Anafylaksi - mitt allergimareritt !

[tillybitts]

Jeg har hva man de siste årene har kalt ekstrm allergi for enkelte kjente allergener. Første eksempel på anafylaktisk reaksjon fikk jeg på 80-tallet, og da gikk det etpar timer fra jeg begynte å bli sløv, til jeg hadde full Quincke's og tett luftrør. Adrenalin, Solu-Cortef og Fenamin fikk det tilbake, og det gikk nesten sju år før det hendte mer. Da fikk jeg et vepsestikk i nakken,- hadde kleggestikket på 80-tallet i friskt minne, og fant ut jeg fikk åke til legen ganske raskt, for sikkerhets skyld. Den reaksjonen som nå kom, skremte meg. Jeg bor 2 minutters kjøring fra legen min,- da jeg kom dit, satte jeg bilen fra meg med åpne dører midt på gårdsplassen, så ikke klart, hadde fullt astmaanfall på gang, og endte opp på akuttmottaket. De fikk omsider målbart blodtrykk.... Da fikk jeg et anafylaksiskrin, med ampuller, sprøyter, kanyler og diverse innhold, bla staseslange.For det kunne gå ennå fortere neste gang, sa man da. Og ja - jeg måtte sette sprøytene uansett når jeg fikk insektsstikk. Ok. Veps og klegg er store insekter og har endel gift. Men når en får et myggstikk, er det ikke alltid en registrerer det. Hvilket skjedde med meg bare fire år etter,- i 95. Da fikk jeg et myggstikk mens jeg dusja,- begynte å reagere, men ble trøtt først, var tett fra før pga pollen, og la meg nedpå litt. Sovnet - og holdt på ikke å våkne igjen. Nå hadde hele familien inklusive barn lært seg å sette sprøytene på meg, hva som skulle hvor,- og at adrenalinet skal settes i motsatt lår av cortisonet etc.. Så min 13-åring kom hjem fra skolen en halvtime senere og fikk ikke vekket mor. Dessuten var halsen og hodet så hovent at ørene så ut som de lå langt inne i en svamp. Pulsen var nede iunder 50, og alle vener nestenusynlige, så særlig sprekt blodtrykk var det neppe heller. Frøkna satte sprøytene, og ringte lokal legevakt, forklarte at jeg hadde anafylaksi, og sa hva hun hadde gjort - men at hun ikke fikk vekt meg. Men - siden hun ikke kunne få meg ned på legevakten, visste de dessverre ikke helt hva de skulle råde ungen til å gjøre...( Det er befolket med sykepleiere der oppe, altså..man skjems på standens vegne )Ungen visste imidlertid bedre,- hun bare la på og ringte 113. De sendte ut ambulanse samt Luftambulansens legebil. Hvilket viste seg å være helt nødvendig,- for åndedrettet opphørte på vei til sjukhuset, fikk jeg vite senere.Legen fra NLA traff mannen min i mottakelsen dagen etter, og spurte forsiktig om jeg hadde klart meg...Det er hva man kaller touch-and-go, går jeg ut fra...Dette var da MYGG som stakk. Nå gjaldt det plutselig ALLE insektstikk. Og beskjeden lød : Kom til lege selvom du har satt sprøytene selv. Greitt. Det gikk et år, og ny pollensesong. Og nye insekter...men det viste seg at også denne reaksjonen er som allergier flest, det "baller på seg" også med allergener. For vi hadde hatt en rekefest,- jeg hadde lenge reagert litt på reker, men ble ikke sjuk av dem. Så jeg spiste med forsiktighet, og tok ekstra allergimedisin dagen før og etter. Det gikk greitt. Men så var det opprydning dagen etter, da. Og rekeskall vil jeg ha ut fortest mulig, av forståelige grunner - så jeg pakka det for å kompostere det. Jeg fikk etpar av mine lange hårstrå ned i fjeset, og strøk dem bort med håndbaken. Kom i skdae for å berøre øyet, og fikk rekesaft på slimhinnen i øyet. Og dermed var maskineriet igang igjen. Denne gangen satte jeg sprøyter med det samme jeg kjente tungen begynte å tjukne. Jeg vet ikke hvor mange sprøyter jeg har satt på folk i årenes løp, men det er ikke få. Problemet nå var at min reaksjon gikk fortere enn jeg rakk å knekke ampuller, dra opp, få ut luft og sette i.m.!Det er tre preparat som skal settes,- og luftbobler bør man se klart for å få øye på...Jeg måtte gi opp før jeg fikk satt Solucortefen,- og så kom NLA og ambulansen fra 113 igjen. Samme sirkus: Intravenøse medisiner, astma og respirator. Nå fikk jeg Prednisolon 5mg å ta - og neste reaksjon ble iallfall lettere, selvom jeg også da holdt på å bli intubert. Ifjor fikk jeg Epi-pen, så nå slipper jeg iallfall å dra opp Adrenalinet. Men resten er der. Og hva pokker gjør jeg ? Jeg kan ikke la være å leve,- jeg kan ikke la være å være utendørs ! Og ingen vet hva jeg kan utvide allergenparken med neste gang ! Jeg savner et initiativ til en real utredning,- men har tenkt som så, at det vel neppe er så mye alternativt å tilby. Finnes det alternativer til skrinet fra nittendengang ? For eksempel ferdigoppdratte sprøyter ? Og er det mange som har så ekstrem allergi her i landet,- slik at vi har erfaring å bygge åp med dette i det hele tatt ? De fleste har jo ikke engang hørt om det !Medmindre de er i helsevesenet sjøl, da. Jeg har sjøl opplevd hvor tafatte og totalt uvitende folk er, da en unge vi hadde på speiderleir en gang, fikk nettopp anafylaksi. Hadde ikke jeg vært der da - med skrinet mitt - så hadde gutten dødd. Det tør jeg påstå;- han var pollenallergiker, hadde Lomudal, og nede i lavlandet var pollenallergien hans nesten vekk, fordi det var bjørk han ikke tåler. VI var imidlertid høyt i Røldal,- og der var våren bare såvidt begynt det året. Det hadde striregna i fem dager, den siste dagen ble det fint og knallvarmt. Og bjørkepollenmengden var enorm, det merketjeg sjøl. Gutten kollapset og hev etter pusten, og hadde kommet i skade for å tømme hele Lomudalflaska inni nesen, så faren sa han hadde bare fått i seg for mye medisin. Ånei, du, man blir ikke grå i huden av Lomudalovewrdosering, tenkte jeg stille, men sa ingenting. Ikke før jeg så ned i halsen på ham. Jeg hadde ikke fått ned en blyant, jeg lover - og pulsen fant vi bare på halspulsåra, der var den knapt til å finne. Den var svak, uregelmessig og veldig sakte. rundt 40. Jeg ringte distriktslegen for å få klarsignal til å sette adrenalin,- han gav det, og jeg satte det im. Deretter konfererte vi igjen, og gikk videre til å sette Fenamin. Da den mest akutte fasen var over, ringte jeg Odda Sjukhus, som ville møte oss med ambulanse halvveis. Faren ville imidlertid ikke ha ungen på sjukhus - de skulle på ferie to dager senere. Og legen måtte gi opp. Og ingen av de andre seks lederne hadde en anelse om hva som hadde foregått, før jeg forklarte det til dem. Da hadde jeg det dilemmaet at jeg selv var uten medisiner,- han måtte jo ha med seg en ektra dose adrenalin, i tilfelle tilbakefall, som jo kan komme fort. De kom innom legevakten i byen før de la ut på ferie, og fikk med seg et skrin mot allergisjokk,- men jeg er bare sjeleglad det gikk bra. Bør noen kanskje belære andre om dette problemet. Jeg vet det er uvanlig - men for dem som opplever det, er det livstruende på kort tid. Takknemlig for noen synspunkter på dette. Med hilsen

Tillybitts

[Gjest Ragnhild Halvorsen, Lege Spesialist i Im]

Kjære tillybitts

Anafylaktisk sjokk er det ekstreme utfallet av en allergisk reaksjon og som du selv sier livstruende hvis det ikke handles raskt. Det vi prøver å lære de pasientene som er utsatt er å sette adrenalin, helst i form av Epipen for det er det enkleste, og komme seg til lege snarest mulig. Adrenalin kan gjerne settes flere ganger hvis den første dosen ikke virker - og i ditt tilfelle som synes meg å være spesielt akutt og dramatisk burde du kanskje ha flere Epipen'er slik at du kan sette en til mens du venter på ambulanse eller prøver å komme til lege.

Ellers er jeg helt enig med deg i at kunnskapene i akuttbehandling bl.a. ved allergier nok kunne vært bedre blandt folk flest slik at du og slike som deg fikk bedre hjelp. Nå må du stole på deg selv og dine nærmeste - i alle fall i den akutte situasjonen, men videre behandling må du overlate til de profesjonelle og det er selvfølgelig uansett viktig å komme til behandling så raskt som mulig.

Jeg går ut fra at du har kontakt med en allergikyndig lege - det er helt nødvendig med så kraftig allergi du har. Det finnes jo vaksiner mot bi og veps - kanskje det kunne være noe for deg, men det må legen din avgjøre.