Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Ja, også for intervjueren... jeg søkte sommmerjobb nå. Den ene intervjueren så meg omtrent ikke i øynene, mens den andre stirret konstant. Begge deler var ubehagelig. Jeg forventer at folk ser på meg når jeg snakker til dem, men de kan godt se vekk med små sekunders pauser underveis i intervjuet. Jeg fikk forresten jobben:) 0 Siter
Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg har søkt mange jober jeg er overkvalifisert for også. Da er det enda vanskeligere å si hvorfor jeg ønsker meg denne jobben. Vil jo egentlig bare tjene penger, men jeg trekker frem det positive. Hva er positivt med en vaskejobb liksom? Er det ikke bare noe man tar for å få lønn så man kan ha en fin fritid? Sorry, jeg høres sikkert håpløs ut her jeg maser og klager. Er bare så utrolig lei av alt sammen 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Poenget med å spørre om negative egenskaper er ofte å finne ut om arbeidssøkeren har god selvinnsikt. Og egenskaper man nevner bør være jobbrelatert. "Og egenskaper man nevner bør være jobbrelatert." Hva mener du med dette? Hvis du skal søke om en kundebehandlerjobb og du er temperementsfull til tusen...mener du at dette skal nevnes? Skjønte ikke helt den. 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg har søkt mange jober jeg er overkvalifisert for også. Da er det enda vanskeligere å si hvorfor jeg ønsker meg denne jobben. Vil jo egentlig bare tjene penger, men jeg trekker frem det positive. Hva er positivt med en vaskejobb liksom? Er det ikke bare noe man tar for å få lønn så man kan ha en fin fritid? Du kan jo si at du vil søke andre typer jobber. Har du jobbet på kontor kan du jo si at du gjerne vil ha en fysisk jobb 0 Siter
Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Poenget med å spørre om negative egenskaper er ofte å finne ut om arbeidssøkeren har god selvinnsikt. Og egenskaper man nevner bør være jobbrelatert. Jeg skjønner poenget med å spørre om negative egenskaper. Jeg tror jeg har en viss selvinnsikt. Kanskje det er derfor jeg er deperimert. Fordi jeg stadig går og kritiserer meg selv, fokuserer på dårlige egenskaper og hva jeg kan gjøre for å forbedre dem. 0 Siter
Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 "Og egenskaper man nevner bør være jobbrelatert." Hva mener du med dette? Hvis du skal søke om en kundebehandlerjobb og du er temperementsfull til tusen...mener du at dette skal nevnes? Skjønte ikke helt den. Skjønner ikke vitsen med spørsmålet i det hele tatt. det oppfordrer deg til å lyve, eller unngå å fortelle om relevante negative egenskaper. 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Skjønner ikke vitsen med spørsmålet i det hele tatt. det oppfordrer deg til å lyve, eller unngå å fortelle om relevante negative egenskaper. enig. Kanskje de tar vekk de som faktisk er litt dum og svarer mye på et slikt spørsmål. Jeg pleier å si sta og så drar jeg på det og gir uttrykk for at jeg ikke helt vet hva jeg skal si. Da sier de: "ok, det er greit" 0 Siter
Babette Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 "Og egenskaper man nevner bør være jobbrelatert." Hva mener du med dette? Hvis du skal søke om en kundebehandlerjobb og du er temperementsfull til tusen...mener du at dette skal nevnes? Skjønte ikke helt den. Jeg mener at egenskaper man nevner bør ha relevans for jobben og arbeidslivet og være relatert til dette. At man f. eks. er dårlig til å styre penger privat er uheldig og unødvendig å nevne. Det er også mange som fungere ulikt på jobb og privat. F. eks. vet jeg om flere som er de reneste surrehuer privat, kommer ofte for seint til avtaler og planlegger aldri lenger enn ti minutter framover. I tillegg er de litt late og utsetter alt til i morgen. På jobb, derimot, er de strukturerte og ryddige og presise. Der skjerper de seg. For øvrig er det ikke dumt å vise i et intervju at man har sans for humor (hvis man har det). Humor kan bygge broer mellom mennesker, og er veldig kontaktskapende og "isbrytende". 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg mener at egenskaper man nevner bør ha relevans for jobben og arbeidslivet og være relatert til dette. At man f. eks. er dårlig til å styre penger privat er uheldig og unødvendig å nevne. Det er også mange som fungere ulikt på jobb og privat. F. eks. vet jeg om flere som er de reneste surrehuer privat, kommer ofte for seint til avtaler og planlegger aldri lenger enn ti minutter framover. I tillegg er de litt late og utsetter alt til i morgen. På jobb, derimot, er de strukturerte og ryddige og presise. Der skjerper de seg. For øvrig er det ikke dumt å vise i et intervju at man har sans for humor (hvis man har det). Humor kan bygge broer mellom mennesker, og er veldig kontaktskapende og "isbrytende". Du skal være VELDIG forsiktig med humor på intervjuet. Folk reagerer forskjellig. 0 Siter
Gjest en to fije fem Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Du skal være VELDIG forsiktig med humor på intervjuet. Folk reagerer forskjellig. Hvis du bruker humor må du klare å lese intervjueren godt. 0 Siter
Babette Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Du skal være VELDIG forsiktig med humor på intervjuet. Folk reagerer forskjellig. Jeg ville fungere dårlig sammen med en medarbeider eller ansatt som mangler sans for humor. Og jeg kan forsikre deg om at jeg ikke er den eneste som tenker slik. Men dette merker man som regel temmelig fort. 0 Siter
Gjest bebba Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 "Og egenskaper man nevner bør være jobbrelatert." Hva mener du med dette? Hvis du skal søke om en kundebehandlerjobb og du er temperementsfull til tusen...mener du at dette skal nevnes? Skjønte ikke helt den. Det å være temperamentsfull er en grei egenskap å nevne. Det kan tolkes både negativt og positivt. 0 Siter
Babette Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg skjønner poenget med å spørre om negative egenskaper. Jeg tror jeg har en viss selvinnsikt. Kanskje det er derfor jeg er deperimert. Fordi jeg stadig går og kritiserer meg selv, fokuserer på dårlige egenskaper og hva jeg kan gjøre for å forbedre dem. Det er fullt forståelig at du er nedfor når du til stadighet får avslag. De aller, aller fleste vil miste selvtillit i en slik situasjon. Samtidig gjør vel ledigheten at du mest av alt ønsker deg en jobb. Du er veldig motivert til å jobbe. Dette er en fordel overfor arbeidsgivere. Du er "sulten". Prøv å få fram denne motivasjonen og gløden i intervjusituasjonen. 0 Siter
Gjest Innadvent jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Det er fullt forståelig at du er nedfor når du til stadighet får avslag. De aller, aller fleste vil miste selvtillit i en slik situasjon. Samtidig gjør vel ledigheten at du mest av alt ønsker deg en jobb. Du er veldig motivert til å jobbe. Dette er en fordel overfor arbeidsgivere. Du er "sulten". Prøv å få fram denne motivasjonen og gløden i intervjusituasjonen. Tusen takk for godt råd og oppmuntring Babette! 0 Siter
Excelsion Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg har etter å ha gått 4 år arbeidsledig, slet litt på økonomien til samboeren da men, med depresjoner & spiseforstyrrelser, nettopp fått meg jobb selv. Jeg var DØNN ærlig i intervjuvet, og selv om han var litt skeptisk til å gi meg jobb fordi det kunne komme til å bli ett tilbakefall, så fikk jeg! Ganske greit! Er fortsatt veldig innadvent, men det går ann å jobbe fordet =) 0 Siter
Gjest Innadvendt jobbsøker Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Jeg har etter å ha gått 4 år arbeidsledig, slet litt på økonomien til samboeren da men, med depresjoner & spiseforstyrrelser, nettopp fått meg jobb selv. Jeg var DØNN ærlig i intervjuvet, og selv om han var litt skeptisk til å gi meg jobb fordi det kunne komme til å bli ett tilbakefall, så fikk jeg! Ganske greit! Er fortsatt veldig innadvent, men det går ann å jobbe fordet =) Godt å høre, og gratulerer med jobb. Du har sikkert en hyggelig sjef Arbeidsgiveren skal være glad for at man er ærlig. En kan uansett aldri få noen garanti for om arbeidstakeren er den rette, om h*n vil bli syk i løpet av arbeidspreioden eller ikke. Den som satser vinner. Synd at nesten ingen arbeidsgivere er som din. Det er jo bortimot umulig å komme seg inn på markedet når ingen våger å satse. Jeg har faktisk tro på mine kvalifikasjoner. Må bare holde motet oppe! 0 Siter
flisa Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 feieln er vel heller at på en f.eks 50% stilling med dårlig lønn så er det 200 søkere, - ikke sikkert det er noe galt med deg - men det kan være EN som litt bedre hele tiden....Lykke til! 0 Siter
flisa Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Og en ting til jeg lurer på, bør jeg unngå å fortelle framtidig arbeidsgiver om at jeg har vært plaget med sosial angst og depresjon? jeg har unngått og si det hittil, men det kan være vanskelig fordi jeg må jo forklare hvorfor jeg avbrøt utdannelsen. Blir det sett på som en svakhet å ha vært deprimert, eller en styrke dersom man har kommet seg igjennom det? Det holder å si man var syk en periode - men at man nå er helt restituert. 0 Siter
flisa Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 Hvis du bruker humor må du klare å lese intervjueren godt. Man kan jo SI at man har humor for det! 0 Siter
Sofline Skrevet 2. juni 2005 Skrevet 2. juni 2005 min mor hadde to jobbsøkere på intervju her en dag. Den ene var VELDIG utadvendt (intervjuerene kom ikke til ordet) og hun andre var veldig innadvendt (sa nesten ingenting). Min mor synes begge deler var veldig negativt. Hun som sa ingenting hadde gode erfaringer og virket god, men hun ble utelukket totalt pga mennesketypen. Det er fordi min mor skal jobbe tett innpå henne, og ville jobbe med en som det gikk ann å snakke med. På intervju er det viktig å vise engasjement. Hvis du bare sitter der så kan det virke som om du har en likegyldig holdning til jobben. Når jeg er på intervju så gir jeg uttrykk for at dette skal bli spennende (jobben), men jeg snakker ikke hele tiden. Det er ikke en venninne/venn du skal snakke med. Det med knekk av selvtillit er veldig fort gjort. Jeg var jobbløs i en to måneders tid tidligere (nå er jeg i utdanning), men jeg kjente at det gikk ut på selvtilliten når jeg ikke fikk svar på nesten noen søknader, enda jeg søkte på alt mulig. Det gikk fort over da jeg endelig fikk en spennende jobb Hvis jeg skulle intervjuet en person ville jeg ikke automatisk utelukket en som var innadvendt. Det er mange som er innadvendte ved første møte med mennesker, men som tør opp og blir utadvendte når de blir kjent. Hvis de har gode referanser og attester betyr det jo at tidligere arbeidsgivere har vært fornøyd med personen. En sjenert person gjør ikke jobben dårligere enn en som ikke er det (kanskje med unntak av selgerjobber). 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.