liv etter døden?

[Gjest kanskje, kanskje ikke....]

Hvordan er ditt forhold til døden? Er du redd for å dø? Tror du på et "liv" etter døden?

[Prozak]

Personlig ser jeg på det som usannsynlig at "sjelen" eller hva man velger å kalle det, forsvinner. Men noen formening om "hva" som skjer, det har jeg egentlig ikke.

"..................................."

[Gjest Cityrella]

Døden frister jo ikke akkurat, men er ikke redd for å dø, så sant jeg dør fort da jeg gjør det. Liker ikke tanken på å pines lenge først.

Når man er død er man død, kroppen går i oppløsning og det er det. Et liv etter døden høres for meg ut som et helvete så det tror jeg ikke noe på.

Helst vil jeg ikke dø på lenge enda, for jeg vil jo oppleve masse, men dør jeg så dørt jeg. Er nok langt mer redd for å miste de jeg er glad i, for da får man jo et stort savn.

[Gjest Cityrella]

Personlig ser jeg på det som usannsynlig at "sjelen" eller hva man velger å kalle det, forsvinner. Men noen formening om "hva" som skjer, det har jeg egentlig ikke.

"..................................."

Når kroppen og hjernen som utgjør "sjelen" dør og blir borte så må jo også nødvendigvis "sjelen" også bli borte.

Hvis du tror på "sjeler", hvem har det, bare vi mennesker eller også dyr? Planter?

[flisa]

Jeg klarer ikke å tenke meg en verden uten meg, jeg!

[collins]

Personlig ser jeg på det som usannsynlig at "sjelen" eller hva man velger å kalle det, forsvinner. Men noen formening om "hva" som skjer, det har jeg egentlig ikke.

"..................................."

Vi er neppe noe annet enn en del kjøtt og knokler, som råtner når livet er slutt. Ferdig med det.

[Prozak]

Vi er neppe noe annet enn en del kjøtt og knokler, som råtner når livet er slutt. Ferdig med det.

I beg to differ. Hadde vi ikke vært annet enn det, så hadde vitenskapen hatt mulighet til å skape liv. Det har den ikke, p.g.a at "livskraften" eller hva man vil kalle det er et mysterium.

"..................................."

[Prozak]

Når kroppen og hjernen som utgjør "sjelen" dør og blir borte så må jo også nødvendigvis "sjelen" også bli borte.

Hvis du tror på "sjeler", hvem har det, bare vi mennesker eller også dyr? Planter?

"Når kroppen og hjernen som utgjør "sjelen" dør og blir borte så må jo også nødvendigvis "sjelen" også bli borte."

Hvorfor må den det? Hvordan vet du at "sjelen" utgjøres av kroppen og hjernen? Vi kan konstruere en kunstig kropp og hjerne, men ingen forskning har klart å lage kunstig bevissthet.

"Hvis du tror på "sjeler", hvem har det, bare vi mennesker eller også dyr? Planter?"

Jeg mener bestemt at vi har en livskraft, ja. Om man vil kalle det sjel eller noe annet er ikke så interessant - jeg synes bare ordet er ganske godt og dekkende. Og alle levende vesener vi kan sammenligne oss med må dermed nødvendigvis ha denne livskraften, uten at det er sikkert i hvilken grad den er forskjellig fra dyreart til dyreart. (planter er ikke liv vi mennesker - pattedyr - kan sammenligne oss med).

".................................."

[fuji1365380447]

Nei, jeg tror ikke på noe liv etter døden. Hele den forestillingene er bare et produkt av narcisisstiske mennekser som har angst for både livet og døden.

Jeg er redd for å miste min kjære, og jeg er redd for å dø - for da går jeg jo glipp av livet...

[Alisha]

Klarer liksom ikke helt å forestille meg hvordan et liv etter døden skal arte seg, men er litt kjipt å tenke at det her skal være alt da...

Jeg velger å tro det er et kvart som skjer etter på.

[Lillemus]

Jeg tror vi lever bare en gang. En gang om gangen. )

[Gjest trultemor25]

Døden er jo skummel. Jeg er jo redd for å dø, men ikke så mye nå lenger som jeg var. Det jeg er mest redd for er at livet skal ta slutt hvis noen skjønner hva jeg mener. Man blir eldre og eldre og tiden som har gått kommer jo ikke tilbake. Det går liksom bare en vei. Man får gjøre som best man kan med den tiden man har.

Det jeg er aller mest redd for er å miste mennesker/dyr jeg er glad i.

Men jeg tror ikke noe på et liv etter døden, det gjør jeg ikke.

[Gjest sol og regn]

Jeg tror på gud så jeg tror på et liv etter døden.

Hva med alle de menneskene som har hatt disse nær døden opplevelsene hvor de "ser" lyset? Det kan ikke være fantasi for det er jo flere mennesker som har gjennomlevd det.

Det er et vanskelig emne, men hvis jeg ikke tror blir døden bare grusom. Jeg vil bevare min barnetro og tro på engler i himmelen. Fordi det føles mye bedre mens man lever.

[Gjest Cityrella]

"Når kroppen og hjernen som utgjør "sjelen" dør og blir borte så må jo også nødvendigvis "sjelen" også bli borte."

Hvorfor må den det? Hvordan vet du at "sjelen" utgjøres av kroppen og hjernen? Vi kan konstruere en kunstig kropp og hjerne, men ingen forskning har klart å lage kunstig bevissthet.

"Hvis du tror på "sjeler", hvem har det, bare vi mennesker eller også dyr? Planter?"

Jeg mener bestemt at vi har en livskraft, ja. Om man vil kalle det sjel eller noe annet er ikke så interessant - jeg synes bare ordet er ganske godt og dekkende. Og alle levende vesener vi kan sammenligne oss med må dermed nødvendigvis ha denne livskraften, uten at det er sikkert i hvilken grad den er forskjellig fra dyreart til dyreart. (planter er ikke liv vi mennesker - pattedyr - kan sammenligne oss med).

".................................."

"Hvorfor må den det? Hvordan vet du at "sjelen" utgjøres av kroppen og hjernen? Vi kan konstruere en kunstig kropp og hjerne, men ingen forskning har klart å lage kunstig bevissthet."

Hvem er det som konstruerer kunstige kropper og hjerner? Høres ut som du lever i science fiction verden nå altså.

Det er nesten logisk at en kropp må produseres i sin helthet for å kunne fungere riktig, og da får den også en bevissthet en "sjel".

Mener du at hjernedøde eller sterkt psykisk utviklingshemmede ikke har "sjel"?

For meg er ordet sjel også passende for den bevisstheten eller personligheten hver enkelt har. Men den dør med kroppen vår, hvor ellers skulle den leve? Og hvordan skulle den komme inn i oss hvis den ikke er bundet til kroppen? Når og hvordan blir den til?

Planter er nok mye mer kompliserte enn vi vil like å tro. De reagerer blant annet positivt på ulike musikk typer osv. Dyr vet vi jo at er smartere enn vi har trodd.

[Gjest Cityrella]

Jeg tror på gud så jeg tror på et liv etter døden.

Hva med alle de menneskene som har hatt disse nær døden opplevelsene hvor de "ser" lyset? Det kan ikke være fantasi for det er jo flere mennesker som har gjennomlevd det.

Det er et vanskelig emne, men hvis jeg ikke tror blir døden bare grusom. Jeg vil bevare min barnetro og tro på engler i himmelen. Fordi det føles mye bedre mens man lever.

"Jeg tror på gud så jeg tror på et liv etter døden."

Hvorfor tror du på dette? Hvordan tror du et liv etter døden er?

"Hva med alle de menneskene som har hatt disse nær døden opplevelsene hvor de "ser" lyset? Det kan ikke være fantasi for det er jo flere mennesker som har gjennomlevd det."

Dette er det forsket på ser du. Og kommer av at når man dør, så holder syn og hørselsansene lengst. Man tror at det er når synes blir borte og man går over til å dø, så får man et slags hvitt tunnel syn en kort periode. Så enkelt er det. Men som alt annet kan det jo tolkes dit en vil, som til feks at det er porten til himmelen eller noe sånt.

"Det er et vanskelig emne, men hvis jeg ikke tror blir døden bare grusom. Jeg vil bevare min barnetro og tro på engler i himmelen. Fordi det føles mye bedre mens man lever."

Jeg ser det annerledes. For meg ville det vært grusomt om man ikke var ferdig når en døde, at bak der ventet enda et liv. Hva slags liv da? Treffe sine kjære igjen? Hva da når man har vært gift 3 ganger? Nei, et liv etter døden høres slitsomt og komplisert ut.

Synes ikke det er så ille å tenke på at man bare er borte når man er død jeg. Når man er død så er man jo død, merker ikke noe uansett.

[Prozak]

"Hvorfor må den det? Hvordan vet du at "sjelen" utgjøres av kroppen og hjernen? Vi kan konstruere en kunstig kropp og hjerne, men ingen forskning har klart å lage kunstig bevissthet."

Hvem er det som konstruerer kunstige kropper og hjerner? Høres ut som du lever i science fiction verden nå altså.

Det er nesten logisk at en kropp må produseres i sin helthet for å kunne fungere riktig, og da får den også en bevissthet en "sjel".

Mener du at hjernedøde eller sterkt psykisk utviklingshemmede ikke har "sjel"?

For meg er ordet sjel også passende for den bevisstheten eller personligheten hver enkelt har. Men den dør med kroppen vår, hvor ellers skulle den leve? Og hvordan skulle den komme inn i oss hvis den ikke er bundet til kroppen? Når og hvordan blir den til?

Planter er nok mye mer kompliserte enn vi vil like å tro. De reagerer blant annet positivt på ulike musikk typer osv. Dyr vet vi jo at er smartere enn vi har trodd.

"Hvem er det som konstruerer kunstige kropper og hjerner? Høres ut som du lever i science fiction verden nå altså."

Hva i all verden er det du snakker om? Du svarer som om jeg skulle ha sagt noe helt annet enn det jeg har sagt. "Lever i sci-fi verden"? Hadde jeg påstått at vi kunne skape liv, så hadde jeg kanskje gjort det. Jeg forholder meg til det den eksisterende vitenskapen vet noe om.

"Det er nesten logisk at en kropp må produseres i sin helthet for å kunne fungere riktig, og da får den også en bevissthet en "sjel"."

Hvorfor er det mer logisk enn at "sjelen" er en livskraft som ikke er "låst fast" i kroppen? Det er helt greit at du tror det, men forsøk ikke å sette den "logikken" over min logikk - den er nøyaktig like lite definérbar. Vi vet ganske mye om hvordan kroppen og hjernen er bygd opp, ut i fra eksisterende vitenskapelige målestokker (nei, vi vet ikke alt) - men vi vet ingenting overhodet om hvor tanken og bevisstheten kommer fra. Det finnes ikke vitenskapelige metoder for å "måle" følelser og tanker.

"Mener du at hjernedøde eller sterkt psykisk utviklingshemmede ikke har "sjel"?"

Hva babler du om her? Hvor i all verden har jeg sagt noe som på noen måte kan tolkes slik?

"For meg er ordet sjel også passende for den bevisstheten eller personligheten hver enkelt har."

Selvfølgelig.

"Men den dør med kroppen vår, hvor ellers skulle den leve?"

Definér hvordan det er mer logisk enn at den ikke "forsvinner". Eller gjør det fornuftige - akseptér at det du tror og synes virker logisk ikke er det minste mer logisk enn den andre forestillingen, vitenskapelig sett.

"Og hvordan skulle den komme inn i oss hvis den ikke er bundet til kroppen? Når og hvordan blir den til?"

Hvorfor spør du meg om det? Hadde det noensinne eksistert noen som visste og kunne bevise det, så hadde vi ikke hatt den diskusjonen her.

Dessuten - du sier jo selv at en kropp må konstrueres fullstendig for å få liv, og at den dermed "får" en bevissthet/sjel. Så - hvor kommer den fra i det tilfellet? Hvis den bare skal oppstå av seg selv, er det nærliggende å tro at vi kunne, med en mer avansert vitenskap, konstruére en kropp nøyaktig som den blir konstruert naturlig, og dermed ville den "fått" en sjel - altså, skape nytt liv.

Det om planter og andre dyr gidder jeg ikke kommentere ytterligere. Jeg har begrenset min formening til livsformer vi kan sammenligne oss med, og andre pattedyr er blant de. Planter er ikke blant de, og ergo har jeg ingen formening om dem. (det betyr ikke at jeg utelukker noe jeg ikke har mulighet til å vite noe om).

Det virker som om du baserer ditt livssyn ut i fra den vitenskapelige tankegangen om at "hvis jeg ikke kan bevise noe, eller forstå noe, så eksisterer det ikke". Jeg har aldri sett en hvit kråke, og ingen jeg kjenner har noengang sett en - ergo eksisterer ikke hvite kråker. En slik tankegang er altfor snever, og faller på mange måter på sin egen urimelighet.

"..................................."

[Dorthe]

Jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er redd for å dø fra ungene mine før de klarer seg sjøl alle tre.

Dessuten tror jeg døden er som før fødselen, vi er ikke-eksisterende.

[Prozak]

"Jeg tror på gud så jeg tror på et liv etter døden."

Hvorfor tror du på dette? Hvordan tror du et liv etter døden er?

"Hva med alle de menneskene som har hatt disse nær døden opplevelsene hvor de "ser" lyset? Det kan ikke være fantasi for det er jo flere mennesker som har gjennomlevd det."

Dette er det forsket på ser du. Og kommer av at når man dør, så holder syn og hørselsansene lengst. Man tror at det er når synes blir borte og man går over til å dø, så får man et slags hvitt tunnel syn en kort periode. Så enkelt er det. Men som alt annet kan det jo tolkes dit en vil, som til feks at det er porten til himmelen eller noe sånt.

"Det er et vanskelig emne, men hvis jeg ikke tror blir døden bare grusom. Jeg vil bevare min barnetro og tro på engler i himmelen. Fordi det føles mye bedre mens man lever."

Jeg ser det annerledes. For meg ville det vært grusomt om man ikke var ferdig når en døde, at bak der ventet enda et liv. Hva slags liv da? Treffe sine kjære igjen? Hva da når man har vært gift 3 ganger? Nei, et liv etter døden høres slitsomt og komplisert ut.

Synes ikke det er så ille å tenke på at man bare er borte når man er død jeg. Når man er død så er man jo død, merker ikke noe uansett.

"Dette er det forsket på ser du. Og kommer av at når man dør, så holder syn og hørselsansene lengst. o.s.v"

Nå må du jaggu gi deg. Ingen kan bevise at det er nøyaktig dette som skjer. Det er vitenskapen som forsøker å forklare ting med de redskapene den råder over. Det er akkurat som at tidligere filosofer/vitenskapsmenn "fant ut" hvordan materie er oppbygd, ut i fra de forestillingene de hadde, og den begrensede detaljkunskapen som fantes.

Dette er på ingen måte noe annet enn en vitenskapelig teori, og det er nærmest en forbrytelse å bruke den som en ubestridelig sannhet. Det er dessuten mange slike registrerte tilfeller som inneholder elementer som ikke kan forklares med den teorien. Selv om syn- og hørselssanene ikke kan forklare ting man oppfatter i samme rom, så sier det seg selv at det ikke kan forklare tilfeller hvor folk f,eks forteller hva som skjedde i naborommet.

Det er helt ok med vitenskapens forsøk på å forklare ting. Men hvis man ikke evner å se at en god del ting er å betrakte som famling i mørket, eller som å forsøke å utføre en jobb når man ikke har de riktige verktøyene, blir det bare dumt.

Og jeg skjønner bare ikke hvorfor noen skal tviholde på at det er USANNSYNLIG med at bevisstheten (sjelen e.l) eksisterer uavhengig av det fysiske legemet. _Hvorfor_ er det umulig? Fordi vi ikke har en vitenskap eller et bevissthetsnivå som er i stand til å analysere det? Det er jo faglig og filosofisk feighet.

Hvor _usansynlig_ tror du ikke elektrisitet var for 5.000 år siden? En helt usynlig kraft, som fungerte på et plan og på en måte man ikke var i nærheten av å ha forutsetninger for å forstå? Likevel eksisterte det, og med tiden ble man i stand til å forstå det (til en viss grad, ihvertfall). Å tro at vi i vår tid har forstått alt som er å forstå, eller kan definére alt som er mulig, er i beste fall direkte naivt.

"..................................."

[ShitDiddelyDo]

Jeg har ingen peiling på hva som skjer når jeg engang vandrer.

Jeg tror ikke jeg er så veldig redd for døden, men det eneste som synes en smule skremmende er at man er dau så jævla lenge, det er jo meget mulig snakk om en hel liten evighet, så jeg håper det som skjer er kult. Hvis ikke kan det fort bli kjedelig. Jeg er nemlig litt rastløs av meg.

[Velouria]

Jeg har ingen peiling på hva som skjer når jeg engang vandrer.

Jeg tror ikke jeg er så veldig redd for døden, men det eneste som synes en smule skremmende er at man er dau så jævla lenge, det er jo meget mulig snakk om en hel liten evighet, så jeg håper det som skjer er kult. Hvis ikke kan det fort bli kjedelig. Jeg er nemlig litt rastløs av meg.

Det der har jeg også tenkt på, hva om det ikke skjer noe? Og vi bare svever i intet og venter på at noe skal skje..