Å så feit du er blitt. Nå må du pinadø slanke deg litt!

[Gjest min partner er for stor....]

Synes dere det er greit å gi beskjed til sin partner om at h*n bør slanke seg? At man ikke lenger tenner på vedkommende fordi det har kommet på for mange kilo i det siste? At det er litt mer spennende med en partner som passer vekta og vil ta seg best mulig ut for deg?

Hvis ja, hvordan skal man si det....?

[Moraki]

Du kan jo bare nevne det i egen sammenheng. "Nå skal jeg være flink å passe på megselv slik at jeg tar meg best mulig ut for deg." eller "Så deilig å trene litt" "Nå er det snart bikinisesong"

Du kan jo også lage måltidene sunne, gå turer sammen osv.

[Gjest Sinai]

Det er vel ikke nødvendig å si at du ikke tenner på han? Jeg prøver å stramme opp litt selv,så her i huset er det tomt for snacks utenom lørdag. Her om dagen sa jeg til han at han har blitt litt større han også. Nå har vi begynt å trene sammen igjen! (hadde en lat sofapause siden i vinter)

[Gjest min partner er for stor....]

Du kan jo bare nevne det i egen sammenheng. "Nå skal jeg være flink å passe på megselv slik at jeg tar meg best mulig ut for deg." eller "Så deilig å trene litt" "Nå er det snart bikinisesong"

Du kan jo også lage måltidene sunne, gå turer sammen osv.

Har hintet masse, på mange ulike måter. Snakker om meg selv og at jeg vil ta meg best mulig ut, men jeg har ikke et problem med overvekt.

Og det må nok mer til enn noen turer og litt sunnere mat. det er kanskje mangelen på vilje til å gjøre noe med det som irriterer meg mest. Er det ikke naturlig å ville ta seg best mulig ut? Eller er det slik at etter mange år sammen så kan man liksom bare la kroppen forfalle? Vi er bare 30 så det er altfor tidlig å starte "nedturen" rent kroppslig.

Problemet er at dette er rimelig touchy... Er jo litt stygt å si at h*n er for feit da...... Men jeg klarer ikke å overse det lenger.

[Gjest min partner er for stor....]

Det er vel ikke nødvendig å si at du ikke tenner på han? Jeg prøver å stramme opp litt selv,så her i huset er det tomt for snacks utenom lørdag. Her om dagen sa jeg til han at han har blitt litt større han også. Nå har vi begynt å trene sammen igjen! (hadde en lat sofapause siden i vinter)

Kanskje jeg ikke skal si at jeg ikke tenner på partneren, men hva gjør jeg når det er slik det er da? Greit at ikke utseende betyr alt, men jeg er ærlig og sier at det begynner å bety litt nå.... Det er vel forfallet jeg reagerer på, hadde h*n vært like stor hele tiden hadde det jo vært annerledes.

[serendipity]

Har hintet masse, på mange ulike måter. Snakker om meg selv og at jeg vil ta meg best mulig ut, men jeg har ikke et problem med overvekt.

Og det må nok mer til enn noen turer og litt sunnere mat. det er kanskje mangelen på vilje til å gjøre noe med det som irriterer meg mest. Er det ikke naturlig å ville ta seg best mulig ut? Eller er det slik at etter mange år sammen så kan man liksom bare la kroppen forfalle? Vi er bare 30 så det er altfor tidlig å starte "nedturen" rent kroppslig.

Problemet er at dette er rimelig touchy... Er jo litt stygt å si at h*n er for feit da...... Men jeg klarer ikke å overse det lenger.

Jeg syntes man kan si det. Altså man sier jo ikke at jeg ikke tenner på deg lenger, men at du syntes det viktig å fortsette ta seg godt ut.

Jeg innrømmer villig vekk at jeg ikke tenner på personligheten til samboern min, altså i den forstand at han kunne sett ut som hva som helt og jeg ville tent på han så lenge han var den samme "inni".

Klart det betyr noe at man er glad i vedkommende osv. ; men utseende er for meg såpass viktig at jeg kunne ikke puttet personligheten hans inn i en kropp på 150 kg, og tent på han på samme måten..

[carma]

I utgangspunktet syns jeg man kan si det, men med den vinklinga du har i innlegget her så ville jeg kanskje heller rådet deg til å holde kjeft :-p

Det går an å si ting uten å såre. Å bli såret er ikke særlig motiverende for noen.

[mrxx]

Sånt synes jeg er greit å snakke om og såpass åpenhet bør det være.

Det med tenning og ikke tenning bør vel kanskje ikke utbroderes for mye da.

Men i utgangspunktet mener jeg at alt kan snakkes om, men det handler om takt og tone. Man skal jo ikke såre partneren sin heller.

[Gjest min partner er for stor....]

I utgangspunktet syns jeg man kan si det, men med den vinklinga du har i innlegget her så ville jeg kanskje heller rådet deg til å holde kjeft :-p

Det går an å si ting uten å såre. Å bli såret er ikke særlig motiverende for noen.

Hvordan ville du sagt det da?

Jeg ville selvsagt ikke vært så tydelig som i innlegget, men trenger noen tips. Er det noen akseptabel måte å si noe sånt på da?

[Gjest min partner er for stor....]

Sånt synes jeg er greit å snakke om og såpass åpenhet bør det være.

Det med tenning og ikke tenning bør vel kanskje ikke utbroderes for mye da.

Men i utgangspunktet mener jeg at alt kan snakkes om, men det handler om takt og tone. Man skal jo ikke såre partneren sin heller.

Hvordan si det uten å såre?

[morsan]

Hvordan si det uten å såre?

Eller kanskje spørsmålet er: Hvordan si det uten at h*n begynner å trøstespise?

Ikke så lett å si noe slikt uten at det tas i verste mening og at ting derfor blir enda verre.

Hva med at du istedenfor å si og hinte i stedet gjør ditt for å endre deres felles livsstil? F eks ordner en koselig sykkeltur med pic nic, så får dere trim OG sunn, kalorifattig mat som du har laget på forhånd?

[Gjest no nick today my nick has gone away]

Ta ham med deg på løpetur!

Diabetes 2 er den nye folkesykdommen, og det er blant annet DET du vil at han skal unngå å få. Ikke la ham få høre at du ikke tenner på ham i alle fall!

Fysjom!

[skorpionfisken]

Her er det resultatet som teller, så jeg ville løyet litt her for å få det som jeg ville uten å såre for mye.

Bli helsefrik, snakk om vitaminer og sammensetningen av stoffer i maten (sett deg inn i det først). Forlang at heretter skal dere bare spise sunn mat og trene litt for helsas skyld.

Fake en tur til legen, og si at han sa at du hadde altfor høyt kolesterol og at du dermed må leve sunt (det kan veldig gjerne skje en tynn person også). Si at du virkelig håper at h*n vil stille seg solidarisk og være på din side.

Si at du siden du er normalvektig og har høyt kolestrol, er bekymret for at også din kjære kan være utsatt og send vedkommende til lege, slik at legen kanskje kan dytte litt i riktig retning. Kommer en overvektig person til legen og lurer på kolesterolet sitt så bør legen benytte sjansen til å snakke helseforebyggende ved overvekt.

Selv sliter jeg med at det er jeg som er overvektig, og som sliter med å gå ned i vekt, og som prøver å leve så sunt som mulig. Problemet er at jeg bor sammen med en radmager mann som i fullt alvor mener at man må ha fett i middagen, og insisterer på å lage den selv i redsel for at jeg skal lage mager mat. Han røyker også, så jeg er redd for hans helse.

Heldigvis synes han min store kropp er flott og synes jeg maser litt med den slankinga. Han ble glad i meg mens jeg var tykk, så han kan ikke klage over at jeg har blitt tykk. Men han klager heller ikke på at jeg nå er tynnere da :-).

Jeg vet i allefall nok om at det er lettere når man er to om omlegginga av kosten, så selv om du er sunn og tynn, så bli litt frikete og forlang at dere begge skal leve sunt. For helsas skyld, ikke for utseendets skyld.

[hjertebarnet]

Tja..hva hvis du sa til ham at dere må snakke sammen, og så sier at du er bekymret for ham, fordi han liksom har sluttet å bry seg om kroppen sin. Og at det for deg er viktig å ha en partner som tar vare på seg selv, og som passer på at han selv er attraktiv og har god helse (sånn i en bisetning, men ikke mere), og at du lurer på om han kunne tenke seg at dere begynte å trene litt sammen, for gøy, eller hva som skal til for at han skal få lyst til å ta bedre vare på kroppen sin?

[mrxx]

Hvordan si det uten å såre?

Det er selvsagt et godt spørsmål. Jeg har ikke noe fasittsvar på det.

Men i et forhold bør det være mulighet for å snakke om det meste. Det betyr at ingen må være for sårbare, litt må man jo tåle å høre også. Men den andre må si det på en pen måte.

[serendipity]

Hvordan ville du sagt det da?

Jeg ville selvsagt ikke vært så tydelig som i innlegget, men trenger noen tips. Er det noen akseptabel måte å si noe sånt på da?

Du sier enkelt og greit: at du se at det har kommet på noen kilo mer enn tidligere, og at du er redd at det skal øke på. Du er glad i han/henne, men redd det skal bli fler om han/hun ikke passer på. Så sier du at du elsker vedkommende og gjerne vil bli gammel med han/hun og at overvekt er et av de strøste helseproblemene. Det begynner med +10 kg, men kan fortere enn man aner øke på om man ikke setter inn tiltak.

[Gjest min partner er for stor....]

Eller kanskje spørsmålet er: Hvordan si det uten at h*n begynner å trøstespise?

Ikke så lett å si noe slikt uten at det tas i verste mening og at ting derfor blir enda verre.

Hva med at du istedenfor å si og hinte i stedet gjør ditt for å endre deres felles livsstil? F eks ordner en koselig sykkeltur med pic nic, så får dere trim OG sunn, kalorifattig mat som du har laget på forhånd?

Joda, sikkert koselig med sykkeltur... Men her er det snakk om at h*n totalt må endre livsstil.

Ikke spise godteri hver dag. Komme i gang med regelmessig og målrettet trening.

Men jeg kan jo ikke _tvinge_..... Faktisk litt fortvila, for dette betyr mye for samlivet oss imellom....

[Gjest Sinai]

Kanskje jeg ikke skal si at jeg ikke tenner på partneren, men hva gjør jeg når det er slik det er da? Greit at ikke utseende betyr alt, men jeg er ærlig og sier at det begynner å bety litt nå.... Det er vel forfallet jeg reagerer på, hadde h*n vært like stor hele tiden hadde det jo vært annerledes.

Hvorfor et plutselig forfall? Kanskje det ligger andre problemer bak? Har han gått opp mye, fort, osv? Har han ikke nevnt noe om det selv?

[Gjest min partner er for stor....]

Hvorfor et plutselig forfall? Kanskje det ligger andre problemer bak? Har han gått opp mye, fort, osv? Har han ikke nevnt noe om det selv?

Forfallet kom da vi ble samboere og særlig etter at ungene kom. Mye kos på kveldene og lite trim. Og da renner kiloene på... Men ikke på meg som tydeligvis er utrustet med en annen forbrenning (heldigvis..)

[Gjest gi ham/henne positiv opperksomhet]

For meg er det ingen ting som inspirer mer til å ta vare på kroppen min enn positiv oppmerksomhet fra partneren. Om han i perioder virker likegyldig, påvirker dette min interesse for å passe meg. Kan synes selvmotsigende, men slik er det.

Fokuser på det du liker og gi henne komplimenter, og da særlig om hun/han mot formodning skulle klare å gå ned/trene litt (etter en liten joggetur: "synes formodentlig jeg kan SE du er blitt strammere i kroppen, jeg" (*glis*).

Lykke til!