Tenåringsdatter - dilemma

[tusseline]

Hva hadde du sagt/gjort dersom din datter på 14 hadde kommet hjem og sagt at hun har fått seg en guttevenn på 20?

Dette er tilfelle i familien min. Jenta sier de bare er venner, men hun ønsker samtidig å gjøre ting alene sammen med denne gutten/mannen.

Hvordan forholder man seg som foreldre til dette?

[Sofline]

Jeg ville hatt begge øynene åpne og fulgt med i dette "vennskapet".

[nick]

Jeg hadde hentet hagla.

[Spirea]

Jeg ville tatt kontakt med denne såkalte "gutten" og anmodet ham om å finne annet selskap enn et barn på 14. Det er noe som ikke helt henger på greip når en 20-åring finner selskap i ei jente på den alderen. Venner eller ikke, jeg ville gjort mitt ytterste for at min datter skulle finne andre "venner"

[Dorthe]

Den hadde vært for drøy for meg. Jeg hadde nektet henne "vennskap" med denne gutten og hvis ikke det hadde hjulpet så hadde jeg tatt for meg gutten

[ShitDiddelyDo]

Jeg hadde bedt ham hjem, fortalt han hvor landet ligger, og åpnet døra med hue hans før jeg sørget for ny kasterekord.

[mrxx]

Det kan være så enkelt at han ligger langt etter i utvikling og derfor er på hennes nivå.

Men sjangsen for at han liker unge jenter er vel større og da går det ikke så lenge før han har lurt henne til sengs.

Jenter i den alderen er ikke av de som tenker så langt frem og skjønner konsekvensene av sine valg.

Spørsmålet er om du klarer å stoppe dette.

Men ta en prat med gutten og si i fra hvor landet ligger.

[Lillemus]

Jeg hadde definitivt _ikke_ satt pris på det om det var min datter nei. Som andre her sier, hun er kun et barn, han er bortimot voksen!

Men jeg var selv dødsforelsket i en på 21 da jeg var 14 så det er neppe lett å snakke henne til rette. )

[Gjest ikke døm for tidlig....]

Jeg har vært i din datters situasjon. Jeg hadde to venner i den alderen. Mamma likte det ikke, men jeg sa at nektet hun meg å være venner med dem, tok hun bort alle vennene jeg hadde (hadde ikke så mange venner da). Er 26 i dag, tenker tilbake til den tiden, og er sjeleglad jeg hadde dem. De lærte meg å respektere meg selv, lærte meg at jeg var god nok akkurat som jeg var og ikke trengte å streve for å bli som alle andre. De to var de beste vennene ei jente på min alder kunne ha.

Så ikke døm for tidlig. Det kan være noe godt i dette. Inviter gutten inn, bli kjent med ham, og ikke minst, ha et åpent forhold til dattera di. Har du det vil du fort finne ut om han ikke er bra for henne. Nekter du henne, vil hun gjøre motsatt av hva du ønsker.

[tusseline]

Fint å få litt forskjellige innspill på dette, og samtidig se at hovedtyngden mente noe av det samme som vi føler selv!