Jeg er blitt så kald, så kald....

[Gjest så kald, så kald.........]

Føler ingenting!! Hva skjer med meg? Jeg kan ikke lenger føle glede, eller være trist. Jeg går rundt som en alien, i sin egen verden, og vet ikke hva jeg gjør lenger. Alle dager er like, selv om jeg prøver å få gjort noe nytt, så hjemsøker de gamle tinga meg...

Når jeg snakker med folk, så hører jeg det de sier, men jeg tenker bare på hvor tom jeg føler meg inni...

På jobben går det stort sett greit, for der er jeg med mennesker hele tiden, og andre omgivelser. Da tenker jeg ikke så mye på denne elendigheten. Men etter jobben, senker denne tomheten seg, og jeg føler rett og slett ingenting... for noen, eller noe i denne verden.

Depresjon? Ja, garantert, men på rar måte, for tidligere har jeg følt meg lei meg, og visst at "ja, nå er jeg deppa igjen". Må nesten si at jeg savner den typen depresjon. Skulle heller følt noe, enn ha det sånn som jeg har det nå...

Tidligere har jeg tenkt: "skulle ønske jeg ikke følte noen ting, da hadde alt vært mye lettere", men der tok jeg visst feil... Det er MYE verre å føle seg tom enn å være trist...

[Gjest ting tar tid]

Syns du skulle be om henvisning til psykolog, lete til du finner en bra en, og så få hjelp til å komme ut av dette

[Gjest så kald, så kald.........]

Syns du skulle be om henvisning til psykolog, lete til du finner en bra en, og så få hjelp til å komme ut av dette

Har funnet en ,men han hadde ikke time før til høsten.

*vente,vente...mens det bare blir verre og verre* (men snart er det ferie, kanskje det blir bedre da?

Men hva kan en psykolog gjøre med tomheten min når jeg selv ikke vet hva den kommer av og hvordan jeg skal begynne å føle noe igjen?

(har ingen tro på psykologer skjønner du- man kommer ikke langt da)