Nå må jeg bare få klarhet i hva andre mener

[Gjest kalendula]

Jeg er en person som liker å avklare saker og ting, gjerne _litt_ tid i forveien. Er impulseiv også, men det er ikke dét dette handler om.

Her er et eksempel; du får SMS fra en bekjent, som lurer på om du vil være med og ta en kaffe en dag. Du svarer at ja, det vil du gjerne. Så spør den andre om det passer torsdag neste uke, og du svarer ja. Deretter skriver den andre at, fint, da kan dere meldes litt senere for å avtale nærmere tid og sted.

So far so good. Men når man så ikke hører noe mer om den kaffen, og den blir sent onsdag kveld, regner dere da med at den andre har glemt avtalen? eller SMSer dere og spør?

Jeg er nemlig så dritt lei av folk som avlyser avtaler i siste liten og som ikke følger opp det de sier. For dette er ingen engangsforeteelse. Og jeg har alltid vært den som tar kontakt for å avklare hvis jeg ikke hører noe fra den andre, men nå vet jeg ikke om jeg gidder mer. Hvor lenge skal man holde andre planer på vent? Gidder ikke mase på folk heller, vi er alle voksne nok til å passe på oss selv.

Jeg skal begynne å drite i planer jeg også, virker ikke som noen andre bryr seg om slikt... Eller er det bare jeg som har truffet feil type mennesker..

[Sofline]

Jeg ville sendt en sms selv.

[Gjest kalendula]

Jeg ville sendt en sms selv.

Det er det jeg alltid har gjort. Men er nå så innmari lei av å "purre" på folk. Det skal ikke være nødvendig. Man lurer jo på om man blir verdsatt i det hele tatt.

[Sofline]

Det er det jeg alltid har gjort. Men er nå så innmari lei av å "purre" på folk. Det skal ikke være nødvendig. Man lurer jo på om man blir verdsatt i det hele tatt.

Jeg skjønner det, du har vel kanskje, som du selv skriver, mødt de feil folka. Men fryktelig irriterende med sånne venner ja. Jeg har hatt noen selv, men jeg har ikke kontakt med dem lenger.

[Dorthe]

Jeg hadde driti i å møte opp dersom jeg ikke hadde hørt noe mer. Jeg har mistet all respekt for folk som gjør slike ting.

[Gjest litt anonym her]

Jeg skjønner det, du har vel kanskje, som du selv skriver, mødt de feil folka. Men fryktelig irriterende med sånne venner ja. Jeg har hatt noen selv, men jeg har ikke kontakt med dem lenger.

Jeg har også hatt noen slike. En "venn" skulle komme og spise her, men h*n dukket aldri opp.... Da jeg ringte først sa h*n at h*n kom litt senere. Men senere ble aldri.... Så det vennskapet tok slutt der og da. Dårlig unnskyldning for å ikke komme. Da har man det bedre uten en slik "venn".

[naiv]

Jeg orket ikke å lese hele innlegget, men jeg er enig at det er veldig irriterende med mennesker som lover i hytt og pine; og ikke følger opp.

Jeg lover ikke så mye. Men så holder jeg det jeg lover.

[Gjest Akkuratsammeher]

Jeg er akkurat samme type som deg når det gjelder sånne ting.

Jeg vurderer å kutte ut å ha noe mer kontakt,for jeg blir så lei. Jeg inviterer på ting, men får ikke svar fordi de skal vente og se om det dukker opp noe annet liksom.... Hallo!

Det er dessverre sjelden jeg treffer sånne som tenker sånn som meg og deg, derfor er jeg igrunn misfornøyd med dette hos de fleste venninnene mine.

[thuva1365380402]

Ja, det er kjedelig med sånne som ikke holder avtaler.

Opplevde dette faktisk når det gjaldt en barnebursdag også. Ei spurte meg om vi hadde lyst å komme i 2-årsdag til sønnen. Kjenner disse ikke veldig godt, men jeg sa at det kunne jeg. Så sa hun at jeg ringer senere for å avtale nærmere. Dette var rett før 17. mai. Jeg traff de tilfeldig 17. mai også, og da sa hun til meg at jeg ringer i morgen for å avtale. Det er greit sa jeg. Jeg visste heller ikke hvor disse bodde, har aldri vært på besøk hos disse tidligere. Men dagen etter (onsdag) hørte jeg ingenting, og ikke torsdag heller. Så da regnet jeg med at det ikke ble noen bursdag likevel. Jeg torde ikke å ringe henne heller,fordi hun hadde en far som var kreftsyk og de regnet med at det ikke kom til å være lenge før han døde. Så jeg trodde at det hadde skjedd noe med faren hennes ettersom jeg ikke hørte noe. Så da fredagen kom hadde jeg lagt andre planer, og så ringte hun og spurte hvor det ble av oss. Da satt de og ventet på oss i bursdag. Jeg sa da at jeg ikke hadde hørt noe fra henne som hun hadde sagt. Så jeg reiste ikke i denne bursdagen, ettersom jeg hadde lagt andre planer.

Det er ganske irriterende at folk ikke holder det man lover. Man kan jo ikke vite hva andre tenker, ettersom man ikke hører noe fra de.

[Gjest iiiiiiiiiiik]

Ja, det er kjedelig med sånne som ikke holder avtaler.

Opplevde dette faktisk når det gjaldt en barnebursdag også. Ei spurte meg om vi hadde lyst å komme i 2-årsdag til sønnen. Kjenner disse ikke veldig godt, men jeg sa at det kunne jeg. Så sa hun at jeg ringer senere for å avtale nærmere. Dette var rett før 17. mai. Jeg traff de tilfeldig 17. mai også, og da sa hun til meg at jeg ringer i morgen for å avtale. Det er greit sa jeg. Jeg visste heller ikke hvor disse bodde, har aldri vært på besøk hos disse tidligere. Men dagen etter (onsdag) hørte jeg ingenting, og ikke torsdag heller. Så da regnet jeg med at det ikke ble noen bursdag likevel. Jeg torde ikke å ringe henne heller,fordi hun hadde en far som var kreftsyk og de regnet med at det ikke kom til å være lenge før han døde. Så jeg trodde at det hadde skjedd noe med faren hennes ettersom jeg ikke hørte noe. Så da fredagen kom hadde jeg lagt andre planer, og så ringte hun og spurte hvor det ble av oss. Da satt de og ventet på oss i bursdag. Jeg sa da at jeg ikke hadde hørt noe fra henne som hun hadde sagt. Så jeg reiste ikke i denne bursdagen, ettersom jeg hadde lagt andre planer.

Det er ganske irriterende at folk ikke holder det man lover. Man kan jo ikke vite hva andre tenker, ettersom man ikke hører noe fra de.

Det er den som inviterer som får sørge for å ringe med mer info. ja, ikke du.

Hvordan skulle du vite til hvilket klokkeslett du skulle komme da, når du ikke hørte fra henne?

[thuva1365380402]

Det er den som inviterer som får sørge for å ringe med mer info. ja, ikke du.

Hvordan skulle du vite til hvilket klokkeslett du skulle komme da, når du ikke hørte fra henne?

Ja, det er jo det jeg mener. Ikke visste jeg jo hvor de bodde heller. Og det visste hun også. Det er jo henne som bør fortelle hvor hun bor.

[Gjest iiiiiiiiiiik]

Ja, det er jo det jeg mener. Ikke visste jeg jo hvor de bodde heller. Og det visste hun også. Det er jo henne som bør fortelle hvor hun bor.

Da hadde jeg bare driti i hele dama.

Det går ikke an å forholde seg til slike folk, helt fjern jo.

[Flyberta]

Ja, det er irriterende å bli behandla på den måten. Du er helt normal;-)

Jeg gidder sjelden å gjøre avtaler med sånne folk som ikke respekterer andres tid. Glem henne - legg andre planer!

[Gjest kalendula]

Ja, det er kjedelig med sånne som ikke holder avtaler.

Opplevde dette faktisk når det gjaldt en barnebursdag også. Ei spurte meg om vi hadde lyst å komme i 2-årsdag til sønnen. Kjenner disse ikke veldig godt, men jeg sa at det kunne jeg. Så sa hun at jeg ringer senere for å avtale nærmere. Dette var rett før 17. mai. Jeg traff de tilfeldig 17. mai også, og da sa hun til meg at jeg ringer i morgen for å avtale. Det er greit sa jeg. Jeg visste heller ikke hvor disse bodde, har aldri vært på besøk hos disse tidligere. Men dagen etter (onsdag) hørte jeg ingenting, og ikke torsdag heller. Så da regnet jeg med at det ikke ble noen bursdag likevel. Jeg torde ikke å ringe henne heller,fordi hun hadde en far som var kreftsyk og de regnet med at det ikke kom til å være lenge før han døde. Så jeg trodde at det hadde skjedd noe med faren hennes ettersom jeg ikke hørte noe. Så da fredagen kom hadde jeg lagt andre planer, og så ringte hun og spurte hvor det ble av oss. Da satt de og ventet på oss i bursdag. Jeg sa da at jeg ikke hadde hørt noe fra henne som hun hadde sagt. Så jeg reiste ikke i denne bursdagen, ettersom jeg hadde lagt andre planer.

Det er ganske irriterende at folk ikke holder det man lover. Man kan jo ikke vite hva andre tenker, ettersom man ikke hører noe fra de.

Helt utrolig. Vi hadde også barnebursdag for en tid tilbake, og da presterte begge som var bedt (med sine småbarn) å avlyse dagen i forveien, enda de allerede hadde sagt ja. Glad ikke ungen min ble mer enn 1 år, ellers hadde h*n skjønt hvor opprørt jeg ble. Men da sa de hvertfall fra, i det minste.

Hovedpoenget mitt, som nok ikke kom særlig godt fram i innlegget, er at jeg lurer på hvor lenge man skal vente før man evt lager andre planer. Jeg gidder ikke sånn som skjedde i dette tilfellet. Jeg holdt nemlig av dagen, men hørte ingenting mer. Da kunne jeg jo gjort det andre jeg hadde lyst til..! Og jeg orker ikke holde på å spørre hva det blir til, folk må ta ansvar selv.

det er ikke bare én person dette gjelder, opplever det "hele tida". Så kanskje det er meg..

[Gjest kalendula]

Jeg er akkurat samme type som deg når det gjelder sånne ting.

Jeg vurderer å kutte ut å ha noe mer kontakt,for jeg blir så lei. Jeg inviterer på ting, men får ikke svar fordi de skal vente og se om det dukker opp noe annet liksom.... Hallo!

Det er dessverre sjelden jeg treffer sånne som tenker sånn som meg og deg, derfor er jeg igrunn misfornøyd med dette hos de fleste venninnene mine.

Har også inntrykk av at vi er en "sjelden rase".. Mannen min er lik som meg (oss) og opplever det samme med sin krets. Folk følger ikke opp, sier ikke fra, uteblir, osv. Vi har mange ganger lurt på om vi også skal begynne slik, men funnet ut at det er liksom ikke oss, tross alt.

Hovedpoenget mitt, som nok ikke kom særlig godt fram i innlegget, er at jeg lurer på hvor lenge man skal vente før man evt lager andre planer. Jeg gidder ikke sånn som skjedde i dette tilfellet. Jeg holdt nemlig av dagen, men hørte ingenting mer. Da kunne jeg jo gjort det andre jeg hadde lyst til..! Og jeg orker ikke holde på å spørre hva det blir til hvis jeg ikke hører noe, folk må ta ansvar selv.

[Gjest begonia]

Helt utrolig. Vi hadde også barnebursdag for en tid tilbake, og da presterte begge som var bedt (med sine småbarn) å avlyse dagen i forveien, enda de allerede hadde sagt ja. Glad ikke ungen min ble mer enn 1 år, ellers hadde h*n skjønt hvor opprørt jeg ble. Men da sa de hvertfall fra, i det minste.

Hovedpoenget mitt, som nok ikke kom særlig godt fram i innlegget, er at jeg lurer på hvor lenge man skal vente før man evt lager andre planer. Jeg gidder ikke sånn som skjedde i dette tilfellet. Jeg holdt nemlig av dagen, men hørte ingenting mer. Da kunne jeg jo gjort det andre jeg hadde lyst til..! Og jeg orker ikke holde på å spørre hva det blir til, folk må ta ansvar selv.

det er ikke bare én person dette gjelder, opplever det "hele tida". Så kanskje det er meg..

Hvis du slutter å la folk behandle deg slik, så begynner de også automatisk å ta mer hensyn til deg. Folk som disse har ei liste i hodet over hvilke av sine bekjente en kan skalte og valte med. De som de har lært at de må ta hensyn til for å beholde som venner, klarer de også å ta hensyn til på en bedre måte. Sørg for at du blir en av disse. Hvis du er interessert i disse personene da?

Jeg gidder ikke slikt mer, så jeg har gitt klar beskjed om hvordan jeg ikke vil ha det. De som fortsatt ikke er til å stole på, har jeg bare kuttet ut. Iallefall når det gjelder å avtale ting. Jeg kan godt være sammen med dem på impuls.

[Gjest dårlig gjort!]

110 % enig med deg, jeg blir grinete og vanskelig å ha med å gjøre når folk behandler meg sånn!!

Spesiellt fordi jeg setter enormt pris på sånne invitasjoner, og legger masse jobb ned i å få det til å passe med mann, jobb og ørti unger. Da blir jeg driiiiiitskuffa når folk bare dropper ut sånn...

[Gjest Akkuratsammeher]

Har også inntrykk av at vi er en "sjelden rase".. Mannen min er lik som meg (oss) og opplever det samme med sin krets. Folk følger ikke opp, sier ikke fra, uteblir, osv. Vi har mange ganger lurt på om vi også skal begynne slik, men funnet ut at det er liksom ikke oss, tross alt.

Hovedpoenget mitt, som nok ikke kom særlig godt fram i innlegget, er at jeg lurer på hvor lenge man skal vente før man evt lager andre planer. Jeg gidder ikke sånn som skjedde i dette tilfellet. Jeg holdt nemlig av dagen, men hørte ingenting mer. Da kunne jeg jo gjort det andre jeg hadde lyst til..! Og jeg orker ikke holde på å spørre hva det blir til hvis jeg ikke hører noe, folk må ta ansvar selv.

Jeg klarer ikke å begynne sånn selv om jeg aldri så mye ønsker det, jeg er ikke sånn og greier ikke gjøre det. Men det kunne vært fristende å slå tilbake med samme mynt.

Jeg har konfrontert en venninne en gang når jeg fikk nok. Hun la seg flat og beklaget. Nå ser det imidlertid ut til at jeg kanskje må ta en prat med henne igjen. Etter det gidder jeg evt. ikke mer kontakt.

[mil1365380270]

Kaffe avtales gjerne på timen. Altså, det hadde vært helt greit å finne ut av det på torsdag.

Men det forutsetter at det blir noe av. Blir det ikke det, vil jeg har svar i alle fall dagen før. Hvis det ikke skjer noe uforutsett da. Avtaler er til for å holdes, men kan godt forskyves en time eller to :-)

[Gjest Ramina]

Kan virkelig ikke si at jeg har så mye erfaring med at folk til stadighet avlyser avtaler, nei.

Om det var en og samme person som gjorde dette hver gang ville jeg nok ha begynt å ta denne personen med en klype salt etter hvert ja.

Ellers så er det jo å se ann hvilken avtale dere har gjort.

Er det noe jeg var skikkelig lysten på å gjennomføre så hadde jeg tatt kontakt og hørt om avtalen fremdeles sto.

Var det så som så om det gikk i orden hadde jeg tatt avtalen som brutt onsdag kveld og planlagt torsdagen etter eget ønske.