Støtteordninger for enslige forsørgere

[cec5]

Dette er for dumt...Men jeg svarer likevel...

Jeg synes virkelig du skal hive ut gubben og leve luksuslivet som alenemødre gjør, hehehe. Tipper du ganske fort må bite i deg usaklighetene.

[Gjest studenten osv]

Hvordan er det mulig å forsørge et annet voksent menneske? Hvis en voksen person er uten inntekt, kommer sosialkontor eller trygdekontor inn i bildet. Ingen voksne mennesker har null innkomme i dette landet.

Ærlig talt, åssen verden lever du i?

Både ektefeller og samboere med felles barn har forsøkerplikt. Og så lenge _familiens_ inntekt ligger på eller over grensen for sosialstønad for en familie, så må man forsørge den andre

[Gjest studenten osv.]

Jeg tror du retter bitterheten din mot feil person. Det er din samboer som er problemet her, han bør få fingeren ut og få seg en jobb.

Det er faktisk mulig å få seg jobb bare man er villig til å ta det som bys (og man er normalt oppegående).

Fy han som lar deg slite og forsørge hele familien!

Jeg har tilogmed sett på at han har søkt på alle jobbene og fått avslag i ett år.

Fått seg arbeid nå da, heldigvis.

Trangt arbeidsmarked.

Når det er 20 000 ledige stillinger og litt over 100 000 arbeidsledige tilsier enkel matematikk at ikke alle kan få seg arbeid innen et år selv om de tar hva som helst.

Retter selvfølgelig ikke bitterheten mot henne, men synes staten kunne være en smule hjelpsom når ektefeller/samboere med felles barn havner i økonomiske tragedier.

[Gjest studenten osv]

Hvorfor forsørger ikke samboer seg selv?

Tok ett år å få en jobb, selv om han søkte på alt.

[Gjest studenten osv]

...hvis du er den eneste med inntekt i husholdningen har du også rett til å skatte i skatteklasse 2. Hvis samboer derimot mottar dagpenger, er dere to men inntekt og må skatte i klasse 1. Men da er du jo heller ikke alene om forsørgerbyrden.

Skatteklasse 2 er ingen særordning for enslige forsørgere, men en rett alle som er alene om å forsørge barn har krav på.

Klasse to er bare dersom man er gift. Forsørgerplikten, derimot, har man selv om man bare har felles barn.

Dessuten har dette året gått fra mai til mai, slik at han i fjor tjente over denne grensen før han mistet jobben.

Det samme skjer nok i år - tjener over grensen før nyttår.

[skorpionfisken]

Tok ett år å få en jobb, selv om han søkte på alt.

Jo, men han trenger vel ikke deg som forsørger likevel. Om ikke han får arbeidsledighetstrygd så har han vel krav på sosialstønad til livsopphold.

[favn]

Ærlig talt, åssen verden lever du i?

Både ektefeller og samboere med felles barn har forsøkerplikt. Og så lenge _familiens_ inntekt ligger på eller over grensen for sosialstønad for en familie, så må man forsørge den andre

Hva har forsørgerplikt med dette å gjøre?

Kan du gi et eksempel på livssituasjoner der et voksent menneske aldri får penger inn på kontoen, verken i form av lønnsytelser, studielån, sosialstønad eller trygdeytelser?

[Gjest studenten osv]

Hva har forsørgerplikt med dette å gjøre?

Kan du gi et eksempel på livssituasjoner der et voksent menneske aldri får penger inn på kontoen, verken i form av lønnsytelser, studielån, sosialstønad eller trygdeytelser?

Ja? Det er jo det jeg sier, man får ingenting inn på konto dersom man f.eks blir arbeidsledig rett etter studier, og bor sammen med og har barn sammen med - eller er gift med en som har nok inntekt til å tilsvare sosialstønad for hele familien.

Familien er en enhet når det kommer til sosialkontoret, det er ikke én og én person.

[Gjest studenten osv]

Jo, men han trenger vel ikke deg som forsørger likevel. Om ikke han får arbeidsledighetstrygd så har han vel krav på sosialstønad til livsopphold.

Nei, så lenge man er gift eller har felles barn med en som tjener nok til å tilsvare sosialstønad for hele familien så får man ikke sosialstønad.

Sosialkontoret ser familier som en ENHET, ikke som en og en person.

[Dorthe]

Hvordan er det mulig å forsørge et annet voksent menneske? Hvis en voksen person er uten inntekt, kommer sosialkontor eller trygdekontor inn i bildet. Ingen voksne mennesker har null innkomme i dette landet.

Det er det vel. Jeg har vært gift med en som var arbeidsledig hele ekteskapet som varte i 7 år og han hadde ikke krav på arbeidsledighettrygd. Husleia vår den gangen var ikke så høy så vi fikk verken sosialstønad eller bostøtte. Vi måtte klare oss på først mitt studielån og deretter på min lønn og senere på min arbeidsledighetstrygd. Jeg er ganske takknemlig for at jeg den gangen bare hadde et barn + ektefellen å forsørge. Man har faktisk forsørgerplikt dersom man er gift eller samboende med barn.

[Dorthe]

Hva har forsørgerplikt med dette å gjøre?

Kan du gi et eksempel på livssituasjoner der et voksent menneske aldri får penger inn på kontoen, verken i form av lønnsytelser, studielån, sosialstønad eller trygdeytelser?

Man har f.eks ikke krav på sykepenger dersom man ikke har jobbet, arbeidsledighetstrygd varer kun så så mange uker og ikke krav på sosialtrygd dersom man kan bli forsørget.

Er man under 24 år, har man ikke lenger krav på attføring dersom man er syk. Det er faktisk endel situasjoner hvor man ikke får hjelp fra staten. Reglene er strenge og tidligere hadde ikke kvinner engang krav på arbeidsledighetstrygd dersom de hadde mann og barn.

[favn]

Ja? Det er jo det jeg sier, man får ingenting inn på konto dersom man f.eks blir arbeidsledig rett etter studier, og bor sammen med og har barn sammen med - eller er gift med en som har nok inntekt til å tilsvare sosialstønad for hele familien.

Familien er en enhet når det kommer til sosialkontoret, det er ikke én og én person.

Jeg gir meg, jeg gir meg.

Men hvis inntekten til denne ene personen er tilstrekkelig for to voksne + barn, kan den vel ikke være så dårlig likevel?

Det er så mange tullete oppfatninger om at alle enslige foreldre vasser i trygd. Faktum er at de svært mange sliter ræva av seg for å få endene til å møtes og for å opprettholde en fasade for barn og omverden.

[favn]

Det er det vel. Jeg har vært gift med en som var arbeidsledig hele ekteskapet som varte i 7 år og han hadde ikke krav på arbeidsledighettrygd. Husleia vår den gangen var ikke så høy så vi fikk verken sosialstønad eller bostøtte. Vi måtte klare oss på først mitt studielån og deretter på min lønn og senere på min arbeidsledighetstrygd. Jeg er ganske takknemlig for at jeg den gangen bare hadde et barn + ektefellen å forsørge. Man har faktisk forsørgerplikt dersom man er gift eller samboende med barn.

Jeg visste ikke dette om sosialkontorets nei til mennesker i parforhold. På en måte er jo regelen riktig, tenk deg et millionærektepar der han er adm dir og hun shoppe-hjemmeværende. Selv om sjansen for at hun ville oppsøke sosialkontoret, er marginal, er den likevel til stede.

Jeg kjenner ikke satsene, men er de det samme over hele landet eller opp til den enkelte kommune ut fra anbefalte livsstandarder?

Som student opplevde jeg at noe som kaller seg Statens institutt for forbruksforskning (tror jeg det var), opererte med veiledende satser for det som regnes som minimumsstandard for å leve i Norge, mao det som kalles fattigdomsgrensa. Det offentlige apparatet skal forholde seg til denne grensa. For mitt vedkommende lå den månedlig innkomme på kr 6000 (sekstusen) under disse satsene. Jeg lo høyt. Kr 6000 UNDER fattigdomsgrensa. Med barn i huset. Statens institutt for forbruksforskning sa det rett ut: Studenter gjelds ikke når man snakker om fattigdom og levestandard.

[Gjest studenten osv]

Jeg gir meg, jeg gir meg.

Men hvis inntekten til denne ene personen er tilstrekkelig for to voksne + barn, kan den vel ikke være så dårlig likevel?

Det er så mange tullete oppfatninger om at alle enslige foreldre vasser i trygd. Faktum er at de svært mange sliter ræva av seg for å få endene til å møtes og for å opprettholde en fasade for barn og omverden.

Jeg vet at det til en viss grad er tull at de vasser i trygd, men når man er 3 personer og får beskjed om at man trenger 4000 mindre per måned å leve for enn de to, så begynner man å lure.

Inntekten min, inkl studielån etc er 12 100 kr mnd.

[Gjest sosialkontoret er tungt]

Jeg visste ikke dette om sosialkontorets nei til mennesker i parforhold. På en måte er jo regelen riktig, tenk deg et millionærektepar der han er adm dir og hun shoppe-hjemmeværende. Selv om sjansen for at hun ville oppsøke sosialkontoret, er marginal, er den likevel til stede.

Jeg kjenner ikke satsene, men er de det samme over hele landet eller opp til den enkelte kommune ut fra anbefalte livsstandarder?

Som student opplevde jeg at noe som kaller seg Statens institutt for forbruksforskning (tror jeg det var), opererte med veiledende satser for det som regnes som minimumsstandard for å leve i Norge, mao det som kalles fattigdomsgrensa. Det offentlige apparatet skal forholde seg til denne grensa. For mitt vedkommende lå den månedlig innkomme på kr 6000 (sekstusen) under disse satsene. Jeg lo høyt. Kr 6000 UNDER fattigdomsgrensa. Med barn i huset. Statens institutt for forbruksforskning sa det rett ut: Studenter gjelds ikke når man snakker om fattigdom og levestandard.

Sifo-satsene ligger flere mil over sosialsatsene.

De fleste kommuner holder seg på nedre grense akkurat der staten anbefaler at de skal være.

Et eksempel er en kommune som har en max-sats på husleie OG strøm OG forsikring - på 3800 kroner for en familie på tre.

Markedssatsen på husleie for en 50-60kvm to-roms er 3000-4000 FØR strøm, tre-roms (eget soverom til barnet) er 4000-5000 FØR strøm. Og selvfølgelig også før forsikring.

Utenom husleie/strøm/forsikring får familien 3200 per voksen og 1500 per barn. Man bør være forberedt på spørsmål om bevis på at man har fått avslag på forbrukslån. Forberedt på at de "mister" søknaden i opptil 6 mnd før de begynner å behandle den tredje søknaden du sender inn. Forberedt på at man ikke får lov å bestille time, men må stå opp til 6 timer i kø fremfor fellesluka til kommunen, for så å legge frem hele saken der - foran alle folka - ikke på sosialkontoret. Man bør også være forberedt på at man selv om man kanskje får støtte til livsopphold kanskje må ta opp forbrukslån for å betale for tannlege. Vit også at man må bruke opp egnes og BARNAS sparepenger før man får noe. Forsøke å ta opp lån på huset hvis man har ett, samt at man kan få muntlig avslag dersom de ikke vil gi deg disse pengene, slik at det blir vanskeligere å klage. Dersom du forsøker å klage allikevel benektes det at du noen gang har søkt.

Les av, kjeftes på og stå i gapestokken i minst 6 timer hver mnd..

[Gjest Muahahaha]

Synes ikke du skal uttale deg om å være enslig forsørger før du har prøvd det selv noen år, du har ikke snøring hva du snakker om.

Innlegget viser at du ikke har peiling hverken på økonomi eller hva det vil si å være enslig forsørger.

Forøvrig er du en jævla usaklig person som jeg håper råtner i helvette med dine uttalelser. Så bare påss deg

Festlig

Du har språk som en sosialklient også!

[Gjest Djesus]

Det er vel bare et fåtall av aleneforsørgere som har det fett økonomisk. Mener du i fullt alvor at aleneforsørgere skal stå med lua i handa og tigge på sosialen? At barn av aleneforsørgere ikke har rett til en barndom som ikke bare består av forsakelser?

Hvorfor angriper du forresten barna og kaller de for lausunger?? De kan ikke noe for mors og fars sivile status.

"Hvorfor angriper du forresten barna og kaller de for lausunger?? De kan ikke noe for mors og fars sivile status."

Den lausunge-kommentaren var nok ment som et morsomt slænguttrykk i denne sammenheng(les innlegget), ikke myntet på andres unger.

Tror ikke noen godt voksne mennesker med overlegg går rundt å kaller andres barn for lausunger!

[fyrlykt]

"Hvorfor angriper du forresten barna og kaller de for lausunger?? De kan ikke noe for mors og fars sivile status."

Den lausunge-kommentaren var nok ment som et morsomt slænguttrykk i denne sammenheng(les innlegget), ikke myntet på andres unger.

Tror ikke noen godt voksne mennesker med overlegg går rundt å kaller andres barn for lausunger!

Jeg synes ikke ordet lausunge kan bortforklares med morsomt slænguttrykk i noen sammenhenger.

[Gjest Skjerpings]

Jeg synes ikke ordet lausunge kan bortforklares med morsomt slænguttrykk i noen sammenhenger.

Jo selvfølgelig kan det det. Alt kan vinkles morsomt, forutsatt at det ikke er vondt og ondskapsfullt ment(og det var da ikke dette).

[muriel]

Jeg er hun som klager og syter i den andre tråden. Synd at du oppfatter meg som det. Men jeg er jo glad for at jeg har nytt godt av disse støtteordningene. Akkurat det du beskriver er det jeg mener er galt. Når jeg var gift så hadde vi adskilligt mye strammere økonomi. Det skal jo ikke være slik at en blir premiert for å skille seg. Og det skal jeg si deg at det gjør en ikke heller. Selv om en som alenemor nyter godt av økonomiske fordeler når en studerer, så er det veldig tøft når en ikke studerer.

Men det er faktisk slik at dersom en er gift så lønner det seg å separere seg dersom en ønsker å studere. Da får en alle fordelene, og når en er ferdig med å studere kan en jo flytte tilbake til mannen sin da:-)

En ting til som jeg må få lov å kommentere. Jeg kan ikke forstå hvordan du kan kalle barn for løsunger. Det er det styggeste ordet jeg har hørt å kalle noen barn for. Hvorfor skulle mine barn være mer løsunger enn dine da???

Hvor bor du hen?

Her som jeg bor, koster det (rundt regnet) dobbelt så mye å bo i to boliger enn i en, og det koster dobbelt så mye med to strømregninger, to sett kommunale utgifter, renovasjon osv osv.

Jeg skulle gjerne likt å se regnestykket til de som mener det er så jævla fett å være aleneforsørger. Kanskje jeg kan plukke opp et tips eller to, slik at vi kan unne oss tivoli eller kino slik som andre barnefamilier - uten at det river i livreima de neste to månedene.