Jeg er blitt så kald, så kald......

[Gjest så kald, så kald.....]

Føler ingenting!! Hva skjer med meg? Jeg kan ikke lenger føle glede, eller være trist. Jeg går rundt som en alien, i sin egen verden, og vet ikke hva jeg gjør lenger. Alle dager er like, selv om jeg prøver å få gjort noe nytt, så hjemsøker de gamle tinga meg...

Når jeg snakker med folk, så hører jeg det de sier, men jeg tenker bare på hvor tom jeg føler meg inni...

På jobben går det stort sett greit, for der er jeg med mennesker hele tiden, og andre omgivelser. Da tenker jeg ikke så mye på denne elendigheten. Men etter jobben, senker denne tomheten seg, og jeg føler rett og slett ingenting... for noen, eller noe i denne verden.

Depresjon? Ja, garantert, men på rar måte, for tidligere har jeg følt meg lei meg, og visst at "ja, nå er jeg deppa igjen". Må nesten si at jeg savner den typen depresjon. Skulle heller følt noe, enn ha det sånn som jeg har det nå...

Tidligere har jeg tenkt: "skulle ønske jeg ikke følte noen ting, da hadde alt vært mye lettere", men der tok jeg visst feil... Det er MYE verre å føle seg tom enn å være trist...

Er det noen som kjenner seg igjen??

[Gjest Platonius]

Du skrev:

På jobben går det stort sett greit, for der er jeg med mennesker hele tiden, og andre omgivelser. Da tenker jeg ikke så mye på denne elendigheten.

Du tenker for mye! Oppsøk situasjoner hvor du slipper å tenke så mye. Fysisk trening osv..

[Gjest så kald, så kald.......]

Du skrev:

På jobben går det stort sett greit, for der er jeg med mennesker hele tiden, og andre omgivelser. Da tenker jeg ikke så mye på denne elendigheten.

Du tenker for mye! Oppsøk situasjoner hvor du slipper å tenke så mye. Fysisk trening osv..

Ja jeg vet. Men jeg har så mye tid til "overs",slik at det faller naturlig å tenke, også har jeg lang vei til jobb, så det er nesten umulig å ikke tenke, men prøver å gjøre andre ting der jeg skal slippe det,men det er vanskelig...

[IdaIrene]

Hei

Går du på antidepressiva eller? Kjenner godt til tomheten, men det gjelder å fylle den med noe tror jeg. Selv løper jeg i skogen eller sykler så fort jeg kan, tillater meg aldri å sitte i sofaen og tenke for meg selv - da blir alt bare svart.

Hvis du ikke går på medisiner, har du vurdert psykolog?

Håper det går bra med deg

[Gjest Platonius]

Ja jeg vet. Men jeg har så mye tid til "overs",slik at det faller naturlig å tenke, også har jeg lang vei til jobb, så det er nesten umulig å ikke tenke, men prøver å gjøre andre ting der jeg skal slippe det,men det er vanskelig...

Her var det mange kreative påskudd/unnskyldninger for å gjøre som du gjør.

Tror du trenger å gjøre som IdaIrene, å ta tak i fritiden. Livet er ikke bare jobb.

[Gjest så kald, så kald....]

Hei

Går du på antidepressiva eller? Kjenner godt til tomheten, men det gjelder å fylle den med noe tror jeg. Selv løper jeg i skogen eller sykler så fort jeg kan, tillater meg aldri å sitte i sofaen og tenke for meg selv - da blir alt bare svart.

Hvis du ikke går på medisiner, har du vurdert psykolog?

Håper det går bra med deg

Nei, går ikke på antidep, men skal til psykolog til høsten.

Denne tomheten går ikke vekk selv om jeg fyller den med noe. Uansett hva jeg gjør så føler jeg ingenting, jeg er rett og slett kald. Når noen snakker med meg må jeg konsentrere meg skikkelig for å høre hva de sier, ellers går det meg hus forbi, fordi jeg ikke bryr meg om hva de har å si...Sånn er det bare!

Men jeg håper det skal ordne seg snart

[Hva så?]

I frykt for å høres ut som en hippie. Jeg har hatt angst i snart ett år, og jeg sliter en del. Men det er en ting som hjelper, å det er å høre på musikk. Gjerne synge med. På denne måten klarer jeg å trekke tankene bort fra det som plager meg, i alle fall for en stund. For meg er det aller verst om kvelden når jeg skal legge meg. Det jeg gjør da er å sette på en film som roer meg ned. Lost in Translation fungerer veldig bra for meg. Dette er ikke akkurat noe som kan hjelpe deg i det lange løp, men for meg fungerer det veldig bra for å fjerne de tankene som plager meg. Jeg håper det går bra med deg. Lykke til

[IdaIrene]

Nei, går ikke på antidep, men skal til psykolog til høsten.

Denne tomheten går ikke vekk selv om jeg fyller den med noe. Uansett hva jeg gjør så føler jeg ingenting, jeg er rett og slett kald. Når noen snakker med meg må jeg konsentrere meg skikkelig for å høre hva de sier, ellers går det meg hus forbi, fordi jeg ikke bryr meg om hva de har å si...Sånn er det bare!

Men jeg håper det skal ordne seg snart

Hei igjen

Jeg har vært sånn selv, men da gikk jeg på SSRI (som kan ha den bivirkningen), det var grunnen til at jeg spurte. Du er nok ikke alene om å ha det sånn uansett - håper det blir bedre etterhvert

[bugge -jenta]

Jeg kjenner meg igjen i mye.

Min tomhet forsvant når jeg begynte på det rette antidepressivaet.For meg var det cipralex, og det er verdt et forsøk.

Vh bugge.

[Gjest så kald, så kald......]

Jeg kjenner meg igjen i mye.

Min tomhet forsvant når jeg begynte på det rette antidepressivaet.For meg var det cipralex, og det er verdt et forsøk.

Vh bugge.

Takk for svar. Ja,men jeg vil prøve å "fikse" det uten medisiner først. Skal se hvordan det blir når jeg begynner hos psykolog til høsten.

Men vil så gjerne føle noe igjen. Forstår ikke hvordan det forsvant helt uten videre...