utelukket totalt pga mennesketypen. Det er fordi min mor skal jobbe tett innpå henne, og ville jobbe med en som det gikk ann å snakke med. På intervju er det viktig å vise engasjement. Hvis du bare sitter der så kan det virke som om du har en likegyldig holdning til jobben. Når jeg er på intervju så gir jeg uttrykk for at dette skal bli spennende (jobben), men jeg snakker ikke hele tiden. Det er ikke en venninne/venn du skal snakke med. Det med knekk av selvtillit er veldig fort gjort. Jeg var jobbløs i en to måneders tid tidligere (nå er jeg i utdanning), men jeg kjente at det gikk ut på selvtilliten når jeg ikke fikk svar på nesten noen søknader, enda jeg søkte på alt mulig. Det gikk fort over da jeg endelig fikk en spennende jobb Folk reagerer forskjellig i en stresset situasjon, som et jobbintervju. Noen prater som en foss, andre trekker seg mer tilbake. 0 Siter
Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg skal ikke si noe sikkert, men jeg tror at det er negativt at du har hatt angst eller depresjoner. Det kan jo hende arbeidsgiveren blir redd for at du skal bli det igjen. Er det et stor hull i cv-en din da? Hvor lenge hadde du vært i utdanningen din før du avbrøt den? Jeg gikk et halvt år før jeg avbrøt den. Jeg prøver å være utadvendt, stille spørsmål, vise at jeg er intressert, og være den jeg er. Jeg synes jeg klarer meg ganske bra på intervju, bortsett fra at jeg har litt problemer med å skryte av meg selv. Når jeg skal nevne negative egenskaper, hvor negative egenskaper skal jeg fortelle om og hvilke bør jeg unngå? Jeg føler at jeg trenger mer tid til å få vise hvem jeg er. kanskje jeg rett og slett er et menneske som er vanskelig å komme innpå, ved første møte? Eller kanskje jeg i det hele tatt er en problematisk person, man helst ikke ønsker å forholde seg til? Begynner å lure. 0 Siter
Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 min mor hadde to jobbsøkere på intervju her en dag. Den ene var VELDIG utadvendt (intervjuerene kom ikke til ordet) og hun andre var veldig innadvendt (sa nesten ingenting). Min mor synes begge deler var veldig negativt. Hun som sa ingenting hadde gode erfaringer og virket god, men hun ble utelukket totalt pga mennesketypen. Det er fordi min mor skal jobbe tett innpå henne, og ville jobbe med en som det gikk ann å snakke med. På intervju er det viktig å vise engasjement. Hvis du bare sitter der så kan det virke som om du har en likegyldig holdning til jobben. Når jeg er på intervju så gir jeg uttrykk for at dette skal bli spennende (jobben), men jeg snakker ikke hele tiden. Det er ikke en venninne/venn du skal snakke med. Det med knekk av selvtillit er veldig fort gjort. Jeg var jobbløs i en to måneders tid tidligere (nå er jeg i utdanning), men jeg kjente at det gikk ut på selvtilliten når jeg ikke fikk svar på nesten noen søknader, enda jeg søkte på alt mulig. Det gikk fort over da jeg endelig fikk en spennende jobb To måneder er da ingenting å snakke om. Jeg har snart gått et år! 0 Siter
Gjest Wer bist du? Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg gikk et halvt år før jeg avbrøt den. Jeg prøver å være utadvendt, stille spørsmål, vise at jeg er intressert, og være den jeg er. Jeg synes jeg klarer meg ganske bra på intervju, bortsett fra at jeg har litt problemer med å skryte av meg selv. Når jeg skal nevne negative egenskaper, hvor negative egenskaper skal jeg fortelle om og hvilke bør jeg unngå? Jeg føler at jeg trenger mer tid til å få vise hvem jeg er. kanskje jeg rett og slett er et menneske som er vanskelig å komme innpå, ved første møte? Eller kanskje jeg i det hele tatt er en problematisk person, man helst ikke ønsker å forholde seg til? Begynner å lure. Det er generelt mye vanskeligere å få jobb hvis du er arbeidsledig, enn om du hadde vært i jobb. Hvis det står mellom deg og en annen som kommer direkte fra annen jobb, velger de nok sistnevnte. Så det er ikke sikkert det går så mye på din person, egentlig. Frustrerende situasjon å være i ja... 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Folk reagerer forskjellig i en stresset situasjon, som et jobbintervju. Noen prater som en foss, andre trekker seg mer tilbake. jeg vet, det er en treningssak 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 To måneder er da ingenting å snakke om. Jeg har snart gått et år! ja, men jeg skulle poengtere det med hvor fort gjort det var å få knekk i selvtilliten 0 Siter
Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Det er generelt mye vanskeligere å få jobb hvis du er arbeidsledig, enn om du hadde vært i jobb. Hvis det står mellom deg og en annen som kommer direkte fra annen jobb, velger de nok sistnevnte. Så det er ikke sikkert det går så mye på din person, egentlig. Frustrerende situasjon å være i ja... Ja jeg forstår. Hvorfor skal de velge meg når de har 99 andre godt kvalifiserte, vellykkede og utadvendte jobbsøkere? 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg gikk et halvt år før jeg avbrøt den. Jeg prøver å være utadvendt, stille spørsmål, vise at jeg er intressert, og være den jeg er. Jeg synes jeg klarer meg ganske bra på intervju, bortsett fra at jeg har litt problemer med å skryte av meg selv. Når jeg skal nevne negative egenskaper, hvor negative egenskaper skal jeg fortelle om og hvilke bør jeg unngå? Jeg føler at jeg trenger mer tid til å få vise hvem jeg er. kanskje jeg rett og slett er et menneske som er vanskelig å komme innpå, ved første møte? Eller kanskje jeg i det hele tatt er en problematisk person, man helst ikke ønsker å forholde seg til? Begynner å lure. Hvis du kun gikk i et halvt år, ville jeg ikke sagt det med sykdommen. Det hadde vært anderledes hvis du hadde gått flere år i utdanning for så å avbryte den. Du kan jo si noe som at utdanningen ikke innfridde dine forventninger. Når jeg pleier å si noen negative ting så sier jeg gjerne at jeg er sta (det kommer jo helt ann på yrket hva du ikke bør si). De gangene jeg har sagt sta så har det ingen betydning for jobben som skal utføres, og det går nødvenindigvis ikke utover forhold til kollegaer heller. Jeg tror du ikke bør si utålmodig, hissig eller surrete for å nevne noen 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Ja jeg forstår. Hvorfor skal de velge meg når de har 99 andre godt kvalifiserte, vellykkede og utadvendte jobbsøkere? en dag er det gjerne en intervjuet som legger merke til deg og liker den typen du er. Men du oppnår det ikke ved å bare sitte der. Engasjement tror jeg er veldig viktig hvis du ikke er så godt kvalifisert. Du kan legge vekt på f.eks at du liker utfordringer og at det skal bli veldig spennende. Det kan jo være andre godt kvalifiserte som ikke gir inntrykk i det hele tatt på intervjuet og som virker nesten likegyldig 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 en dag er det gjerne en intervjuet som legger merke til deg og liker den typen du er. Men du oppnår det ikke ved å bare sitte der. Engasjement tror jeg er veldig viktig hvis du ikke er så godt kvalifisert. Du kan legge vekt på f.eks at du liker utfordringer og at det skal bli veldig spennende. Det kan jo være andre godt kvalifiserte som ikke gir inntrykk i det hele tatt på intervjuet og som virker nesten likegyldig intervjut=intervjuer 0 Siter
Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Hvis du kun gikk i et halvt år, ville jeg ikke sagt det med sykdommen. Det hadde vært anderledes hvis du hadde gått flere år i utdanning for så å avbryte den. Du kan jo si noe som at utdanningen ikke innfridde dine forventninger. Når jeg pleier å si noen negative ting så sier jeg gjerne at jeg er sta (det kommer jo helt ann på yrket hva du ikke bør si). De gangene jeg har sagt sta så har det ingen betydning for jobben som skal utføres, og det går nødvenindigvis ikke utover forhold til kollegaer heller. Jeg tror du ikke bør si utålmodig, hissig eller surrete for å nevne noen Jeg er surrete, men det har jeg ikke sagt. Jeg har sagt at jeg er sjenert, men det burde jeg kanskje heller ikke gjort. Tiltaksløs og lat er vel heller ikke noe særlig. Hmm. Finnes det egentlig noen negative egenskaper som kan overses? 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg er surrete, men det har jeg ikke sagt. Jeg har sagt at jeg er sjenert, men det burde jeg kanskje heller ikke gjort. Tiltaksløs og lat er vel heller ikke noe særlig. Hmm. Finnes det egentlig noen negative egenskaper som kan overses? Det at du er sjenert trenger ikke nødvendigvis å være negativt, men i serviceyrker eller yrker der det er mye samarbeid med kollegaer, er det vel ikke så positivt å være sjenert 0 Siter
Gjest klussine Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 jeg vet, det er en treningssak Ja, også for intervjueren... 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Ja, også for intervjueren... en venninne fikk spørsmål om hun var gravid eller var tenkt å bli det! ikke lov, og frekt 0 Siter
Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 en dag er det gjerne en intervjuet som legger merke til deg og liker den typen du er. Men du oppnår det ikke ved å bare sitte der. Engasjement tror jeg er veldig viktig hvis du ikke er så godt kvalifisert. Du kan legge vekt på f.eks at du liker utfordringer og at det skal bli veldig spennende. Det kan jo være andre godt kvalifiserte som ikke gir inntrykk i det hele tatt på intervjuet og som virker nesten likegyldig Jeg har søkt mange jober jeg er overkvalifisert for også. Da er det enda vanskeligere å si hvorfor jeg ønsker meg denne jobben. Vil jo egentlig bare tjene penger, men jeg trekker frem det positive. Hva er positivt med en vaskejobb liksom? Er det ikke bare noe man tar for å få lønn så man kan ha en fin fritid? 0 Siter
Babette Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg er surrete, men det har jeg ikke sagt. Jeg har sagt at jeg er sjenert, men det burde jeg kanskje heller ikke gjort. Tiltaksløs og lat er vel heller ikke noe særlig. Hmm. Finnes det egentlig noen negative egenskaper som kan overses? Poenget med å spørre om negative egenskaper er ofte å finne ut om arbeidssøkeren har god selvinnsikt. Og egenskaper man nevner bør være jobbrelatert. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.