Er jeg syk?

21. juni 2005

Jeg er ei jente på 33år og er ufriv.barnløs,men prøver hele tiden å komme meg videre.Jeg sliter også med typen min på35 år.Helt siden jan i år har forholdet skrantet.Han retter på meg hvis jeg sier noe galt.Sier jeg for mye til naboer,venner kan han si feks.det er det dummeste jeg har sagt.han kan fleipe med om at jeg er for feit.(noe jeg absolut ikke er, er helt normal)Spes. til venner får jeg knapt si noe som helst før han retter på meg. Han klager på kjøringa,jeg bruker for mye penger og gud vet hva.Han synes også at jeg gjør for lite for å komme videre i jobben.Når jeg er lei meg går han faktisk et annet sted. Han tar ikke på meg og gir meg ikke trøst. Kjeder han seg(noe han sier nesten hver dag) prøver jeg å finne på noe. Men, nei han gidder aldrig å finne på noe sammens med meg.Jeg sliter veldig.Egentlig så pr. i dag så føler jeg at jeg er folkesky.Jeg unngår å gå på senteret for å møte på kjentfolk. Jeg holder meg mest for meg selv.Men er det en fest er det greit, men dagen etterpå er jeg redd for at jeg har sagt for mye.Han legger også skylden på meg for noe jeg absolutt ikke har gjordt eller sagt. Men, han sier ikke unnskyld. Hva skjer med meg?Jeg jobber,men prøver å gjemme meg bort.spiser bl.a ikke lunch i kantina Jeg merker også at jeg trekker meg fra familien min, jeg ringer ikke lenger. Det er de som ringer til meg.Hjelp:-I

21. juni 2005

Gosj, du må jo komme deg vekk fra en mann som ødelegger deg sånn!

21. juni 2005

Gosj, du må jo komme deg vekk fra en mann som ødelegger deg sånn!

Jeg glemte å si at jeg har begynt å bli veldig distre. Velter kaffen,kjørte bilen utenfor asfaltkanten når jeg skulle parkere her om dagen.Har ikke lyst å sove når natta kommer.

Jeg kjøper også blomster og klær til han en gang i blant.og jeg trives veldig i hagan.Ikke vil han adoptere heller.

21. juni 2005

Jeg glemte å si at jeg har begynt å bli veldig distre. Velter kaffen,kjørte bilen utenfor asfaltkanten når jeg skulle parkere her om dagen.Har ikke lyst å sove når natta kommer.
Jeg kjøper også blomster og klær til han en gang i blant.og jeg trives veldig i hagan.Ikke vil han adoptere heller.

hadde han lest dette, hadde jeg nok blitt kastet på hue og r.... ut.Jeg er faktisk litt redd meg selv nå, går jeg for langt?

21. juni 2005

hadde han lest dette, hadde jeg nok blitt kastet på hue og r.... ut.Jeg er faktisk litt redd meg selv nå, går jeg for langt?

Kanskje det hadde vært det beste, så hadde du kommet deg unna.

Du høres faktisk ut som et psykopat-offer, uten at jeg skal karakterisere han som psykopat eller ikke. Han ødelegger deg, og du bør være glad at du ikke har barn han kan ødelegge også. Få barn med en bedre kar enn han.

21. juni 2005

Du må nesten vurdere om dette forholdet gjør deg noe godt!

På meg høres det ut som du har begynnendes sosial angst.

Du kan få hjelp til dette, gå til fastlegen din og be om henvisning til psykolog, gjør det nå, for det er ofte lange ventelister.

Denne onde sirkelen du er på vei inn, er ofte vanskelig og bryte. Du bør få hjelp til det så fort så mulig, så det ikke forverrer seg, og ødelegger livet ditt.

Kanskje du vil ha det bedre alene, enn i ett forhold der du blir utrygg og usikker.

Dette vet du svaret på selv innerste inne.

Det første steget ut av ett forhold, og steget til og begynne hos psykolog er tøffe, men det er livskvaliteten din som står på spill, og den er viktig!

Men du må ville det selv.

Ønsker deg lykke til uansett hva du måtte velge og gjøre.

Mvh

21. juni 2005

Kanskje det hadde vært det beste, så hadde du kommet deg unna.

Du høres faktisk ut som et psykopat-offer, uten at jeg skal karakterisere han som psykopat eller ikke. Han ødelegger deg, og du bør være glad at du ikke har barn han kan ødelegge også. Få barn med en bedre kar enn han.

Tusen takk for svarene damer. det setter jeg veldig stor pris på. Godt å kunne høre andres meniger i en slik situasjon. Nå har jeg iallefall tatt et lite steg, eller hur? Akkurat nå skjelver jeg litt:-)

21. juni 2005

Jeg glemte å si at jeg har begynt å bli veldig distre. Velter kaffen,kjørte bilen utenfor asfaltkanten når jeg skulle parkere her om dagen.Har ikke lyst å sove når natta kommer.
Jeg kjøper også blomster og klær til han en gang i blant.og jeg trives veldig i hagan.Ikke vil han adoptere heller.

Du har et forhold med en som behandler deg som dritt. Du kjøper klær og blomster til en som behandler deg som dritt. Kjæresten din behandler deg så sadistisk at du kjører i grøfta av rein nervøsitet.

Det høres ut som at det er noe som feiler deg, ja.

21. juni 2005

Tusen takk for svarene damer. det setter jeg veldig stor pris på. Godt å kunne høre andres meniger i en slik situasjon. Nå har jeg iallefall tatt et lite steg, eller hur? Akkurat nå skjelver jeg litt:-)

Du tok det første steget med og skrive her, så nå er det bare til og forsette :-)

Lykke til.

21. juni 2005

Tusen takk for svarene damer. det setter jeg veldig stor pris på. Godt å kunne høre andres meniger i en slik situasjon. Nå har jeg iallefall tatt et lite steg, eller hur? Akkurat nå skjelver jeg litt:-)

Jeg syns du bør ta kontakt med en i familien din. Søster, mor eller bror kanskje? Ta en ordentlig god prat og fortell om hvordan du har det.

21. juni 2005

Om du er syk, vet jeg ikke, men det er i alle fall fare for at du blir det hvis du ikke kommer deg bort fra en mann som ikke tilfører deg noe annet enn redusert selvtillit.

Man kan bli syk av å leve i et destruktivt forhold.

21. juni 2005

Du tok det første steget med og skrive her, så nå er det bare til og forsette :-)

Lykke til.

Det første jeg tenkte da jeg leste dette var for en drittsekk!

Kom deg ut av forholdet, så kan han bare sitte der å tenke over at han har kastet vekk ei flott dame!

Du fortjener bedre!

21. juni 2005

Noen ganger kan noen bli psyk selv om det er en naturlig reaksjon på et psykdomsskapende miljø.

Ja, jeg tror du er blitt litt psyk av dette.

22. juni 2005

Noen ganger kan noen bli psyk selv om det er en naturlig reaksjon på et psykdomsskapende miljø.

Ja, jeg tror du er blitt litt psyk av dette.

Hei.Ny dag!Takker for alle svar også fra psykiateren. Men, psykiater: -Hva bør jeg gjøre nå? Har du noen gode råd siden du er psykiater?

23. juni 2005

Du kan i utgangspunktet ha verdens beste helse. Men om du spiser, drikker og puster gift hver dag, blir du til slutt syk.

Du utsettes daglig for alt for store doser av sjelelig gift. Nå merker du virkningen.

Du trenger i første rekke to ting: Å reparere skadene som giften har gjort med deg. Å komme deg bort fra kilden til forgiftning. Begge deler går ofte best med hjelp, gjerne profesjonell hjelp.

Om han samboeren bare skulle være halvparten så ille som det du beskriver, kan du være sjeleglad du ikke har barn med han.

Finn heller en real mann å skaffe barn med. Enten det blir hjemmelaget, sykehuslaget er adoptert. Han du har noe har visst ikke mye av det jeg tenker på når jeg tenker på en bra mann.

Kom deg vekk! Bli frisk!

mvh

24. juni 2005

Hei Tantesnuppa

Det var jeg som svarte deg på adopsjonsforum tidligere i dag...

Jeg tror nok utgangspunktet vårt er litt forskjellig. Mannen min har alltid behandlet meg godt og har respektert meg og mine meninger. Mitt hovedproblem i forhold til han har bare vært at han ikke har vært innstilt på adopsjon, før nå.

Jeg synes det er trist å lese innlegget ditt, for jeg skjønner at du har mye som er tungt i livet ditt akkurat nå. Som du jo vet selv så virker det som om mannen din er delaktig i å få deg til å føle deg liten. For å få gjennomslagskraft til å gjennomføre det du virkelig ønsker så må du føle deg stor og sterk.

Jeg synes du skal ta et steg av gangen, kanskje er det riktig av deg akkurat nå å fokusere på hvordan du skal bli sterkere - før du senere starter adopsjonsprosessen?

Jeg opplever det som om du er veldig følelsesmessig knyttet til mannen din - og derfor virker hans negative uttalelser ekstra sterke på deg.

For å bygge opp din egen bevissthet om hvem mannen din egentlig er, og hva han betyr for deg, så kan du skrive ned alle hans gode sider på et ark - og alle hans negative sider på et annet ark. Du kan også skrive ned dine reaksjoner på hans adferd/forskjellige sider. (Huff, nå ble jeg litt belærende, det er ikke meningen)

Det kan være nyttig trening for ikke å bli låst i den følelsesmessige tilstanden han til enhver tid skaper hos deg.

Du kan i situasjoner da si til deg selv "Ja, når han gjør sånn som han gjør akkurat nå så føler jeg meg glad og elsket, men jeg må også huske på at han andre ganger gjør sånn og sånn slik at han får meg til å føle meg dum". Slik kan du si til deg selv både når han gjør ting du liker - og når du gjør ting han ikke liker.

Og du tantesnuppa; ikke la han tenke på deg som svak, for det er du ikke. Jeg synes ikke utsagnet fra Nils Håvard Dahl er noe å legge vekt på i det hele tatt, jeg forstår ikke hvorfor han bare skal gi deg en bekreftelse på at du er "psyk" uten noen nærmere forklaring/utfyllende kommentar. Slike kommentarer er bare med på å sykeliggjøre - og virker overhode ikke oppbyggende.

Utfra det du har skrevet oppfatter jeg det som om du har en vanskelig periode i livet akkurat nå - uten at det betyr at du er psykisk syk på noen måte. Det er naturlig å ønske og være alene i vanskelige perioder - og det er du i din fulle rett til. Etterhvert vil du sikkert oppsøke venner og familie igjen.

Stol på at du selv har kraften i deg som trengs for å få forandring og forbedring i livet ditt. Tenk at mannen din (samboeren din?) er heldig hvis han får bo sammen med deg - og at du har mange valgmuligheter dersom du først vil.

Lykke til, jeg krysser fingrene for at det vil ordne seg etterhvert.

Stor klem )

24. juni 2005

[quote name=Laaangt svar )' timestamp='1119618902' post='2646467]