trenger sårt et råd eller to...

[Gjest In between]

Jeg er singel og jente. Min beste venn er forelsket i meg og har vært det i en god stund. Han mener jeg er den eneste ene og den mest fantastiske på jord. Selv er han en utrolig fantastisk fyr, men jeg er ikke forelsket i ham og har aldri vært det heller.

Problemet er at jeg vet jeg kunne få et fantastisk liv med ham, men siden jeg ikke er forelsket... Hva om jeg burde slå til allikevel.

Har truffet en gutt og ønsker å se hva det kan bli til, men min venn blir helt utrolig lei seg av dette. Det er et skår i gleden. hvordan skal jeg klare å ta hensyn til både ham og meg?

Jeg regner min venn som den beste jeg har og vi vil begge beholde vennskapet - dette er svært viktig for begge to.

Hva gjør jeg. Kan man styre en forelskelse. Både for meg om å bli det eller evt. for ham og slutte med det?

[Lillemus]

Din venn er svært egoistisk om han blir sur fordi du ikke har de rette følelsene for ham, men finner en annen. At han blir lei seg og såret skjønner jeg godt, men han har ingen rett til å la det gå utover deg.

Jeg synes ikke du skal bli sammen med vennen din når det ikke er andre følelser i det for deg. Så lenge du er usikker på hva du skal gjøre så ikke gjør det!

[Gjest sol og regn]

Det var på samme måte for meg en gang i tiden.

Jeg forelsket meg og var sammen med en person, selvom jeg visste at bestevennen min var glad i meg.Men jeg var jo ikke det i han...

Vi var alikevel sammen daglig fordi han jeg var sammen med ikke bodde i umiddelbar nærhet slik at jeg så han ikke ofte.

En dag traff jeg ikke bestevennen min og ikke neste dag heller. Jeg følte at noe manglet! Ble veldig lei meg og lette etter ham. Savnet til de grader å treffe ham.

Det var da et lys slo ned i meg og jeg tenkte: Kan jeg virkelig være så glad i han på "den" måten?

Da jeg endelig traff ham igjen så kjente jeg kriblingen og gleden over endelig!!! å være i nærheten av ham igjen.

NÅ er dette 22 år siden og vi er fortsatt sammen....og elsker hverandre.

Så ting kan skje selvom man ikke ville tro det.

Prøv å være litt fra hverandre, se om du føler det DYPE savnet. Og så må du ta det derfra....

[Goliath]

Det som kan bli vanskelig for han, er når du blir forelsket i en annen....

Men slikt er veldig individuelt, så det er vanskelig av andre å fortelle deg hva du bør gjøre.

Likevel - mitt råd er: følg hjertet ditt:-)

[Gjest gomle]

Jeg har ei venninne som har opplevd litt av det samme som deg. Hun ville ikke noe mer enn vennskap. Nå er hun midt i tredveårene, og har funnet ut at hun godt kunne tenke seg et forhold til denne gutten, men nå vil ikke han. De er perlevenner, og er sammen på alt mulig, så det er veldig synd at det ikke blir de to, men han ble vel lei av å vente, så følelsene hans er visst kjølnet. Sånn kan det også gå..

Men rådet til deg må vel likevel være at dersom du ikke er oppriktig glad i denne gutten, så blir det ikke riktig å innlede et forhold til ham heller.

[Gjest In between]

Din venn er svært egoistisk om han blir sur fordi du ikke har de rette følelsene for ham, men finner en annen. At han blir lei seg og såret skjønner jeg godt, men han har ingen rett til å la det gå utover deg.

Jeg synes ikke du skal bli sammen med vennen din når det ikke er andre følelser i det for deg. Så lenge du er usikker på hva du skal gjøre så ikke gjør det!

Takk!

Han blir ikke sur, men bare usigelig lei seg.

Og så er det jo selvsagt slik også at man ikke savner noe man har tilgjengelig hver dag.

Vi får se hvor det bærer... Spesielt denne daten!

[Dorthe]

Jeg kunne aldri bodd sammen med noen jeg ikke var forelsket i eller å hatt sex med en mannlig venn.