Har du møtt veggen noen gang?

[Gjest Trotski]

Min fastlege sier at alle mennesker en gang i løpet av livet møter veggen. PANG! Har du møtt veggen? Hvordan artet deg seg i forhold til symptomer? Depresjon? Angst? Totalt utslitt? Hvor lang tid før du var sånn noenlunde på beina igjen?

Hilsen

[Dorthe]

Ja, det har jeg gjort flere ganger. I grunnen synes jeg livet består av bølgedaler hvor man har en topp en gang i blandt, mange nedturer og resten av tida bare overlever man.

[Sofline]

Jeg har møtt veggen. Jeg husker ikke akkurat når det kom, men det tok noen måneder før det gikk over. Jeg var både deprimert og utslitt. Det er ikke noe jeg orker å tenke så mye på i dag.

[Gjest møtt veggen]

Har møtt veggen så mange ganger nå at jeg har lært meg å ta signalene kroppen gir FØR det sier PANG.

[Gjest Isbinne]

Å mæte veggen = utbrent

I jobbsammenheng?

Nei. Men nå er jeg jo bare ei unghoppe. Det kommer nok med tiden. Eller kanskje ikke. Jeg har jobba sammen med ei som møtte veggen, og jeg tror og håper selv at jeg er obs på signalene. Jeg vil ikke ende opp som henne.

[Gjest litt et par ganger]

En dag møtte jeg nok veggen. Orket ikke stå opp, og lå i sengen og gråt. Mannen min merket ikke noe..... Jeg fikk nok av travle dager og ansvaret for alt i hjemmet. Om dagen ringte en venninne, og da tvang jeg meg ut av sengen. Det tok litt tid før jeg "kom" meg, men det var godt å snakke hverdagslig med venninnen min..

[Gjest vrooooom]

Ja, jeg har møtt veggen noen ganger. Det arter seg for meg som en ganske depressiv episode. Da må jeg reevaluere livet mitt og røske litt opp noen steder, sette ny kurs kanskje. Som regel merker jeg nå i lang tid i forveien hvis jeg er på vei mot et smell, og tar hensyn til det. Det skal lite til for å unngå det for min del, jeg har lært tegnene. Det hjelper å ta seg bedre tid til hverdagslige ting, ikke legge så stor vekt på å være perfekt hele tiden, f.eks. Ta ting litt som det kommer og sette pris på de små tingene. Det kan være bra medisin..