Fulle menn

[Gjest Hyggelig så lenge det varte]

Startet ettermiddagen i dag med en sommerfest, som skulle bli en hyggelig start på sommeren.

Det ble konsumert en del alkohol, og det var ganske ok. Min mann hygget seg, og ble som vanlig noe beruset.

Vi dro ut på byen, og han ble enda mer beruset.

Synes det er ok å hygge seg litt, men blir noe flau, når han blir så beruset at han tisser opp etter vegger der det ferdes folk.

Da jeg lurte på om vi skulle ta en "luftetur", stakk han.

Blir så jævlig skuffa. I stedet for å ha en hyggelig kveld, klarer han nok en gang å ødelegge.

Ja, jeg har lang lunte. Ja jeg prøver å ha det ok, å se i mellom fingrene.

Ja, jeg drikker, og sitter her brisen, og forsmådd.

Hva faen skal jeg gjøre. Har barnevakt, og skulle kost meg hele natta, i stedet sitter jeg foran en skjerm, og prøver å være "sosial".

Hva gjør dere i slike situasjoner?

Har bare lyst å sette hele mannen på båten, og dra min kos.

Men det blir vel først den dagen ungene blir store, or?

[Gjest promille]

Har opplevd det der selv, jeg.

Gjorde det faktisk slutt med kjæresten min mye pga. alkohol og hvordan han ble når han drakk.

Det ble slik etterhvert at jeg grudde meg til helgen, grudde meg til han kom full hjem etter bytur på egenhånd, for da fant han på mye som forstyrret meg som lå og sov.

Det ble sjelden store konflikter, men nok til at jeg syntes det ble et problem. Lite hensyn, samt en tulling under alkoholpåvirkning gikk ikke i lengden. Jeg fikk nok og stakk etter mange forsøk på forandring.

Men vi hadde ingen barn og var ikke gift, men samboere i mange år.

Men hva man skal gjøre?

Den eneste som kan ha et svar på det er deg. Du får vurdere om det er et så stort problem at du ikke kan leve med det/eller kan, eller om du tror han kan skjerpe alkoholinntaket?

Lykke til!

[Gjest Hyggelig så lenge det varte]

Har opplevd det der selv, jeg.

Gjorde det faktisk slutt med kjæresten min mye pga. alkohol og hvordan han ble når han drakk.

Det ble slik etterhvert at jeg grudde meg til helgen, grudde meg til han kom full hjem etter bytur på egenhånd, for da fant han på mye som forstyrret meg som lå og sov.

Det ble sjelden store konflikter, men nok til at jeg syntes det ble et problem. Lite hensyn, samt en tulling under alkoholpåvirkning gikk ikke i lengden. Jeg fikk nok og stakk etter mange forsøk på forandring.

Men vi hadde ingen barn og var ikke gift, men samboere i mange år.

Men hva man skal gjøre?

Den eneste som kan ha et svar på det er deg. Du får vurdere om det er et så stort problem at du ikke kan leve med det/eller kan, eller om du tror han kan skjerpe alkoholinntaket?

Lykke til!

Vel, en håper jo i det lengste på endring. Har faktisk vært bedring i perioder, men hver gang det går bra, dukker spøkelset opp.

Er alle menn sånn,eller er det bare meg som har uflaks?

Regner med å få en svært beruset mann hjem, som skal prate og spille musikk på full guffe.

Jeg har bare fått så nok. Men fra det, til å klare å ta et skritt ut, er lang vei når en har barn. Har forsøkt tidligere.

Svake menneske!!

[Gjest kroppogsjel]

hadde samme problem med min mann, og en venninne også. Jeg tok dem for meg da de begge var edru, og sa at neste gang fikk de passe på seg selv, jeg kom til å dra hjem. krevde at på neste fest skulle de drikke et glass brus ellre vann for hver drink/ halvliter.

jeg jobber ikke i barnehage med de to som barna, og ikke gidder jeg å skjems mer over dem heller.

det går bedre. jeg er sikkert litt festbrems for dem. men hvis de absolutt skal drikke seg kav dritings, så får de gjøre det når jeg ikke er der.

[Gjest Hyggelig så lenge det varte]

hadde samme problem med min mann, og en venninne også. Jeg tok dem for meg da de begge var edru, og sa at neste gang fikk de passe på seg selv, jeg kom til å dra hjem. krevde at på neste fest skulle de drikke et glass brus ellre vann for hver drink/ halvliter.

jeg jobber ikke i barnehage med de to som barna, og ikke gidder jeg å skjems mer over dem heller.

det går bedre. jeg er sikkert litt festbrems for dem. men hvis de absolutt skal drikke seg kav dritings, så får de gjøre det når jeg ikke er der.

Noe med det:-)

En jobber faen med ikke i noe barnehage. Ikke gidder en å være noe kjeftekjerring heller.

Det er bare så kiiipt, at en ikke kan respektere den andre parten så pass, at en kan forsøke å ha det litt hyggelig.

Føler ikke jeg er noe festbrems heller. Makter bare ikke være i nærheten av en så utrolig full mann:-(

Angrer nå på at jeg har tatt ganske mye drikke. ellers hadde jeg nok tatt bilen å dratt vekk en stund!

Synes jeg klarer meg bra med tastaturet i kveld:-)

[Gjest promille]

Vel, en håper jo i det lengste på endring. Har faktisk vært bedring i perioder, men hver gang det går bra, dukker spøkelset opp.

Er alle menn sånn,eller er det bare meg som har uflaks?

Regner med å få en svært beruset mann hjem, som skal prate og spille musikk på full guffe.

Jeg har bare fått så nok. Men fra det, til å klare å ta et skritt ut, er lang vei når en har barn. Har forsøkt tidligere.

Svake menneske!!

Haha, akkurat som meg! Han spilte musikk så jeg lå i taket. Det går ikke an å grue seg til slike ting, for selvom det er skjerpings i perioder vil man gå å lure på om det sprekker akkurat i kveld...

Som sagt var det en stor grunn til at jeg brøt ut, det handler om respekt for andre mennesker og en liten dose hensyn, Mister man dette i fylla bør man slutte å drikke. Om ikke av andre grunner så i allefall fordi den man er glad i blir ufattelig usikker og lei seg!

NEMLIG!!!

[Gjest Hyggelig så lenge det varte]

Haha, akkurat som meg! Han spilte musikk så jeg lå i taket. Det går ikke an å grue seg til slike ting, for selvom det er skjerpings i perioder vil man gå å lure på om det sprekker akkurat i kveld...

Som sagt var det en stor grunn til at jeg brøt ut, det handler om respekt for andre mennesker og en liten dose hensyn, Mister man dette i fylla bør man slutte å drikke. Om ikke av andre grunner så i allefall fordi den man er glad i blir ufattelig usikker og lei seg!

NEMLIG!!!

Hyggelige mannfolk:-) Har du funnet deg et bedre:-) he he

[Gjest kroppogsjel]

Noe med det:-)

En jobber faen med ikke i noe barnehage. Ikke gidder en å være noe kjeftekjerring heller.

Det er bare så kiiipt, at en ikke kan respektere den andre parten så pass, at en kan forsøke å ha det litt hyggelig.

Føler ikke jeg er noe festbrems heller. Makter bare ikke være i nærheten av en så utrolig full mann:-(

Angrer nå på at jeg har tatt ganske mye drikke. ellers hadde jeg nok tatt bilen å dratt vekk en stund!

Synes jeg klarer meg bra med tastaturet i kveld:-)

hygge deg her sammen med oss du da. drikk litt brus, så slipper du skallebanken i morgen også....

i mellomtiden kan du jo ha som mål å svare på hvert eneste innlegg i åpent som ble lagt inn siste 24 timer. Ha en mening om alt.moro det.

[Gjest Hyggelig så lenge det varte]

hygge deg her sammen med oss du da. drikk litt brus, så slipper du skallebanken i morgen også....

i mellomtiden kan du jo ha som mål å svare på hvert eneste innlegg i åpent som ble lagt inn siste 24 timer. Ha en mening om alt.moro det.

:-) Har allerede begynt på vannet he he. Hyggelig å svare på innlegg. Kan alltids vær til hjelp med noe av det en møter på veien:-)

[collins]

Hvorfor skal du vente til ungene blir store, slik at de får bekreftet at de har hatt en barndom tuftet på en løgn?

[Gjest hyggelig så lenge det varte]

Hvorfor skal du vente til ungene blir store, slik at de får bekreftet at de har hatt en barndom tuftet på en løgn?

Ting er ikke så sort/hvitt. Det finnes mange gode grunner til å bli, og til å gå.

Selvsagt er jeg glad i mannen min. Vi har mye fint i sammens. Og skulle en regne hvor få prosent av samlivet alkohol ødelegger, ville det være lite. Men det er desverre sånn, at det ikke bare ødelegger der og da.

Jeg tror at uansett om en blir eller går, vil en være glad i den personen som en har levd 13 år sammens med. Men det går litt på respekt for den andre part.

I den tiden en har småbarn ofrer en seg ofte for hus og hjem. Men det kommer en tid da barna blir store, og en får litt mer tid til å tenke på seg selv.

Jeg vet ikke om det er rett overfor barna og ta det store steget å flytte nå. Vet ikke om det ville bli for traumatisk og ødeleggende. Opplevde selv skillsmisse som svært ødeleggende for familien. Særlig i forhold til det økonomiske.

Så lenge en klarer å gi barna kjærlighet og ikke gå under. Tror jeg en fint kan klare å leve på lånt tid

[Gjest nei jeg tror ikke det nå]

Jeg hadde noe av det samme problemet med min mann. Dvs han stakk aldri fra meg eller var sur/slem, men han drakk for mye i hyggelig lag og ble så surrete at han f.eks. ikke klarte å prate skikkelig. Sluttet aldri kvelden før han sovnet eller det ble morgen.

Etter et par runder på dette tok jeg han skikkelig for meg en gang han var edru, og ga tydelig beskjed om at enten så skilles vi, eller så beviser du at du kan håndtere å drikke alkohol.

Jeg gjorde det helt klart at jeg mente alvor og at jeg ikke er villig til å leve med en mann som ikke kan kontrollere seg og dermed viser så liten respekt for meg og forholdet vårt og seg selv.

Jeg hadde på forhånd satt opp noen grunnregler jeg ville at vi begge skulle forholde oss til, som f.eks. aldri avlyse eller ødelegge en avtale p.g.a. alkohol, ikke alkohol etter kl xx utenom helt spesielle anledninger osv.

Dette høres kanskje strengt ut, men det kom til etter uendelig mange ødelagte kvelder og festlige anledninger for meg og det gikk ikke an å ha det sånn. Men jeg sa også ifra at dette ikke var ment som noen straff eller sjefing, men rett og slett det som skulle til for at jeg skulle orke - og utover det var valget hans, om han ville velge ekteskapet eller friheten til å drikke seg idiot dritings når som helst...

Vi hadde en lang, lang prat som varte mange timer, og han skjønte hva jeg mente. Vi ble enige og han har faktisk forholdt seg flott til "reglene", og han innrømmer at han også har det bedre på den måten også.

Han tar seg fortsatt gode fester, men slutter før han blir sanseløs.

[Gjest Hyggelig så lenge det varte]

Jeg hadde noe av det samme problemet med min mann. Dvs han stakk aldri fra meg eller var sur/slem, men han drakk for mye i hyggelig lag og ble så surrete at han f.eks. ikke klarte å prate skikkelig. Sluttet aldri kvelden før han sovnet eller det ble morgen.

Etter et par runder på dette tok jeg han skikkelig for meg en gang han var edru, og ga tydelig beskjed om at enten så skilles vi, eller så beviser du at du kan håndtere å drikke alkohol.

Jeg gjorde det helt klart at jeg mente alvor og at jeg ikke er villig til å leve med en mann som ikke kan kontrollere seg og dermed viser så liten respekt for meg og forholdet vårt og seg selv.

Jeg hadde på forhånd satt opp noen grunnregler jeg ville at vi begge skulle forholde oss til, som f.eks. aldri avlyse eller ødelegge en avtale p.g.a. alkohol, ikke alkohol etter kl xx utenom helt spesielle anledninger osv.

Dette høres kanskje strengt ut, men det kom til etter uendelig mange ødelagte kvelder og festlige anledninger for meg og det gikk ikke an å ha det sånn. Men jeg sa også ifra at dette ikke var ment som noen straff eller sjefing, men rett og slett det som skulle til for at jeg skulle orke - og utover det var valget hans, om han ville velge ekteskapet eller friheten til å drikke seg idiot dritings når som helst...

Vi hadde en lang, lang prat som varte mange timer, og han skjønte hva jeg mente. Vi ble enige og han har faktisk forholdt seg flott til "reglene", og han innrømmer at han også har det bedre på den måten også.

Han tar seg fortsatt gode fester, men slutter før han blir sanseløs.

Du er heldig som har klart å ordne opp i elendigheten.

Har sagt i fra, jeg og. Tidligere. Og det bedret seg betraktelig etter at jeg flyttet ut for en tid. Desverre varte ikke gleden i mer enn to år. Akkurat så lenge til at jeg klarte å slappe av, og glede meg over en fest:-(

[Gjest velg dine egne valg]

Vel, en håper jo i det lengste på endring. Har faktisk vært bedring i perioder, men hver gang det går bra, dukker spøkelset opp.

Er alle menn sånn,eller er det bare meg som har uflaks?

Regner med å få en svært beruset mann hjem, som skal prate og spille musikk på full guffe.

Jeg har bare fått så nok. Men fra det, til å klare å ta et skritt ut, er lang vei når en har barn. Har forsøkt tidligere.

Svake menneske!!

Jeg har jobbet med mennesker med rusproblemer, og ja det høres ut som han har det, selv om det bare skjer ved festlige anledninger.

Dessverre bør man ikke regne med noen endringer hos ham, nei. I et fåtalls tilfelle kan det skje endringer dersom personen selv er motivert for behandling.

Tror nok du må innse at dette må du velge å leve med så lenge du er sammen med ham, - eller velge å gå ut av forholdet og heller prøve å finne deg en mer voksen fyr.

[Gjest Hyggelig så lenge det varte]

Jeg har jobbet med mennesker med rusproblemer, og ja det høres ut som han har det, selv om det bare skjer ved festlige anledninger.

Dessverre bør man ikke regne med noen endringer hos ham, nei. I et fåtalls tilfelle kan det skje endringer dersom personen selv er motivert for behandling.

Tror nok du må innse at dette må du velge å leve med så lenge du er sammen med ham, - eller velge å gå ut av forholdet og heller prøve å finne deg en mer voksen fyr.

Dagen derpå er ikke alltid dagen for å ta opp samtalen.

Han ligger her ved siden av dataen og sover.Var veldig lei seg i dag, og "skulle selvsagt slutte å drikke" "alt for deg, og barna" Noe jeg desverre har hørt ganske mange ganger før. Det som egentlig er godt, er at jeg ikke lenger tenker på at han må gjøre noe for meg og de rundt. Jeg innser mer at dette kanskje er en del av hans måte å være på, og at jeg ikke ønsker å være en del av det lenger.

Selvsagt vil han være en del av livet mitt, så lenge vi har barn sammen, men jeg trenger ikke være nødt til å dele de sidene som bryter meg ned.

Har gått til samtale tidligere med dette problemet, og jeg ser at det går an å bedre. Men en må ville det selv. Det nytter ikke at mennesker rundt deg vil, eller krever endring.

Jeg tror fint han kan klare å legge vekk det verste for ett år om han vil, men så er vi der igjen neste sommer el.

Har funnet ut at det ikke går an å sette en grense for inntak ol. Har jobbet litt med settinger det blir nytt alkohol i, og forsøkt å holde seg unna settinger der det er lettere å gi seg hen, enn andre. Det har funket.

Tror det blir en tøff tid foran meg, og jeg tror det er viktig å trå riktig. I dag klarte vi heldigvis å holde problemene på avstand fra barna. Er overrasket over at jeg klarer å se annerledes på dete nå, enn tidligere:-)

Takk for svar!!

[mrxx]

Skjønner deg godt. Jeg liker heller ikke slik stupfyll. Så lenge det ikke er noen i min nære familie, så kan jeg nok le litt av de som blir litt for fulle, men ellers liker jeg det ikke.

I tillegg har mange en tendens til å bli litt mobydelige i fylla også.

Alkohol er positivt i riktige mengder, men blir det for mye er det ikke noe koselig lenger.