Gjest Isbinne Skrevet 16. juni 2005 Skrevet 16. juni 2005 Jeg elsker musikk, og det beste jeg vet i verden er å dra på konserter. Men jeg har INGEN venner som deler den interessen. Ofte ender det med at jeg bruker penger og ekstremt med energi på å overtale noen til å bli med, eller jeg drar med "nettvenner" som har lik musikksmak. Men nå er jeg lei av å mase på folk. Jeg liker å treffe nye mennesker (f.eks på nettet), men jeg liker heller ikke å mase på dem, siden jeg ikke kjenner dem så godt. Hva hadde dere gjort? Jeg vurderer å satse på å dra alene på konserter i framtida. Men hvor morsomt er det? :-( Hadde dere gjort det samme? 0 Siter
Elis31 Skrevet 16. juni 2005 Skrevet 16. juni 2005 Leste i et intervju om at populære Solveig Kloppen som har mange venner, kunne ringe hundre stykk for å få med seg noen på kafe. Kanskje bør du bare spre litt på spørringen, slik at du slipper og føle det som om du maser. Spør hvilken konserttype noen har lyst til å gå på, så kan dere avtale å gjøre det. Ellers hva er galt å gå sammen med nettvennene dine`? Eller kanskje du burde få deg jobb hos noen som arrangerer konserter, ring Gunnar Eide eller noen andre som driver med det og spør om muligheten? Du må jo være drømmeansatten deres. 0 Siter
Gjest kroppogsjel Skrevet 16. juni 2005 Skrevet 16. juni 2005 Tror ikke det er så uvanlig å dra alene på konsert. Kjenner en som nylig dro muttens alene til London for å høre sitt band. Men jeg personlig liker best å gå sammen med noen. Jeg går ikke på kino alene heller jeg... 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 16. juni 2005 Skrevet 16. juni 2005 Gå alene. Ettersom det er svært få av mine venner som deler min musikksmak, har det hendt opptil flere ganger at jeg har gått alene selv. Har aldri tenkt på det som noe problem. 0 Siter
Gjest Isbinne Skrevet 16. juni 2005 Skrevet 16. juni 2005 Gå alene. Ettersom det er svært få av mine venner som deler min musikksmak, har det hendt opptil flere ganger at jeg har gått alene selv. Har aldri tenkt på det som noe problem. Problemet er ikke selve konserten. Men det faktum at jeg må reise ganske langt for å overhodet komme til en konsert, hvor det gjerne er overnatting inkludert, så er det litt mer kos å reise sammen med noen. 0 Siter
fugazi Skrevet 16. juni 2005 Skrevet 16. juni 2005 Jeg er i allefall glad for: 1. At jeg bor i Oslo 2. At jeg "alltid" har noen å gå med, og har jeg ikke, er det egentlig bare deilig å for en gangs skyld dra alene. 3. At det er såpass mye bra se, både i innland og utland. Både festivaler, større og mindre konserter. Hipp hurra for det. 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 16. juni 2005 Skrevet 16. juni 2005 Problemet er ikke selve konserten. Men det faktum at jeg må reise ganske langt for å overhodet komme til en konsert, hvor det gjerne er overnatting inkludert, så er det litt mer kos å reise sammen med noen. Da forstår jeg at det kan by på problemer. Ikke minst fordi det er langt dyrere å overnatte alene. Jeg er så heldig at det tar meg 20 minutter til Oslo. Altså har jeg tilgang på (så godt som) det som er av konserter. 0 Siter
Dorthe Skrevet 16. juni 2005 Skrevet 16. juni 2005 Kan ikke hjelpe deg jeg dessverre. De fleste venninnene mine synes det er et pes å gå ut med meg så jeg maser vettet av både meg og dem innimellom. De føler nok at det er vanskelig å si nei for det er mye tisk og hvisk når de skal noe. Ikke så morro nei. 0 Siter
ariadne Skrevet 16. juni 2005 Skrevet 16. juni 2005 Ingen gode råd herfra, jeg har samme problemet. Jeg har flere venner som er SÅ musikkinteresserte, men å få dem med på en konsert er helt umulig. Og så er det de som helst drar på Odd Norstoga og slikt(!). Jeg drar alene, men jeg holder meg til konserter her i byen. 0 Siter
Prozak Skrevet 17. juni 2005 Skrevet 17. juni 2005 Da forstår jeg at det kan by på problemer. Ikke minst fordi det er langt dyrere å overnatte alene. Jeg er så heldig at det tar meg 20 minutter til Oslo. Altså har jeg tilgang på (så godt som) det som er av konserter. *Kremt* 20 min. fra Odal'n til Oslo...:-) "...................................." 0 Siter
Gjest kroppogsjel Skrevet 18. juni 2005 Skrevet 18. juni 2005 *Kremt* 20 min. fra Odal'n til Oslo...:-) "...................................." hvis du legger inn en god forbikjøring er du nede i 18.... 0 Siter
Gjest kroppogsjel Skrevet 18. juni 2005 Skrevet 18. juni 2005 Kan ikke hjelpe deg jeg dessverre. De fleste venninnene mine synes det er et pes å gå ut med meg så jeg maser vettet av både meg og dem innimellom. De føler nok at det er vanskelig å si nei for det er mye tisk og hvisk når de skal noe. Ikke så morro nei. hvorfor er det pes å gå ut med deg? ikke svar hvis jeg spør om noe jeg ikke har no med altså.... 0 Siter
Dorthe Skrevet 18. juni 2005 Skrevet 18. juni 2005 hvorfor er det pes å gå ut med deg? ikke svar hvis jeg spør om noe jeg ikke har no med altså.... fordi jeg sitter i rullestol og ingen steder passe skikkelig. Enten er det trapper eller så er doen i kjelleren. 0 Siter
Dorthe Skrevet 18. juni 2005 Skrevet 18. juni 2005 *Kremt* 20 min. fra Odal'n til Oslo...:-) "...................................." hihi 0 Siter
Gjest kroppogsjel Skrevet 18. juni 2005 Skrevet 18. juni 2005 fordi jeg sitter i rullestol og ingen steder passe skikkelig. Enten er det trapper eller så er doen i kjelleren. min venninne sitter også i rullestol, men det er da ikke noe "pes" å gå ut sammen med henne for det. vi går bare på de stedene vi vet hun kommer seg inn. er det et sted med 3-4 trappetrinn bærer vi andre jentene henne opp, men da kommer det stort sett alltid noen mannfolk som vil flashe muskler og hjelper oss. men pga røykeloven har vi uansett begynt med fler hjemmefester uansett da... mamma er også rullestolavh. men hun er ganske diger, så å løfte henne ut og inn er ikke noe å prøve seg på engang. men nå er hun jo over 60 og ikke veldig tilhenger av å gå på byen liksom.. jeg syns ofte det er de hverdagslige tingene som forhindrer friheten som er mer til irritasjon. de tingene hun burde kune gjøre uten å tenke over det. trille rundt i byen f.eks. men det er jo et **** mas da. 0 Siter
Dorthe Skrevet 19. juni 2005 Skrevet 19. juni 2005 min venninne sitter også i rullestol, men det er da ikke noe "pes" å gå ut sammen med henne for det. vi går bare på de stedene vi vet hun kommer seg inn. er det et sted med 3-4 trappetrinn bærer vi andre jentene henne opp, men da kommer det stort sett alltid noen mannfolk som vil flashe muskler og hjelper oss. men pga røykeloven har vi uansett begynt med fler hjemmefester uansett da... mamma er også rullestolavh. men hun er ganske diger, så å løfte henne ut og inn er ikke noe å prøve seg på engang. men nå er hun jo over 60 og ikke veldig tilhenger av å gå på byen liksom.. jeg syns ofte det er de hverdagslige tingene som forhindrer friheten som er mer til irritasjon. de tingene hun burde kune gjøre uten å tenke over det. trille rundt i byen f.eks. men det er jo et **** mas da. Hehe, det er masse som er et jævla mas. De to trappetrinnene tar snart råtta på meg. Manglende tilgang til butikker, ingen doer, ingen transport muligheter og ingen parkeringsplasser. Det verste er nok at man blir avskåret fra å gå på besøk til noen. Jeg har ikke engang sett leilighetene til ungene mine. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.