angst

[søtaxx]

har opplevd mye, mangt som får tårene til å renne. noe av de opplevelsene føler jeg meg delvis skyldig i, andre vet jeg ikke hvorfor har skjedd.. Men angsten på at jeg ikke er noe som helst og følelsen på at jeg "står og ser ned over et uendelig stup" er der.. Jeg vet ikke hvorfor angsten er der.. er bare så redd for å være alene..

[Gjest svaksterk]

Hei... jeg ser du ikke har fått noen svar enda.

Den angsten kjenner jeg godt til, og den gjør vondt. Stupet også... hvis man slipper det ut er man redd for å falle og aldri komme seg opp igjen liksom...

Og redselen for hvordan ting skal gå...

Men det går an å gjøre noe med den, det går ann å bygge seg opp sakte men sikkert. Slik at man blir sterkere, tryggere på seg selv liksom. At man kan klare seg...

Jeg kjenner godt til de følelsene du beskriver, men har det mye bedre nå. Har jobbet med meg selv i 3 år nå, og det hjelper!

Vet ikke om dette hjalp, men jeg ville bare svare, og si at det du føler ikke er så uvanlig. Heller ikke rart, når man har erfart at ting kan gå så fryktelig galt.

Ønsker deg alt godt.

[Gjest a81]

Hei, du er uendelig mye verdt. Husk det. Men jeg vet det er vanskelig å tenke slik. Jeg vet åssen det er å ha angst, det er fryktelig vondt. Vi som har opplevd vonde ting, får ofte det. Men vi må prøve å håpe at det er håp.

Klem

[søtaxx]

takker for støtten og forståelsen!

[søtaxx]

Hei, du er uendelig mye verdt. Husk det. Men jeg vet det er vanskelig å tenke slik. Jeg vet åssen det er å ha angst, det er fryktelig vondt. Vi som har opplevd vonde ting, får ofte det. Men vi må prøve å håpe at det er håp.

Klem

takker for støtten og forståelsen!

det hjelper å prate om det og tru mæ æ skal jobbe med det som plage mæ, selv om det er tungt iblandt..