så sitter jeg i det igjen!

6. juni 2005

Har skrevet inn her om mine svigerporblemer før, og dere har hjulpet, føler meg komplett dust som ikke klarer meg alene men må komme tilbake, har brukt litt forskjellige nick for å beskytte meg mot å bli igjenkjent, så er her saken:

Familien til typen er av den typen at visst folk skulle rangeres så hadde disse havnet nokså lavt nede. Få jobber, dårlig økonomi, de fleste går fra hværandre etter å ha fått barn osv. Så innimellom kommer svigermor til meg for å låne penger, hun mottar all mulig hjelp og støtte, jeg er en student som må bruke fritiden min på å tjene det jeg vil ha, siden ellers studerer jeg. Hun sitter hjemme, ungen er i barnehagen og huset ser ikke ut så kun Gud og hun vet hva hun driver på med i all fritiden sin.

Hun må låne penger av folk innimellom og sønnen har spesifikt sagt til henne at hun ikke får spørre meg, og til meg ikke lån henne penger. Når hun ber meg ber hun meg også om å ikke si noe til han, noe jeg gjør og ber han ikke si at jeg har sagt det til henne. Det er han jeg er sammen med og jeg vil ha et forhold uten hemmligheter, det blir i hværtfall feil om vi skal ha hemmeligheter om den andres familie synest jeg...

Noen ganger har hun klart å få penger av meg, men andre ganger ikke, jeg har alltid sagt i fra til min kjære. I dag spurte hun om å få låne penger igjen, jeg skulle få tilbake den 23. hadde en veldig god (og sann) undskyldning og sa at det ikke gikk for jeg skulle bruke meste parten av dem på et stort kjøp den 19. pustet letter ut, den klarte jeg bra i deg. MEN så kommer hun tilbake, hun fant nettop ut at hun får penger i neste uke, så da kunne hun jo låne og levere tilbake før jeg trengte pengene, eh eh, hva skal jeg si da??

Jeg gikk jo rett i fella der, så joda et par hundrelapper gikk fint. Hun sa at hun var helt blakk og desperat etter røyk, det er oftest dette hun skal ha penger til, også snakket vi om noen plager hun hadde og hun sa at hun hadde fått khols men at jeg ikke måtte si noe stil sønnen.

Hvorfor gjør de dette mot meg når jeg gang på gang har sagt at jeg lyger ikke for sønnen hennes altså kjæresten min. Og at vi har en klar avtalte på at jeg ikke skal holde slik info tilbake??

Hun har nok ingen andre å gå til får å låne penger, store deler av familien har dårlig råd og andre har brent seg fordi hun ikke betaler dem tilbake. Jeg har alltid fått tilbake, summene hun har spurt er alt fra 16kr til en tusenlapp. I dag et par hundre.

Om hun har khols eller bare sa det av en eller annn grunn, feks få min sympati og lettere penger vet jeg ikke.

Skal jeg fortelle min kjæreste at jeg har lånt moren hans penger og at hun sa til meg at hun hadde khols eller skal jeg la hun si det når hun måtte føle for det?

Det er jo ikke riktig at det er kjæresten som sier at moren kansje er alvorlig syk, jeg synest det blir helt feil om jeg sier det til han, men samtidig galt å vite uten å si det til han.

Det med pengene kommer jeg nok til å si, vi har en klar avtale der, det blir pinlig men når man går i fella så bør man alikevel tilstå.

Hva synest dere jeg bør si? det med pengene?den påståtte sykdommen? begge deler?

6. juni 2005

Jeg synes du skal si det du vet. Hvorfor skal du holde sannheten skjult for mannen din?

Hvis det du sier er riktig vil du nok få det koselig med den familien fremover. Vi får be til Gud om at ikke mannen din har for mye av disse egenskapene i seg eller at deres barn får det.

6. juni 2005

Jeg synes du skal si det du vet. Hvorfor skal du holde sannheten skjult for mannen din?

Hvis det du sier er riktig vil du nok få det koselig med den familien fremover. Vi får be til Gud om at ikke mannen din har for mye av disse egenskapene i seg eller at deres barn får det.

Han er ikke mannen min, bi er kjærester og har vært det i noen år, men er uten gifteplaner.

Han er nok en av de mest suksessrike i familien, i forhold til vanlige er han det ikke. Har ingen utdannelse, eier ikke egen bolog og mye lån på tulle ting, MEN han er i fast jobb og jobber hardt og så lenge han enten jobber eller tar utdannelse så er det ok for meg. Slik har jeg alltid vært, men alle gutter.

Er ikke falu over han fordi om han har en ganske dårlig jobb, han er svært dyktig i den og så lenge han gjør noe er det greit for meg, skal ikke ha en sofa sliter.

Han har røykt før, men det kan vel kalles ekspeimentering i ungdomstiden. Han sluttet lenge før vi ble sammen og har samme holdning som meg, moren har røykt i maaaange år og mye. Tror du alikevel at kjæresten min kan få khols?

Jeg vet ingenting om denne sykdommen.

Ja dersom vi får barn får jeg mange utfordringer, er nok strengere en dem når det gjelder hva som er mat, hvor mye sukkertøy og tv og slikt et barn bør ha, hvilken skole og barnehage som er bra osv. Men det blir jo mitt og hans barn og ikke deres så de får vi ta om den tid kommer.