Overbeskyttende mor til mine barn ?

[MariBG]

Hei!Jeg er hjemmeværende mor til 3 barn i alderen 1-4 år.Min 4-årige sønn er svært knyttet til meg,og er engstelig hver gang jeg drar uten ham for å handle,trene etc.Han begynte i barnehage da han var 3 år og var hysterisk hver gang jeg leverte ham.Etter ett år i barnehagen lot jeg ham være hjemme.Jeg er selv dagmamma og har erfart at et barn enkelte ganger gråter og ikke vil være hos meg,det er vel normalt så lenge det ikke skjer altfor ofte.Men min sønn reagerer panisk og hysterisk når han blir forlatt eller tror han blir det.Han er generelt en følsom gutt,holder seg mest for seg selv,opptatt av naturen,blomster og trær,snakker mye om følelser,liv og død.Liker ikke biler,fotball og typiske gutteting.Mine svigerforeldre som bor 3 mil unna ønsker at han skal tilbringe en dag sammen med dem,men min sønn blir hysterisk hver gang de tar dette opp.De mener de bør kunne bruke makt og tvinge ham med seg for at han skal venne seg til å være mere borte hjemmefra.Jeg er engstelig for dette,da jeg tror det vil gjøre vondt verre.Jeg er av den oppfatning at vi bør vente til han selv ønsker det.Det bør nevnes at det er el.har vært depresjon/angstprobl.i familien på begge sider.Jeg synes det er vanskelig å finne balansen mellom riktig og gal oppdragelse her,barna skal jo integreres og oppnå sosial kompetanse i forhold til andre mennesker,men når skal man bruke tvang? Er jeg for overbeskyttende? Eller skal jeg gjøre det jeg føler er riktig? Takker for tilbakemelding!

[Bratz]

Jeg synes du skulle ta opp dette med legen din,og få en henvisning til en spesialist innen slike ting.

Det kan umulig være godt for gutten å være så til de grader knyttet til moren sin.Synes det høres ut som han er skikkelig engstelig.

Det ville nok vært godt for han å bli mere uavhengig.Tenk så mye han går glipp av på dette viset.

Det virker ikke utifra det du sier som om det hjelper å ta tiden til hjelp heller,ettersom du tok han ut av barnehagen etter et helt år.

Nei,søk en spesialist!

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Det jeg umiddelbart tenker på, er at han ikke må få "styre" for mye av det som skal skje i familien. Det neste er hvilke behov du har. Og hva synes far? De fleste foreldre, og særlig mamma har nytte av alenestunder, f.eks for trening eller med venninner. Jeg synes at dere voksne i familien skal samarbeide om å få til en periode for gutten hos dine svigerforeldre i løpet av sommeren. Lag et opplegg, og hold dere til dette. Fortell sønnen din om dette. F.eks kan du være med første gangen, men at du innimellom er "ute av syne". Neste gang kan kanskje faren være med. Når han skal være alene første gangen, så vær tydelige på hvor lenge, og når dere skal hente ham, og at dere f.eks ringer ved et visst klokkeslett. Prøv å vis at dere er glade og bestemte, og fortell at dere er glade i ham, og at dere gleder dere til å hente ham igjen. Ikke la ham få styre.

Prøv å repiter prosedyren noen ganger, så går det nok gradvis lettere. Forutsetningen er jo at svigerforeldrene dine vil måtte tåle en 4-åring som slår seg vrang, de må også være enige om en strategi; men løsningen må ikke bli at han får "gråte seg hjem". Dette er det nok mange synspunkter på. Høres ut som du er en god og ansvarsfull mor som vil dine barns beste. Viktig at du og mannen din samarbeider. Det er god hjelp å få av f.eks PP-tjenesten dersom dette skulle bli noen konflikt i familien.