Angst-depresjoner hos min samboer, hjelp hjelp!!

[hibk17]

Hei!Min samboer (Kvinne 27år) har store psykiske problemer. Mye stammer nok fra barndommen. Hun har hatt en tøff oppvekst med stefar som slo moren hennes og var mye full. Moren hennes hadde store problemer selv og truet min samboer om at hvis hun ikke oppførte seg ordentlig så ville hun kaste seg ut av vinduet (eksempler på episoder) Disse truslene kom i tidlig alder 5-7 år sikkert. Psykisk terror, aldri følt seg bra nok.Den voldelige stefaren hadde også en sønn som var et par år eldre enn min samboer og tvang henne til oralsex i tidlig alder(rundt 10-12år. Heldigvis var ikke stefaren hennes der hele oppveksten. Desverre har hennes biologiske far ikke vært der for henne i de kritiske episodene av hennes oppvekst, og dermed har hun et meget dårlig forhold til sin far.Opp gjennom årene har hun hatt mange kjærester, men aldri greid å bevare forholdet over tid. Hun har et konstant behov for nye impulser og opplevelser (gjelder alt i livet), noe det ikke blir like mange av i et fast forhold. Med engang det har blitt vanskelig/kjedelig så har hun stukket.Angst for å gå ut å møte familie og venner. Lei seg konstant, og vil ikke leve.For 2 uker siden greide hun og manne seg opp til å kontakte fastlegen (med mye masing fra min side). Vil jo hjelpe henne. Hun har fått Zoloft og sovetabletter, og henvisning til psykolog. Men dette problemet er så omfattende og vart så lenge at å vente 3-6mnd for å komme til psykolog er ALT for lenge å vente. Hvilke andre muligheter har vi utenom privat psykolog(som koster mye)? Hva kan gjøres?

[fristil]

Søk fastlegen -nå

Psykolog er ikke dyrt-

du betaler de 2-3 første

gangene -resten er gratis.

Psykologer tilsluttet kommord.

Lykke til

[hibk17]

Søk fastlegen -nå

Psykolog er ikke dyrt-

du betaler de 2-3 første

gangene -resten er gratis.

Psykologer tilsluttet kommord.

Lykke til

Har vært hos fastlegen allerede. Det er ventetiden som er problemet. Trenger hjelp nå!!

[Gjest en annen]

Det er lite å gjøre med ventetida hos psykolog, bortsett fra å lette symptomene med medisninene hun har fått av legen. Jeg vil også tro at behandlingen hos psykolog kan ta lang tid.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Flott at du engasjerer deg, det vil nok være til stor hjelp. Dere kan regne med effekt av Zoloft gradvis fra dag 10-14 og til uke 6. oM HUN IKKE ER BETYDELIG BEDRE DA, SÅ SKAL dosen oppjusteres. Det er imidlertid viktig at hun går til psykolog uansett om hun skulle føle seg bedre. Jeg regner med at fastlegen hennes har satt henne opp til regelmessige kontroller fremover? Det skal gjøres når en pasient settes på anti-depressiva. For mange er dette tilstrekkelig i påvente av psykolog. Kanskje du kunne være med henne til legen en gang. Vet ikke hvor mange psykologer det er tilgjengelig der dere bor, men det nytter å mase. Skriv gjerne et brev med litt opplysninger, og ring etterpå å si at hu kan komme på kort varsel ved eventuelle avbestillinger. Det vil være svært god hjelp om legen tar seg tid til å kontakte en psykolog han kjenner per telefon. Familierådgivning kan for noen være et alternativ i en venteperiode, her er det oftest ikke så lang ventetid. Der kan dere få råd om hvordan dere kan hjelpe hverandre i en vanskelig fase. Dersom hun jobber i en større bedrift ( eller du gjør det), så kan det hende arbeidsgiver har kontakt med psykologer som kan benyttes. Vet også at noen psykologer i Norge har begynt med konsultasjoner via data/nettet, kanskje Norsk psykolog-forening har aktuelle adresser.

[joneivind]

Hei,

Jeg er ikke noe ekspert på området, men jeg må bare få sagt det. Sliter selv med angst og tvangslidelser i en alder av 23 år, og har vert igjennom hele prosessen med vannskelig og innefektive fastleger, og til tider endeløse lange køer. Min mening er at helse ikke skal komme etter økonomi, men dessverre er det dyrt. Jeg selv går til terapi 1 gang i uken og betaler ca 1700,- pr konsultasjon, dette er fordi jeg har valgt privatpraktiserende psykiater. Men, jeg vil sterkt annbefale dere og presse hardt på fastlegen deres. Om han sier han ikke kan få gjort noe lyver han. Fastleger kan gjøre mye mer en folk generelt tror.

Jeg ønsker dere masse lykke til, og håper dere finner ut av det. Men ikke kast bort tiden med og vente! Dere MÅ handle NÅ!

[kanin4]

Har vært hos fastlegen allerede. Det er ventetiden som er problemet. Trenger hjelp nå!!

Forsikre dere om at fastlegen har forstått alvoret i situasjonen. Om han har understreket hastegraden i henvisningen vil din samboer få kortere ventetid. Få ham til å ringe DPS og presse dem litt. Henvisninger "forsvinner" og forsinkes altfor ofte. Snakker både av personlig og faglig erfaring. Moralen er at det ikke nytter å sitte på gjerdet og vente, man må mase, mase og mase selv om det føles fælt. Faktum er at man må være frisk for å få hjelp når man er syk...Ikke gi opp! Og husk det finnes private psykologer med driftstilskudd fra staten, der gjelder refusjon når man når frikortgrensa.Undersøk litt selv. Et annet tiltak i ventetida er å få fastlegen til å lage en kontrakt med samboeren din i forhold til hverdagslivet. Hva hun skal gjøre og ikke. F.eks. begrense selvskading om hun gjør dette, når man skal stå opp om morgenen, begrensing av tvangshandlinger, deltakelse i sosiale aktiviteter etc. Det er viktig at dette skjer i samarbeid med deg ettersom du virker som en svært god støtte her. Lykke til!!!

[Gjest hilsen en fagperson]

Forsikre dere om at fastlegen har forstått alvoret i situasjonen. Om han har understreket hastegraden i henvisningen vil din samboer få kortere ventetid. Få ham til å ringe DPS og presse dem litt. Henvisninger "forsvinner" og forsinkes altfor ofte. Snakker både av personlig og faglig erfaring. Moralen er at det ikke nytter å sitte på gjerdet og vente, man må mase, mase og mase selv om det føles fælt. Faktum er at man må være frisk for å få hjelp når man er syk...Ikke gi opp! Og husk det finnes private psykologer med driftstilskudd fra staten, der gjelder refusjon når man når frikortgrensa.Undersøk litt selv. Et annet tiltak i ventetida er å få fastlegen til å lage en kontrakt med samboeren din i forhold til hverdagslivet. Hva hun skal gjøre og ikke. F.eks. begrense selvskading om hun gjør dette, når man skal stå opp om morgenen, begrensing av tvangshandlinger, deltakelse i sosiale aktiviteter etc. Det er viktig at dette skjer i samarbeid med deg ettersom du virker som en svært god støtte her. Lykke til!!!

Jeg vil bare skyte inn at det kan være lurere å skrive brev til diverse privatpraktiserende psykologer og sette seg på venteliste der. DPS tar nok folk inn etterhvert, men utskriver dem veldig fort igjen også, pga stort påtrykk. Dessverre, slik burde det slett ikke være, men slik er det.

Ønsker man lengre tids terapi, er det nesten bare privatpraktiserende som gjør det.

[Sigvarda1365380883]

Har vært hos fastlegen allerede. Det er ventetiden som er problemet. Trenger hjelp nå!!

Dere skal kunne få time hos psykiatrisk sykepleier i deres kommune. Det kan være lurt å gå til fastlegen igjen å legge vekt på at her er det for lenge å vente. Samtidig kan det være lurt å vurdere innleggelse. Jeg har ikke selv vært innlagt, men de jeg kjenner som har vært det har følt dette veldig nyttig. det hender seg jo at livet bare går litt på tverke.

Men kom dere til legen igjen og smør heller for tykt på enn å bagatellisere!

[Gjest primavera]

hei! Jeg føler virkelig med dere,og at dette ikke er lett. Er selv 20 år, og har vært utfor det samme som din samboer, og det er ikke lett. Det rører meg å lese at du stiller opp for henne, for du er nok den viktigste støttepersonen hun har nå. Jeg kunne sitettet å skrevet utrolig masse om dette, men jeg skal fatte meg litt.

Forå si det sånn, så har samboeren din rett på akutt nødhjelp på et psykiatrisk akuttmottak, med tanke på så sterke angst og depresjons problemer hun har. (Dette er et tilbud som er gratis). Og deretter skal hun få videre hjelp gjennom systemet, eller evt privat hvis dere velger det(kortere ventetid, men dyrt!) Selv gikk jeg gjennom systemet og betalte kun egenandelen som var på 350kr. (Mulig den har gått opp i pris nå).

Har selv gått på antideprisive i snart 2 år, og i tilegg til mye god støtte av familie og venner, har jeg kommet meg utrolig bra. Men pass på så legen hennes ikke lar henne være "prøvekanin" for tabletter, for det er som regel den metoden dem er frekke nok til å bruke.

Håper kun det beste for dere!

Og lykke til..