kan man (om bidrag)

[Gjest Nyco den første]

Avtale at far ikke skal betale bidrag uten at myndigheter legger seg oppi det?

Jeg lever i et evig pågående lite helvete med min ex ang. samvær (og det meste annet) Han har etter fem ÅR enda ikke greid å planlegge og gjennomføre EN ferie. Han har nektet å skrive under samværsavtale tidligere, de gangene ungen har vært der får jeg gjentatte klager på alt fra klær til you name it. (Han betaler bidrag og det er det pengene skal gå til bla bla bla....)

I år skippa han ungene fordi han skal gite seg (!) og har ikke TID eller RÅD til dem må vite. Etter denne erklæringen lager han så et jævla leven i alle vinkler for å få vilja si med at JEG skal sitte å løse problemene for ham, slik at han kan ha unga i sitt bryllup og dermed fremstå som omsorgsfull far...

Jeg kaster herved inn håndkle og har bedt om mekling. Så, kan jeg skippe de helvetes lusne kronene mot at han )¤)(=%`=`#%)%)en får tommelen ut av ræva og begynner å planlegge sitt eget samvær uten å innvolvere meg, besteforeldre, venner, dårlig råd stakkars lille meg som skal gifte meg og dra på bryllupsreise og ikke får se barna mine for exn er så fæææææl....

*teller til ti....*

Gud i himmelen hjelpe meg, alt jeg vil er å ha dato, klokkeslett og flightnummer, samt et kontonummer å sette inn min del av penga på...

[pjusken]

Hei, jeg skjønte ikke helt alt her... Vil han ha samvær eller ikke?

Ang. å ha en avtale om bidrag er lov uten at myndighetene blander seg inn. Privat avtale er noe de oppmuntrer til. Avtalen kan selvsagt være at han ikke skal betale. Men er dette fornuftig av deg? Klarer du å forsørge barna helt alene uten hjelp fra han? Tenk deg nøye om.

Lurt å gå til megling. Forsøk å få til en avtale dere begge kan leve med. Og forhold deg til den helt slavisk.

[Speak]

Dersom begge er enige kan dere avtale at han ikke skal betale. Men hvorfor? Det er vel ikke mer enn rett og riktig at han også skal betale litt for underhold av sine egne barn?

[Gjest Nyco den første]

Hei, jeg skjønte ikke helt alt her... Vil han ha samvær eller ikke?

Ang. å ha en avtale om bidrag er lov uten at myndighetene blander seg inn. Privat avtale er noe de oppmuntrer til. Avtalen kan selvsagt være at han ikke skal betale. Men er dette fornuftig av deg? Klarer du å forsørge barna helt alene uten hjelp fra han? Tenk deg nøye om.

Lurt å gå til megling. Forsøk å få til en avtale dere begge kan leve med. Og forhold deg til den helt slavisk.

Han vil ha barna, men KUN på SINE premisser. Altså skal det ikke koste ham noe som helst, det skal ikke komme i veien for andre ting (hans egen ferie for eksempel) og han skal slippe å faktisk måtte gjøre noe.

Jeg holder på å bli spik spenna hakke gal av den idioten!! Fast regel har blitt å ringe meg i april og spørre; Nå? Hvordan blir det?

Og så regner han med at jeg ordner alt derfra. Billetter, datoer, avreise, klær, hele sulamitten. Og når jeg ikke gjør det så er helvetet løs. Jeg er gal, umulig, vanskelig, gjør det kun for å plage ham, indoktrinerer unga, og så videre ut i evigheta.

jeg har forsøkt å få til skriftlig avtale før, han gav faen. Jeg tenker at hvis han slipper bidraget... fire tusen i mnd, da må han vel kunne greie å ordne de forbanna sommerferiene selv...jeg er desperat.

[pjusken]

Han vil ha barna, men KUN på SINE premisser. Altså skal det ikke koste ham noe som helst, det skal ikke komme i veien for andre ting (hans egen ferie for eksempel) og han skal slippe å faktisk måtte gjøre noe.

Jeg holder på å bli spik spenna hakke gal av den idioten!! Fast regel har blitt å ringe meg i april og spørre; Nå? Hvordan blir det?

Og så regner han med at jeg ordner alt derfra. Billetter, datoer, avreise, klær, hele sulamitten. Og når jeg ikke gjør det så er helvetet løs. Jeg er gal, umulig, vanskelig, gjør det kun for å plage ham, indoktrinerer unga, og så videre ut i evigheta.

jeg har forsøkt å få til skriftlig avtale før, han gav faen. Jeg tenker at hvis han slipper bidraget... fire tusen i mnd, da må han vel kunne greie å ordne de forbanna sommerferiene selv...jeg er desperat.

"Og så regner han med at jeg ordner alt derfra. Billetter, datoer, avreise, klær, hele sulamitten."

Jeg antar at han bor såpass langt unna at de må ha billetter til han. Ikke at du bestiller ferien for han?

"Og når jeg ikke gjør det så er helvetet løs. Jeg er gal, umulig, vanskelig, gjør det kun for å plage ham, indoktrinerer unga, og så videre ut i evigheta."

Hadde jeg vært deg og hvis du har økonomi til det, gå til en advokat. Få han/hun til å sende et brev hvor du gjør han oppmerksom på reglene ved samvær (som deling av billetter 50/50 osv. osv). Kanskje dette får han til å forstå at han ikke kommer noen vei med å kjefte på deg og beskylde deg for ting?

"Jeg tenker at hvis han slipper bidraget... fire tusen i mnd, da må han vel kunne greie å ordne de forbanna sommerferiene selv...jeg er desperat."

Tror du det? Eller håper du? Husk at pengene er til dine barn. Kanskje de kan ha nytte av disse pengene senere?

Jeg ville satt hardt mot hardt (via en advokat f.eks.) og sagt at nå er det nok! Kanskje det får han til å våkne?

Føler med deg, man blir så uendelig frustrert over slike ting!

Lykke til!

[Gjest Nyco den første]

"Og så regner han med at jeg ordner alt derfra. Billetter, datoer, avreise, klær, hele sulamitten."

Jeg antar at han bor såpass langt unna at de må ha billetter til han. Ikke at du bestiller ferien for han?

"Og når jeg ikke gjør det så er helvetet løs. Jeg er gal, umulig, vanskelig, gjør det kun for å plage ham, indoktrinerer unga, og så videre ut i evigheta."

Hadde jeg vært deg og hvis du har økonomi til det, gå til en advokat. Få han/hun til å sende et brev hvor du gjør han oppmerksom på reglene ved samvær (som deling av billetter 50/50 osv. osv). Kanskje dette får han til å forstå at han ikke kommer noen vei med å kjefte på deg og beskylde deg for ting?

"Jeg tenker at hvis han slipper bidraget... fire tusen i mnd, da må han vel kunne greie å ordne de forbanna sommerferiene selv...jeg er desperat."

Tror du det? Eller håper du? Husk at pengene er til dine barn. Kanskje de kan ha nytte av disse pengene senere?

Jeg ville satt hardt mot hardt (via en advokat f.eks.) og sagt at nå er det nok! Kanskje det får han til å våkne?

Føler med deg, man blir så uendelig frustrert over slike ting!

Lykke til!

Jeg har forsøkt advokat. Han svarte ganske enkelt ikke på henvendelsen.

Det som er ekstra fustrerende er at han surfer på trenden i tiden; stakkars far som har barna så langt unna. Ingen spør hvorfor...

Nå skal jeg i alle fall prøve megling, atter en gang. *kvinner meg opp*