Sliten og trøtt, men ikkeno "galt" med meg (langt)

[Gjest Tunge dager]

Jeg har i lang tid hatt en litt tøff tilværelse. Siden 1997 har jeg brutt med x-en gjennom 14 år. Han sviktet meg for en annen fordi han ikke ville gjennomgår IVF. (noe som var like greit siden han ikke var særlig snill) Jeg hadde to svært ensomme år alene i Oslo by. Men traff til slutt min fantastiske mann. Vi tok IVF i 2003 - mislykket. Giftet oss i fjor sommer og har siden da holdt på med adopsjon. Jeg har det helt fantastisk i heimen og vi har masse flott å se frem til ift adopsjon, men jeg sliter på jobben. Jobben er uinteressant og jeg føler at jeg ikke blir respektert og jeg liker meg ikke her. Er nå i prosess med å bytte jobb, men...det tar tid. Har også søkt skole, og håper så inderlig jeg kommer inn. Føler jeg trenger noe nytt nå - noe som interesserer meg.

Men altså, alt er et ork og jeg har mest lyst til å sove. Trodde det var jernlageret som var lavt igjen, men har fått målt både det, blodsukker, stoffskifte og andre ting hos legen - ingen unormale verdier. Sliter veldig om dagen, og lurer på om jeg rett og slett er utmattet? Er ikke trist eller nedstemt, bare helt fantastisk sliten. Klarer ikke motivere meg til noe som helst.

Noen som kjenner seg igjen og har et råd eller to?

Nå er det kun 3,5 uke igjen til ferien gudskjelov!!

[Gjest spisende]

Hvordan er det med fysisk aktivitet, frisk luft og døgnrytme?

[Gjest Tunge dager]

Hvordan er det med fysisk aktivitet, frisk luft og døgnrytme?

Ofte ute, sykler, går i skogen, jobber i hagen, er på hytta - og lever et helt normalt godt liv. Innimellom er vi også på tur i en eller annen storby i Europa. Har masse kontakt med familie. Som sagt - jeg klarer ikke finne noen feil, hverken med helse eller livsstil - og enda føler jeg meg så utrolig sliten.