Når barn møter psyk.utv.hemmede

2. juni 2005

Hvordan forklarer jeg for et 2,5 år gml barn som lurer på hva det "er" med noen vi møter som er psykisk utv.hemmede? Barnet mitt virket litt usikker/redd.

Vi traff noen jeg kjente i går, sammen med noen utv.hemmede, og jeg vet vi kommer til å treffe dem igjen, så det er greit å få forklart litt. Den ene (lettere ps.u.h.) virket det som barnet mitt ble redd for, som om hun ikke skjønte helt hva det var med ham. Den andre pekte barnet mitt på og sa høyt "baby!", og jeg mumlet noe om at det ikke var en baby akkurat (det var en multifunksjonshemmet bitte liten mann på rundt 40 år).

Hvilke ord bruker jeg når jeg skal forklare dette (på tomannshånd) for et lite barn, og hvilke ord bruker jeg når de menneskene det gjelder er i nærheten?

Det er lettere å forklare fysisk handicap (han klarer ikke gå, feks), men vanskeligere med noen som oppfører seg annerledes eller som er bitte små og likevel voksne.

Jeg har selv tidligere jobbet med utv.hemmede, - jeg vet bare ikke hvilke enkle ord jeg skal bruke overfor et lite barn, hun er vitebegjærlig og har samtidig tendens til å lett bli litt redd. (feks kanskje hun kan tenke at slik kan hun også bli når hun blir større etc).

Noen gode, respektfulle forslag?

2. juni 2005

Jeg har sagt at noen er slik at de aldri blir voksne i hodet selv om de er voksne i kroppen. Det ble i hvert fall godtatt her i huset av minstemann.

2. juni 2005

Det de forklarte ungene i bhg til guttungen er at "Line" er liten inni og stor utenpå.

Begge mine unger godtar den forklaringen, jeg måtte forresten utdype litt da guttungen lurte på _hvorfor_ "Line" var liten inni seg fremdeles enda hun var 6 år. Jeg sa vel noe om at det var noe som var gått litt i stykker inni "Line", og at det var derfor hun fremdeles oppfører seg som en 2-åring.