Lurer på om jeg overlever sommeren jeg

[Gjest koma]

Jeg er så trist hver kveld. Hvorfor er det verst om kvelden/natten? Jeg vil bare dø.Men jeg vil ikke bli et tjukt stygt lik, derfor venter jeg:(

[Gjest koma]

som hater sommeren?? Det er en fæl årstid, sukk. Alle skal på ferie-utenom meg. Alle har kjæreste-utenom meg. Alle liker å sole seg og være ute-utenom meg. Alle smiler og er glade-utenom meg. Jeg vil ha høst og vinter. Så jeg kan kle meg i store, tykke klær og gjemme meg i kveldsmørket. Nei jeg vil egentlig bare ligge langt under dyna, eller allerhelst et lag med jord.

[splitting]

som hater sommeren?? Det er en fæl årstid, sukk. Alle skal på ferie-utenom meg. Alle har kjæreste-utenom meg. Alle liker å sole seg og være ute-utenom meg. Alle smiler og er glade-utenom meg. Jeg vil ha høst og vinter. Så jeg kan kle meg i store, tykke klær og gjemme meg i kveldsmørket. Nei jeg vil egentlig bare ligge langt under dyna, eller allerhelst et lag med jord.

Hei koma,

Dette er bare en liten hilsen for å si at du ikke er alene. Jeg føler med deg, og jeg kjenner til noe av det du uttrykker. Det er ikke gøy å være alene når vår og sommer kommer. Alle omgivelser stutter av forelskelse og spente vibber. Midt i denne tilsynelatende kollektive gledesrusen kan man føle seg dønn alene. Selv har jeg aldri opplevd noen vår på denne attraktive måten. Hvert år tenker jeg; kanskje nå, kanskje denne våren finner jeg en jeg kan ha det fint med. Så går ukene, månedene, selvtilliten daler og skuffelsen stiger. Rent kroppslig sett blir kiloene blir truende med tanke på sommervær. Masse varme, badetempraturer, folk sprader rundt i shorts og t-skjorte og bare skjønner ikke at man orker å være så godt påkledd. Det er så vanskelig alltid å finne på en dårlig undskyldning for ikke å bli med venner og kjente på stranden. Jeg gruer meg meg til dette "godværet" vi har hatt nå snur, og det virkelig blir sommer.

Denne våren har jeg imidlertid prøvd å gjøre litt for å rette på dette møsteret av å føle seg "alene, tykk og uattraktiv". Stikkord; Fedon, trimsykkel og nett-dating. I tillegg har jeg vært så heldig å "møte" en venninne her inne på DOL som jeg kommuniserer mye med, og som gir meg nye tanker som jeg blir glad av. Hun har så mange fornuftige, gode synspunkter som gjør at jeg får satt tingene litt i perspektiv. Det har hjulpet en hel del. Når alt dette er sagt, skjønner jeg at det ikke er lett å iverksette alt dette når man sliter med en depresjon. Da forsvinner mye av den gutsen man trenger for å gjøre endringer i livet. Jeg tenker at det vil være viktig å få bukt med depresjonen, og så ta tak i kiloene. Det tar tid, men kanskje man må begynne nå for ikke å føle det samme nederlaget neste vår. Det å være i gang med slanking (f.eks. Fedon) og litt trimming (kanskje trimsykkel) gir etter min erfaring en slags mestringsfølelse. Jeg har en-til-en oppfølging av en Fedon-dame ca. en gang i uken. Det virker veldig støttende og er til god hjelp. Fedon-boken "Naturlig slank" har tips om hvordan man kan spise masse, masse gode ting og samtidig oppnå vektnedgang. Etter nett-dating var jeg på min første date (noengang) her for noen uker siden. Det har ikke ført til noe, men det var en slags positiv erfaring å ta med seg likevel. Nå har jeg i alle fall vært på en date

Samtidig som jeg skriver alt dette vet jeg at depresjon og bruk av AD ikke akkurat stimulerer til forelskelse og "ville" følelser. Jeg har lang fartstid som bruker av div. AD og AP. Det legger et slags lokk på følelselivet.

Jeg ville bare dele noen tanker med deg nå på morgenkvisten for at du skal vite at du ikke er alene. Jeg håper du først og fremst får hjelp med depresjonen. Det er et viktig steg. Jeg øsnker for oss begge at det blir en kald sommer, der det er super-naturlig å gå godt kledd både inne og ute. Lykke til i alle fall.

Beste hilsner og klem fra

[Gjest så kald, så kald.......]

som hater sommeren?? Det er en fæl årstid, sukk. Alle skal på ferie-utenom meg. Alle har kjæreste-utenom meg. Alle liker å sole seg og være ute-utenom meg. Alle smiler og er glade-utenom meg. Jeg vil ha høst og vinter. Så jeg kan kle meg i store, tykke klær og gjemme meg i kveldsmørket. Nei jeg vil egentlig bare ligge langt under dyna, eller allerhelst et lag med jord.

Jeg skal på ferie, men vil ikke på ferie, jeg har kjæreste, men vil ikke ha kjæreste, jeg vil sole meg, men det er ingen sol. Jeg vil være lei meg, men jeg kan ikke fordi jeg ikke føler noen ting...

Skal vi bytte??

Hilsen

[Orio]

som hater sommeren?? Det er en fæl årstid, sukk. Alle skal på ferie-utenom meg. Alle har kjæreste-utenom meg. Alle liker å sole seg og være ute-utenom meg. Alle smiler og er glade-utenom meg. Jeg vil ha høst og vinter. Så jeg kan kle meg i store, tykke klær og gjemme meg i kveldsmørket. Nei jeg vil egentlig bare ligge langt under dyna, eller allerhelst et lag med jord.

Definitivt ikke. Kjenner meg helt igjen i din beskrivelse av sommeren. Håper været holder seg, grått og kjølig. Og alt lyset, så vanskelig å finne en mørk krok å gjemme seg bort i.

[Gjest koma]

Hei koma,

Dette er bare en liten hilsen for å si at du ikke er alene. Jeg føler med deg, og jeg kjenner til noe av det du uttrykker. Det er ikke gøy å være alene når vår og sommer kommer. Alle omgivelser stutter av forelskelse og spente vibber. Midt i denne tilsynelatende kollektive gledesrusen kan man føle seg dønn alene. Selv har jeg aldri opplevd noen vår på denne attraktive måten. Hvert år tenker jeg; kanskje nå, kanskje denne våren finner jeg en jeg kan ha det fint med. Så går ukene, månedene, selvtilliten daler og skuffelsen stiger. Rent kroppslig sett blir kiloene blir truende med tanke på sommervær. Masse varme, badetempraturer, folk sprader rundt i shorts og t-skjorte og bare skjønner ikke at man orker å være så godt påkledd. Det er så vanskelig alltid å finne på en dårlig undskyldning for ikke å bli med venner og kjente på stranden. Jeg gruer meg meg til dette "godværet" vi har hatt nå snur, og det virkelig blir sommer.

Denne våren har jeg imidlertid prøvd å gjøre litt for å rette på dette møsteret av å føle seg "alene, tykk og uattraktiv". Stikkord; Fedon, trimsykkel og nett-dating. I tillegg har jeg vært så heldig å "møte" en venninne her inne på DOL som jeg kommuniserer mye med, og som gir meg nye tanker som jeg blir glad av. Hun har så mange fornuftige, gode synspunkter som gjør at jeg får satt tingene litt i perspektiv. Det har hjulpet en hel del. Når alt dette er sagt, skjønner jeg at det ikke er lett å iverksette alt dette når man sliter med en depresjon. Da forsvinner mye av den gutsen man trenger for å gjøre endringer i livet. Jeg tenker at det vil være viktig å få bukt med depresjonen, og så ta tak i kiloene. Det tar tid, men kanskje man må begynne nå for ikke å føle det samme nederlaget neste vår. Det å være i gang med slanking (f.eks. Fedon) og litt trimming (kanskje trimsykkel) gir etter min erfaring en slags mestringsfølelse. Jeg har en-til-en oppfølging av en Fedon-dame ca. en gang i uken. Det virker veldig støttende og er til god hjelp. Fedon-boken "Naturlig slank" har tips om hvordan man kan spise masse, masse gode ting og samtidig oppnå vektnedgang. Etter nett-dating var jeg på min første date (noengang) her for noen uker siden. Det har ikke ført til noe, men det var en slags positiv erfaring å ta med seg likevel. Nå har jeg i alle fall vært på en date

Samtidig som jeg skriver alt dette vet jeg at depresjon og bruk av AD ikke akkurat stimulerer til forelskelse og "ville" følelser. Jeg har lang fartstid som bruker av div. AD og AP. Det legger et slags lokk på følelselivet.

Jeg ville bare dele noen tanker med deg nå på morgenkvisten for at du skal vite at du ikke er alene. Jeg håper du først og fremst får hjelp med depresjonen. Det er et viktig steg. Jeg øsnker for oss begge at det blir en kald sommer, der det er super-naturlig å gå godt kledd både inne og ute. Lykke til i alle fall.

Beste hilsner og klem fra

Tusen, tusen takk for svaret ditt:) Det varmer at du tok deg tid til det. Godt,men samtidig trist, å vite at man ikke er alene. Jeg orker ikke skrive så mye nå, men sender deg de beste ønsker om en god sommer!

Klem fra

[Gjest koma]

Definitivt ikke. Kjenner meg helt igjen i din beskrivelse av sommeren. Håper været holder seg, grått og kjølig. Og alt lyset, så vanskelig å finne en mørk krok å gjemme seg bort i.

Godt å vite at man ikke er alene, men samtidig trist:( Vi får satse på sommeren blir kald og grå, ja, så kanskje det ikke blir så ille...

[Gjest koma]

Jeg skal på ferie, men vil ikke på ferie, jeg har kjæreste, men vil ikke ha kjæreste, jeg vil sole meg, men det er ingen sol. Jeg vil være lei meg, men jeg kan ikke fordi jeg ikke føler noen ting...

Skal vi bytte??

Hilsen

Huffda, høres ikke så greit ut å føle det sånn heller. Det spiller vel kanskje ikke så stor rolle om man har kjæreste og skal på ferie, når en ikke klarer å glede seg over det...Hmmm. Håper det blir bedre enn vi tror. Klem,

[bugge -jenta]

Tusen, tusen takk for svaret ditt:) Det varmer at du tok deg tid til det. Godt,men samtidig trist, å vite at man ikke er alene. Jeg orker ikke skrive så mye nå, men sender deg de beste ønsker om en god sommer!

Klem fra

Kjære deg.

Jeg har heller ikke så mye ork til å skrive mye, dessverre, men vil

sende deg en oppmuntrende tanke.

Sommeren gjør kontrastene så tydelige mellom mørket inne i deg og lyset utenfor. Det kan kjennes fremmedgjørende og vondt ut.

Og mange er de som ikke orker å kle av seg eller være på stranda. Det var ganske mange år av mitt liv da jeg ikke hadde utlegg til badetøy. Men så fikk jeg sønnen min, og ville ikke at han skulle vokse opp og se meg med klær på sammen med andre i bikini, eller la være å gå på stranda med ham. Følte meg like naken som om jeg hadde stått på et stort kjøpesenter i bare nettoen de første gangene. Fortsatt gruer jeg meg hver sommer.

Folk rundt deg har det på alle slags måter, husk det. Ikke tenk på hvordan det "skulle" vært. Du gjør det som kan gjøre din sommer så bra som mulig for deg.

Klem fra bugge. Og om ikke før snakkes vi etter sommeren ) Jeg tror den blir kort i år.

Jaja, helt kort i mine svar klarer jeg vel aldri å være.

[maire]

Det er ikke mange ukene siden jeg satt med de samme tankene. Jeg grudde meg forferdelig til sommeren. Alle andre er så glade, mens jeg var nede i et sort hull..

Men ting endrer seg. Heldigvis. Nå har jeg det bedre. Vet ikke hvor lenge det vil vare, men setter pris på hver eneste dag.

Når man er deppa er det tungt, og det går nesten ikke an å forestille seg at det vil komme lysere dager igjen, men det kan skje. Så hold ut.

Håper livet farer lettere med deg igjen snart, og at du får en fin, varm og solfylt sommer..

[Gjest tjohooo]

som hater sommeren?? Det er en fæl årstid, sukk. Alle skal på ferie-utenom meg. Alle har kjæreste-utenom meg. Alle liker å sole seg og være ute-utenom meg. Alle smiler og er glade-utenom meg. Jeg vil ha høst og vinter. Så jeg kan kle meg i store, tykke klær og gjemme meg i kveldsmørket. Nei jeg vil egentlig bare ligge langt under dyna, eller allerhelst et lag med jord.

Sånn kan det være for alle i en periode av livet. Jobber du deg gjennom det, så skal du også få oppleve disse stundene man nå til dags forbinder med lykke.

[goliane]

som hater sommeren?? Det er en fæl årstid, sukk. Alle skal på ferie-utenom meg. Alle har kjæreste-utenom meg. Alle liker å sole seg og være ute-utenom meg. Alle smiler og er glade-utenom meg. Jeg vil ha høst og vinter. Så jeg kan kle meg i store, tykke klær og gjemme meg i kveldsmørket. Nei jeg vil egentlig bare ligge langt under dyna, eller allerhelst et lag med jord.

Du burde bo i Nord- Norge!

Her er sommeren kort og ofte temmelig kjølig. Ikke mye soling og badeliv. Mesteparten av året er vi iført masse klær!

Egentlig er sommeren kort i hele vårt land. Høsten kommer før vi aner det. Så opp med nebbet!