Trenger hjelp, men hva slags hjelp? (lang usammenhengende..sorry)

[Klovn]

Jeg har slitt med hode- og ryggsmerter siden våren '98. Første stopp var lege, med røntgen av først knollen og deretter rygg/nakke. Fant ikke mer enn det som er vanlig å finne, bein og gørr der det skulle være bein og gørr.

Legen spurte bl.a. om jeg var depressiv. Jeg svarte at jeg har vel mine opp og nedturer som alle andre, og hva betyr "depressiv"? Etterhvert har jeg også begynt å lure på om jeg kanskje er depressiv, og at det er derfor jeg får kroppen min til å gjøre vondt.

"Stress" var diagnosen. Det virket rimelig, jeg hadde ligget i rettssak i ett års tid etter å ha blitt uskyldig kastet i fengsel og mistet en jobb, og jeg eide ikke nåla i veggen.

Har jobbet med IT siden '94, men etter at jeg gikk mer sykmeldt enn friskmeldt ble det vrient å holde på en fast 8-16 jobb. Gikk 100% sykmeldt i ett år, deretter ca. ett halvt år på trygd. Startet deretter firma sammen med en kompis slik at jeg kunne jobbe hjemme "når jeg kunne", kombinert med psykomotorisk behandling.

Behandlingen har gjort at jeg kan holde hode/ryggsmertene borte 5-6 dager i uka, i motsetning til tidligere hvor jeg bare hadde "fri" 2-3 dager i uka. Men jeg klarer ikke å bli helt kvitt problemet.

Når jeg er til behandling så er det meningen at jeg skal fortelle litt om hvordan det går og sånn, men jeg tror jeg _ønsker_ så hardt at ting skal gå stadig bedre, at jeg har problemer med å fortelle akkurat hva som foregår og hvordan jeg har følt meg i det siste. Istedet blir det mer generell småprat om spesifikke ting som har dukket opp.

Jeg har av og til ett fryktelig temperament, som regel utløst av at ting ikke fungerer som de skal. Ofte kombinert med en følelse av å ikke strekke til.. "dette kan jeg egentlig, men jeg forstår det ikke". Samtidig ser jeg komiske ting med nesten alt, assosierer alltid morsomme ting med håpløse situasjoner.

Noen ganger føler jeg mest trang til å ødelegge alt og forsvinne. Knuse tingene som likevel ikke kan virke. Klarer som regel å beherske meg, men eksploderer av og til og er fryktelig destruktiv i ting jeg sier og gjør. Tanken på selvmord streifer meg når jeg er deprimert eller når det gjør så vondt at jeg ikke klarer å tenke eller ligge stille, men det har aldri vært aktuelt.

De siste 14 dagene har jeg i tillegg til psykomotorisk behandling fått noe muskelavslappende til å hjelpe meg med spenningene i ryggen når jeg skal sove. Dette fungerer, men plagene på dagtid er akkurat som før, og nå er jeg i tillegg slapp og "uffel" i kroppen på dagtid når jeg trenger å fungere og være klar i toppen.

Søker på nettet etter "depresjon". Finner en sånn kjekk og grei sjekkliste, "har du 5 av disse 9 symptomene så er du depressiv". Leser og tårene triller, for dette er jo riktig. Men har ikke alle det sånn fra tid til annen? Og alle vet at amerikanere er klin kokos i hodet og at det som er "normalt" der borte ikke nødvendigvis gjelder tenkende mennesker i andre deler av verden hvor helse er mer enn business.

Så... ordet "psykolog" kverner om igjen og om igjen oppe i hodet. Er jeg så langt ute og kjører at jeg trenger psykolog sånn at ikke jeg skal la sinnet ødelegge kroppen min? Er man gal fordi man trenger psykolog? Selvsagt ikke... men jeg bor på ett lite sted, og alle slags rare tanker dukker opp. Samtidig kan jeg ikke se for meg å ligge på en skinnsofa og fortelle en vilt fremmed person om barndommen min og om jeg ser i do før jeg trekker ned.

Og jeg vet at jeg vil sannsynligvis fortelle at "joda nå går ting mye bedre" selv om jeg forsatt sitter i en uke i strekk uten å klare å få gjort en eneste fornuftig ting som gir kroner i kassa til melk og brød.

Noen som kan gi meg ett spark bak og fortelle meg hva jeg skal gjøre? Jeg vet at jeg ikke er alene, jeg vet bare ikke hvor alle de andre blir av.

[Gjest CARA]

På meg virker det som om du kjører

deg selv litt for hardt.Burde du

ikke ta deg en pause fra jobb

til du får bygd opp kreftene igjen?

Du har hatt mye å slite med,og du

har fortsatt smerter fysisk som kan

slite mye på en,vet hva det er selv.

Du har det tydeligvis ikke så bra med deg selv psykisk heller og skal

det hjelpe å gå til terapi er du nødt til å fortelle hvordan det

virkelig er med deg.Du ønsker det

skal gå bedre,men først må gørra ut.

Livet kan være tøft å holde ut iblant men grip den hjelpen du har

tilgjengelig,og bruk de vennene du

har,de kan være til god hjelp hvis

de er ekte venner.Innse at det tar

tid å komme seg på topp igjen når

det er vanskelig.Finn ut hva som er

viktig for deg videre i livet, og

prioriter det,hva er det som virkelig teller i lengden,og ta vare

på deg selv,du er helt sikkerrt

verdifull for mange som er glad i deg.Har du familie du kan støtte deg

til,så bruk dem,du vinner ikke noe på å skal klare alt selv.Lykke til,

og ikke mist motet!

[Klovn]

På meg virker det som om du kjører

deg selv litt for hardt.Burde du

ikke ta deg en pause fra jobb

til du får bygd opp kreftene igjen?

Du har hatt mye å slite med,og du

har fortsatt smerter fysisk som kan

slite mye på en,vet hva det er selv.

Du har det tydeligvis ikke så bra med deg selv psykisk heller og skal

det hjelpe å gå til terapi er du nødt til å fortelle hvordan det

virkelig er med deg.Du ønsker det

skal gå bedre,men først må gørra ut.

Livet kan være tøft å holde ut iblant men grip den hjelpen du har

tilgjengelig,og bruk de vennene du

har,de kan være til god hjelp hvis

de er ekte venner.Innse at det tar

tid å komme seg på topp igjen når

det er vanskelig.Finn ut hva som er

viktig for deg videre i livet, og

prioriter det,hva er det som virkelig teller i lengden,og ta vare

på deg selv,du er helt sikkerrt

verdifull for mange som er glad i deg.Har du familie du kan støtte deg

til,så bruk dem,du vinner ikke noe på å skal klare alt selv.Lykke til,

og ikke mist motet!

Jeg har eget firma hjemme, og ingen annen inntekt. Dette har gjort at jeg kan i stor grad styre hvor mye arbeid jeg tar på meg og når det skal utføres. Men jeg er fortsatt avhengig av å få betalt regninger, og feilmeldinger etc. triller inn daglig.

Sannsynligvis er dette presset med på å gjøre nedturene kraftigere og hyppigere såklart, men noe må man leve av og firmaet driver seg ikke selv.

I den sammenhengen så må jeg vel nesten ta med at jeg har kuttet ut stort sett alt som har med arrangement etc. å gjøre, dette er ting jeg brukte altfor mye tid og krefter på før. Det som skremmer meg litt er at også interessen er søkk vekk; jeg hører at de har problemer og kjenner løsningen men orker ikke å engasjere meg.

Sammen med psykomotorisk behandler og lege så har jeg allerede slått fast at det er nær 100% sammenheng mellom hodesmerter og lite penger på kontoen, spørsmålet er hvordan jeg kan bruke denne kunnskapen til å få bukt med problemet.

[cara]

Jeg har eget firma hjemme, og ingen annen inntekt. Dette har gjort at jeg kan i stor grad styre hvor mye arbeid jeg tar på meg og når det skal utføres. Men jeg er fortsatt avhengig av å få betalt regninger, og feilmeldinger etc. triller inn daglig.

Sannsynligvis er dette presset med på å gjøre nedturene kraftigere og hyppigere såklart, men noe må man leve av og firmaet driver seg ikke selv.

I den sammenhengen så må jeg vel nesten ta med at jeg har kuttet ut stort sett alt som har med arrangement etc. å gjøre, dette er ting jeg brukte altfor mye tid og krefter på før. Det som skremmer meg litt er at også interessen er søkk vekk; jeg hører at de har problemer og kjenner løsningen men orker ikke å engasjere meg.

Sammen med psykomotorisk behandler og lege så har jeg allerede slått fast at det er nær 100% sammenheng mellom hodesmerter og lite penger på kontoen, spørsmålet er hvordan jeg kan bruke denne kunnskapen til å få bukt med problemet.

Ja det kan ikke være lett når du må

få inn all inntekt selv heller.Men

trives du med denne jobben lengre?

Hvis du vil fortsette firmaet ditt

så vil det jo også kreve mye deg,gir det deg noe tilfredstillelse

å få til noe selv,eller er det bare et ork?Har du gode venner eller en

kjæreste å støtte deg til,som kan gi

deg litt oppbacking og støtte?Hadde

det vært bedre hvis dere var flere

til å drive dette firmaet,få inn

mer kapital og flere til å dra

lasset?Det høres ut som du er litt

fastlåst,og at for lite penger inn

bekymrer deg.Kanskje du bruker for

mye tid på jobben i forhold til hva

du får igjen,kanskje det ikke er

verdt det,det er det vel du selv som

vet best.Men det er tydelig at det

ikke er lett for deg,og du har begynt å miste interessen for enkelte prosjekter du ser løsning på

men orker ikke å engasjere deg.Du

nevner få andre ting som påvirker

livet ditt,jeg håper det ikke bare

dreier seg om jobb for det kan bli

tomt i lengden.Håper det bedrer seg

for deg etterhvert,men jeg tror fortsatt du er for mye sliten.

[Klovn]

Ja det kan ikke være lett når du må

få inn all inntekt selv heller.Men

trives du med denne jobben lengre?

Hvis du vil fortsette firmaet ditt

så vil det jo også kreve mye deg,gir det deg noe tilfredstillelse

å få til noe selv,eller er det bare et ork?Har du gode venner eller en

kjæreste å støtte deg til,som kan gi

deg litt oppbacking og støtte?Hadde

det vært bedre hvis dere var flere

til å drive dette firmaet,få inn

mer kapital og flere til å dra

lasset?Det høres ut som du er litt

fastlåst,og at for lite penger inn

bekymrer deg.Kanskje du bruker for

mye tid på jobben i forhold til hva

du får igjen,kanskje det ikke er

verdt det,det er det vel du selv som

vet best.Men det er tydelig at det

ikke er lett for deg,og du har begynt å miste interessen for enkelte prosjekter du ser løsning på

men orker ikke å engasjere deg.Du

nevner få andre ting som påvirker

livet ditt,jeg håper det ikke bare

dreier seg om jobb for det kan bli

tomt i lengden.Håper det bedrer seg

for deg etterhvert,men jeg tror fortsatt du er for mye sliten.

Joda, har nok av venner som stiller opp, og jeg opplever at samboeren min backer meg 100% opp. Føler vel egentlig sånn sett at jeg ikke hører helt hjemme her når jeg leser om folk som opplever at t.o.m familie vender dem ryggen når de trenger hjelp. Tror dette er en av grunnene til at jeg aldri seriøst har vurdert selvmord. Tanken streifer som sagt, men jeg avfeier den fordi det "strider mot fornuften" liksom.

Men det jeg trenger er å få ting igang igjen, for jeg nyter virkelig å få ting gjort. Det gir meg enorm tilfredsstillelse å få nye ting til å fungere, og å faktisk løse problemer. Når jeg har "nedetid" som jeg kaller det, så er det reellt sett kun jeg selv som bestemmer når jeg skal sette igang igjen.

Problemet er når evnen til å komme igang igjen uteblir i flere dager av gangen, da melder stresset seg og jeg får dager med intense smerter i hodet.

Når så alt dette er sagt... ja... jeg ser poenget ditt. Endel av det jeg har lært meg til over det siste året er å kople ut på kveldstid. Ting som ikke virker kan få stå til i morgen tidlig dersom de strengt tatt ikke er kritiske f.eks. Men når man driver firma hjemme så er det grenser for hvor mye man klarer å kople ut - telefonen ringer på kvelden dersom ting går til helvete på kvelden.

Nå var det meningen å ta en ukes ferie i februar, men av ulike årsaker ble det ikke noe av. Håper å få tatt en skikkelig sommerferie i år, men det er såklart ett økonomisk spørsmål som det meste annet.

[cara]

Joda, har nok av venner som stiller opp, og jeg opplever at samboeren min backer meg 100% opp. Føler vel egentlig sånn sett at jeg ikke hører helt hjemme her når jeg leser om folk som opplever at t.o.m familie vender dem ryggen når de trenger hjelp. Tror dette er en av grunnene til at jeg aldri seriøst har vurdert selvmord. Tanken streifer som sagt, men jeg avfeier den fordi det "strider mot fornuften" liksom.

Men det jeg trenger er å få ting igang igjen, for jeg nyter virkelig å få ting gjort. Det gir meg enorm tilfredsstillelse å få nye ting til å fungere, og å faktisk løse problemer. Når jeg har "nedetid" som jeg kaller det, så er det reellt sett kun jeg selv som bestemmer når jeg skal sette igang igjen.

Problemet er når evnen til å komme igang igjen uteblir i flere dager av gangen, da melder stresset seg og jeg får dager med intense smerter i hodet.

Når så alt dette er sagt... ja... jeg ser poenget ditt. Endel av det jeg har lært meg til over det siste året er å kople ut på kveldstid. Ting som ikke virker kan få stå til i morgen tidlig dersom de strengt tatt ikke er kritiske f.eks. Men når man driver firma hjemme så er det grenser for hvor mye man klarer å kople ut - telefonen ringer på kvelden dersom ting går til helvete på kvelden.

Nå var det meningen å ta en ukes ferie i februar, men av ulike årsaker ble det ikke noe av. Håper å få tatt en skikkelig sommerferie i år, men det er såklart ett økonomisk spørsmål som det meste annet.

Det var godt å høre at du har en

samboer som støtter deg og venner.

Det at det iblant kommer dager du

ikke får gjort noe kan jo være at

du sliter med en depresjon også,da blir en jo bare satt helt ut iblant.

Veldig synd du ikke får reist på ferie nå snart allikevel,det er lenge til sommerferien enda.Jeg

beundrer deg tross alt som klarer

å drive firmaet ditt,selv om det ikke er så bra med deg fysisk og

psykisk,de to tingene henger sikkert

godt isammen,det ene påvirker det

andre.Men det er ikke unormalt at alt kan føles håpløst og tungt i

perioder av livet.Det er også litt

viktig å innse.Ok,jeg har en dårlig

dag,jeg orker ingenting,de dagene

trenger du sikkert den hvilen du kan

få.Det blir mer å ta igjen senere,

men depp skikkelig,skriv gjerne ned

alle mørke tanker og kast det etterpå.Kanskje er du mer på gli etterhvert,det kan ihvertfall bare

gå en vei hvis en har vært langt nede og det er oppover.Og den dagen du er der igjen vil du være stolt

av deg selv,du har mye som er

verdifullt i livet ditt.Samboeren,

venner,familie,og ikke minst:all

kunnskapen du sitter med som er så

ettertraktet på arbeidsmarkedet i dag.Så du må ikke gi opp selv når alt er svart.Men det viktigste er

kanskje det du nevner selv,å koble

av helt innimellom.Blir det fint vær

til helgen så tar du med deg

samboeren ut en tur i naturen.Der er det stille og godt,og det er skikkelig avkobling for et slitent

hode.Prøv ihvertfall å komme deg

langt unna hjemmekontoret ditt en

gang i blant,om så bare en halvtimes

spasertur på ettermiddagen i blant.

Kanskje gjør du disse tingene alt,er

bare ment som gode råd.Ønsker deg

lykke til,og håper du kommer

skikkelig igang igjen snart!Tvi,tvi!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Først synes jeg du skal gå til legen og få medisin mot depresjon. Med dine symptomer bør du få et SSRI som f.eks. Seroxat eller Cipramil. Sammen med psykomotorisk fysioterapi burde det være riktig behandling for deg.

[Klovn]

Først synes jeg du skal gå til legen og få medisin mot depresjon. Med dine symptomer bør du få et SSRI som f.eks. Seroxat eller Cipramil. Sammen med psykomotorisk fysioterapi burde det være riktig behandling for deg.

Takk for konkret svar, tar kontakt med lege igjen imorgen.