Humanetikk og islam ?

[Gjest just someone]

Forestill deg et hypotetisk tilfelle: Et overlagt drap i et muslimsk land med helt udiskutable bevis og mange vitner. Morderen blir tatt og dømt til døden.

Muslimer ville da sagt at dommen er rettferdig. Deres begrunnelse for dommen er at straffen skal være like stor som ugjerningen, ikke større, ikke mindre. Han hadde tatt et liv og må betale med sitt liv. Da har de altså fulgt sitt eget prinsipp for rettferdighet. En grusom straff som ikke burde

vært gjennomført, det er sant. "Alle" ikke-muslimer vil si det var galt, men kanskje med litt ulik begrunnelse.

Humanetikere antar jeg også vil kritisere slike dommer, men på hvilket

grunnlag ? Man kan kanskje si at det virker aldeles unødvendig å tilføre noen en slik straff. Men det er ikke noe rettferdighetsprinsipp. Heller ikke som slikt som "en grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling". Om et stort flertall forkaster en slik dom, kan en slik referanse kritiseres for å være kulturelt betinget (godtatt i de mest fanatiske muslimske land, men ikke her).

Hvilket rettferdighetsprinsipp innenfor humanetikken kan legges til grunn

for kritikk mot slike dommer ?

[Freya]

F.eks. Kants kategoriske imperativ?

[Sør]

Du skriver: "Humanetikere antar jeg også vil kritisere slike dommer, men på hvilket grunnlag ?"

Fordi den strider mot Menneskerettighetene.

Med vennlig hilsen

[Prozak]

""Alle" ikke-muslimer vil si det var galt, men kanskje med litt ulik begrunnelse."

Nå er det langt fra alle "ikke-muslimer" som er mot dødsstraff, da.

Man kan ikke argumentere mot dødsstraff med det argumentet at det er "urettferdig", fordi det er det egentlig ikke. Men man _kan_ si at et sisilisert samfunn ikke har "behov" for slikt, og at man har muligheten til å la være av menneskelige grunner. Og selvfølgelig - til de som argumenterer politisk for dødsstraff, så er det bare å vise til alt av statistikker, som viser at det ikke har noen forebyggende effekt overhodet.

Menneskerettigheter, som mange vil bruke som argument, er egentlig ikke noe annet enn et sett regler som flertallet av de som har laget de synes er de beste. Og heldigvis sammenfaller de med hva folk flest mener er "riktig" og "galt".

".................................."

[Gjest just someone]

F.eks. Kants kategoriske imperativ?

Prinsippet omtales også som gjensidighetsprinsippet, omtrent som: "vær mot andre som du vil de skal være mot deg".

Til forebygging av etisk uheldige handlinger, er prinsippet velegnet. Men brukt i strafferettspleie ? Klarer ikke se for meg hvordan det skal skje.

Å sette seg i den kriminelles sted, for så å bestemme straffeutmåling ? Poenget er jo at den som dømmer ikke skal ha gjort noe straffbart (skal være en pålitelig og troverdig dommer). Da blir slike tanker bare veldig rare.

[Gjest just someone]

""Alle" ikke-muslimer vil si det var galt, men kanskje med litt ulik begrunnelse."

Nå er det langt fra alle "ikke-muslimer" som er mot dødsstraff, da.

Man kan ikke argumentere mot dødsstraff med det argumentet at det er "urettferdig", fordi det er det egentlig ikke. Men man _kan_ si at et sisilisert samfunn ikke har "behov" for slikt, og at man har muligheten til å la være av menneskelige grunner. Og selvfølgelig - til de som argumenterer politisk for dødsstraff, så er det bare å vise til alt av statistikker, som viser at det ikke har noen forebyggende effekt overhodet.

Menneskerettigheter, som mange vil bruke som argument, er egentlig ikke noe annet enn et sett regler som flertallet av de som har laget de synes er de beste. Og heldigvis sammenfaller de med hva folk flest mener er "riktig" og "galt".

".................................."

"Man kan ikke argumentere mot dødsstraff med det argumentet at det er "urettferdig", fordi det er det egentlig ikke. "

Bra. Og derfor blir det egentlig veldig vanskelig å hamle opp med vektige motargumenter.

"Men man _kan_ si at et sisilisert samfunn ikke har "behov" for slikt, og at man har muligheten til å la være av menneskelige grunner. Og selvfølgelig - til de som argumenterer politisk for dødsstraff, så er det bare å vise til alt av statistikker, som viser at det ikke har noen forebyggende effekt overhodet."

Behov for forebygging mot førstegangs gjennomføring av kriminell handling stemmer det nok. Men tilstrekkelig forebygging av repeterte handlinger fordrer enten permanent innesperring eller dødsstraff (Dvs. dersom man forventer gjentagelse). Samfunnet har bare behov for forebygging og almenpreventive straffer. Men offerets pårørende vil kanskje sammeligne: For dem var et menneskeliv tapt - skulle ikke forbryteren betale med like mye som han hadde ødelagt ? Var deres kjæres liv verdt x antall år i fengsel for forbryteren ? Om ikke forbryteren fikk dødsstraff, var hans liv mer verdt enn offerets liv....

Sagt med færre ord: uansett hvordan man snur det, velegnet rettferdighetsprinsipp blir vanskelig å sette opp.

Det vektigste motargumentet til dødstraff jeg har hørt, er at man ikke alltid er i stand til å unngå justismord og at dødstraff gir tap av mulighet for oppreisning. Og det andre var at mange samfunn ikke har tilstrekkelig moralsk standard til å kunne forvalte dødstraff - de roter med etikk i pressede situasjoner som krig, borgerkrig, store opptøyer, korrupssjonspress osv.

""Menneskerettigheter, som mange vil bruke som argument, er egentlig ikke noe annet enn et sett regler som flertallet av de som har laget de synes er de beste. Og heldigvis sammenfaller de med hva folk flest mener er "riktig" og "galt"."

Bra. Menneskerettigheter er egentlig kulturelt betinget (godtatt i de mest fanatiske muslimske land, men ikke her)

og skrevet på grunnlag av et stort antall menneskers samvittighet. Motargumentet til dette er jo at man likegodt kunne fulgt samvittigheten og ikke trengte humanetiske prinsipper.

Det aner meg at mange humanetikere likevel vel referere til samfunnets rettsbehov, menneskerettighetene og Kants kategoriske prinsipp.

[favn]

F.eks. Kants kategoriske imperativ?

Det tror jeg ikke. Humanetikk er nærmere konsekvensetikk enn sinnelagsetikk (pliktetikk).

[favn]

""Alle" ikke-muslimer vil si det var galt, men kanskje med litt ulik begrunnelse."

Nå er det langt fra alle "ikke-muslimer" som er mot dødsstraff, da.

Man kan ikke argumentere mot dødsstraff med det argumentet at det er "urettferdig", fordi det er det egentlig ikke. Men man _kan_ si at et sisilisert samfunn ikke har "behov" for slikt, og at man har muligheten til å la være av menneskelige grunner. Og selvfølgelig - til de som argumenterer politisk for dødsstraff, så er det bare å vise til alt av statistikker, som viser at det ikke har noen forebyggende effekt overhodet.

Menneskerettigheter, som mange vil bruke som argument, er egentlig ikke noe annet enn et sett regler som flertallet av de som har laget de synes er de beste. Og heldigvis sammenfaller de med hva folk flest mener er "riktig" og "galt".

".................................."

'Menneskerettigheter, som mange vil bruke som argument, er egentlig ikke noe annet enn et sett regler som flertallet av de som har laget de synes er de beste. Og heldigvis sammenfaller de med hva folk flest mener er "riktig" og "galt".'

Hvis man studerer menneskerettighetene, artikkel for artikkel, er det svært vanskelig å _argumentere_ (dvs. komme med grunner overensstemmende med fornuftsprinsipper) mot langt de fleste av dem - fordi de presenterer ethvert individ like 'verdifullt' og med samme rettigheter som alle andre (uavhengig av kjønn, rase, religion eller politisk overbevisning). Det er ingen fornuftige grunner til at et kjønn, en rase, en religon eller en politisk overbevisning skal ha rettigheter andre ikke får/har. I tillegg har erklæringen viktige forføyninger om at de svakerestilte har krav på ekstra beskyttelse (et humant prinsipp).

Det er viktig å få med seg grunnene til at erklæringen ble opprettet, synes jeg:

'Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,

da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål,

da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,

da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,

da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under større Frihet,

da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt,

da en allmenn forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse,

kunngjør

generalforsamlingen

nå denne VERDENSERKLÆRING OM MENNESKERETTIGHETENE som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.

(artiklene følger)'

http://www.unhchr.ch/udhr/lang/nrr.htm

Det ligger altså usedvanlig sterke historiske grunner til grunn for erklæringen. Vi viklet oss inn i det ene barbariet etter det andre, og erklæringen er et forsøk på å forplikte mennesket til gjensidig hjelp, respekt, beskyttelse, samt å fremme goder.

Jeg synes avfeiing av menneskerettighetene med argumentasjonen 'de er jo bare menneskeskapte', er dårlig. Det er da fantastisk at (det moderne) mennesket har gjort et seriøst forsøk på å selv bestemme hva som er godt, sant og skjønt - framfor å vise til naturen, overleveringer, det guddommelige etc.

PS: Det er vel noe tilfeldig at dette innlegget havnet under ditt innlegg. Du vet nok mer om erklæringen enn 'mange andre'...

[favn]

'Menneskerettigheter, som mange vil bruke som argument, er egentlig ikke noe annet enn et sett regler som flertallet av de som har laget de synes er de beste. Og heldigvis sammenfaller de med hva folk flest mener er "riktig" og "galt".'

Hvis man studerer menneskerettighetene, artikkel for artikkel, er det svært vanskelig å _argumentere_ (dvs. komme med grunner overensstemmende med fornuftsprinsipper) mot langt de fleste av dem - fordi de presenterer ethvert individ like 'verdifullt' og med samme rettigheter som alle andre (uavhengig av kjønn, rase, religion eller politisk overbevisning). Det er ingen fornuftige grunner til at et kjønn, en rase, en religon eller en politisk overbevisning skal ha rettigheter andre ikke får/har. I tillegg har erklæringen viktige forføyninger om at de svakerestilte har krav på ekstra beskyttelse (et humant prinsipp).

Det er viktig å få med seg grunnene til at erklæringen ble opprettet, synes jeg:

'Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,

da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål,

da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,

da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,

da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under større Frihet,

da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt,

da en allmenn forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse,

kunngjør

generalforsamlingen

nå denne VERDENSERKLÆRING OM MENNESKERETTIGHETENE som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.

(artiklene følger)'

http://www.unhchr.ch/udhr/lang/nrr.htm

Det ligger altså usedvanlig sterke historiske grunner til grunn for erklæringen. Vi viklet oss inn i det ene barbariet etter det andre, og erklæringen er et forsøk på å forplikte mennesket til gjensidig hjelp, respekt, beskyttelse, samt å fremme goder.

Jeg synes avfeiing av menneskerettighetene med argumentasjonen 'de er jo bare menneskeskapte', er dårlig. Det er da fantastisk at (det moderne) mennesket har gjort et seriøst forsøk på å selv bestemme hva som er godt, sant og skjønt - framfor å vise til naturen, overleveringer, det guddommelige etc.

PS: Det er vel noe tilfeldig at dette innlegget havnet under ditt innlegg. Du vet nok mer om erklæringen enn 'mange andre'...

Presisering:

Følgende setning omskrives slik for å gi mening:

'Det er ingen fornuftige grunner til at et bestemt kjønn, mennesker fra en rase, med en religon eller med en politisk overbevisning skal ha rettigheter andre ikke får/har.'

[Prozak]

'Menneskerettigheter, som mange vil bruke som argument, er egentlig ikke noe annet enn et sett regler som flertallet av de som har laget de synes er de beste. Og heldigvis sammenfaller de med hva folk flest mener er "riktig" og "galt".'

Hvis man studerer menneskerettighetene, artikkel for artikkel, er det svært vanskelig å _argumentere_ (dvs. komme med grunner overensstemmende med fornuftsprinsipper) mot langt de fleste av dem - fordi de presenterer ethvert individ like 'verdifullt' og med samme rettigheter som alle andre (uavhengig av kjønn, rase, religion eller politisk overbevisning). Det er ingen fornuftige grunner til at et kjønn, en rase, en religon eller en politisk overbevisning skal ha rettigheter andre ikke får/har. I tillegg har erklæringen viktige forføyninger om at de svakerestilte har krav på ekstra beskyttelse (et humant prinsipp).

Det er viktig å få med seg grunnene til at erklæringen ble opprettet, synes jeg:

'Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,

da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål,

da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,

da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,

da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under større Frihet,

da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt,

da en allmenn forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse,

kunngjør

generalforsamlingen

nå denne VERDENSERKLÆRING OM MENNESKERETTIGHETENE som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.

(artiklene følger)'

http://www.unhchr.ch/udhr/lang/nrr.htm

Det ligger altså usedvanlig sterke historiske grunner til grunn for erklæringen. Vi viklet oss inn i det ene barbariet etter det andre, og erklæringen er et forsøk på å forplikte mennesket til gjensidig hjelp, respekt, beskyttelse, samt å fremme goder.

Jeg synes avfeiing av menneskerettighetene med argumentasjonen 'de er jo bare menneskeskapte', er dårlig. Det er da fantastisk at (det moderne) mennesket har gjort et seriøst forsøk på å selv bestemme hva som er godt, sant og skjønt - framfor å vise til naturen, overleveringer, det guddommelige etc.

PS: Det er vel noe tilfeldig at dette innlegget havnet under ditt innlegg. Du vet nok mer om erklæringen enn 'mange andre'...

Ingen protester på det der :-)

Menneskskapte er de, men det er selvfølgelig ikke noe argument for å avfeie dem.

"................................."

[Prozak]

"Man kan ikke argumentere mot dødsstraff med det argumentet at det er "urettferdig", fordi det er det egentlig ikke. "

Bra. Og derfor blir det egentlig veldig vanskelig å hamle opp med vektige motargumenter.

"Men man _kan_ si at et sisilisert samfunn ikke har "behov" for slikt, og at man har muligheten til å la være av menneskelige grunner. Og selvfølgelig - til de som argumenterer politisk for dødsstraff, så er det bare å vise til alt av statistikker, som viser at det ikke har noen forebyggende effekt overhodet."

Behov for forebygging mot førstegangs gjennomføring av kriminell handling stemmer det nok. Men tilstrekkelig forebygging av repeterte handlinger fordrer enten permanent innesperring eller dødsstraff (Dvs. dersom man forventer gjentagelse). Samfunnet har bare behov for forebygging og almenpreventive straffer. Men offerets pårørende vil kanskje sammeligne: For dem var et menneskeliv tapt - skulle ikke forbryteren betale med like mye som han hadde ødelagt ? Var deres kjæres liv verdt x antall år i fengsel for forbryteren ? Om ikke forbryteren fikk dødsstraff, var hans liv mer verdt enn offerets liv....

Sagt med færre ord: uansett hvordan man snur det, velegnet rettferdighetsprinsipp blir vanskelig å sette opp.

Det vektigste motargumentet til dødstraff jeg har hørt, er at man ikke alltid er i stand til å unngå justismord og at dødstraff gir tap av mulighet for oppreisning. Og det andre var at mange samfunn ikke har tilstrekkelig moralsk standard til å kunne forvalte dødstraff - de roter med etikk i pressede situasjoner som krig, borgerkrig, store opptøyer, korrupssjonspress osv.

""Menneskerettigheter, som mange vil bruke som argument, er egentlig ikke noe annet enn et sett regler som flertallet av de som har laget de synes er de beste. Og heldigvis sammenfaller de med hva folk flest mener er "riktig" og "galt"."

Bra. Menneskerettigheter er egentlig kulturelt betinget (godtatt i de mest fanatiske muslimske land, men ikke her)

og skrevet på grunnlag av et stort antall menneskers samvittighet. Motargumentet til dette er jo at man likegodt kunne fulgt samvittigheten og ikke trengte humanetiske prinsipper.

Det aner meg at mange humanetikere likevel vel referere til samfunnets rettsbehov, menneskerettighetene og Kants kategoriske prinsipp.

I teorien kan man droppe regler, og satse på at folk flest følger en samvittighet som stemmer overens med reglene. Men da kan man ikke straffe individer som bevisst og med overlegg gjør ting som resten er uenige i. Ergo, vi trenger selvfølgelig lover og regler i et samfunn.

"Det vektigste motargumentet til dødstraff jeg har hørt, er at man ikke alltid er i stand til å unngå justismord og at dødstraff gir tap av mulighet for oppreisning."

Vet du - det der er ikke bare et godt argument, men det er i seg selv nok til å argumentere fullt og helt for at dødsstraff ikke er et alternativ. Om ett av 100.000 liv blir feilaktig terminert, så er det i seg selv grunn nok til at dødsstraff ikke burde forekomme. Og det har vært _mange_ feilaktige dødsstraffer opp gjennom tidene - ikke bare i midtøsten, men også i den "vestlige" verden (inkl. USA).

Forøvrig kjøper jeg ikke følelsesmessige argumenter fra etterlatte som verdifulle i debatten i det hele tatt. En etterlatt i en drapssak er pr.def. inhabil til å dømme, og det er naturlig at vedkommende vil ønske gjerningspersonen død. Men uansett hvor mye øye-for-øye rettferdighet man får, så bringer det ingen tilbake.

Det som får meg til å miste alt av respekt for folk, er tilfeller som i Texas, hvor folk møter opp utenfor fengslene og har grillfest og jubel mens folk henrettes. Det har overhodet ingenting med øye-for-øye rettferdighet å gjøre - det er ren ondskap.

".................................."

[favn]

Ingen protester på det der :-)

Menneskskapte er de, men det er selvfølgelig ikke noe argument for å avfeie dem.

"................................."

Nei, som om det vi har skapt med grunnlag i fornuft, verdier og erfaringer skulle være dårligere eller mindre godt enn det vilkårlige man gjør uten å tenke seg om, tradisjoner, eller noe guddommelig det stilles få eller ingen spørsmål ved...

[favn]

"Man kan ikke argumentere mot dødsstraff med det argumentet at det er "urettferdig", fordi det er det egentlig ikke. "

Bra. Og derfor blir det egentlig veldig vanskelig å hamle opp med vektige motargumenter.

"Men man _kan_ si at et sisilisert samfunn ikke har "behov" for slikt, og at man har muligheten til å la være av menneskelige grunner. Og selvfølgelig - til de som argumenterer politisk for dødsstraff, så er det bare å vise til alt av statistikker, som viser at det ikke har noen forebyggende effekt overhodet."

Behov for forebygging mot førstegangs gjennomføring av kriminell handling stemmer det nok. Men tilstrekkelig forebygging av repeterte handlinger fordrer enten permanent innesperring eller dødsstraff (Dvs. dersom man forventer gjentagelse). Samfunnet har bare behov for forebygging og almenpreventive straffer. Men offerets pårørende vil kanskje sammeligne: For dem var et menneskeliv tapt - skulle ikke forbryteren betale med like mye som han hadde ødelagt ? Var deres kjæres liv verdt x antall år i fengsel for forbryteren ? Om ikke forbryteren fikk dødsstraff, var hans liv mer verdt enn offerets liv....

Sagt med færre ord: uansett hvordan man snur det, velegnet rettferdighetsprinsipp blir vanskelig å sette opp.

Det vektigste motargumentet til dødstraff jeg har hørt, er at man ikke alltid er i stand til å unngå justismord og at dødstraff gir tap av mulighet for oppreisning. Og det andre var at mange samfunn ikke har tilstrekkelig moralsk standard til å kunne forvalte dødstraff - de roter med etikk i pressede situasjoner som krig, borgerkrig, store opptøyer, korrupssjonspress osv.

""Menneskerettigheter, som mange vil bruke som argument, er egentlig ikke noe annet enn et sett regler som flertallet av de som har laget de synes er de beste. Og heldigvis sammenfaller de med hva folk flest mener er "riktig" og "galt"."

Bra. Menneskerettigheter er egentlig kulturelt betinget (godtatt i de mest fanatiske muslimske land, men ikke her)

og skrevet på grunnlag av et stort antall menneskers samvittighet. Motargumentet til dette er jo at man likegodt kunne fulgt samvittigheten og ikke trengte humanetiske prinsipper.

Det aner meg at mange humanetikere likevel vel referere til samfunnets rettsbehov, menneskerettighetene og Kants kategoriske prinsipp.

Hvorfor det kategoriske imperativ? Husk at humanetikken primært er en konsekvensetisk 'retning' - Kant er sinnelagsetiker. Konsekvensetikken og sinnelagsetikken jo diametralt motsatte etikker.

[favn]

I teorien kan man droppe regler, og satse på at folk flest følger en samvittighet som stemmer overens med reglene. Men da kan man ikke straffe individer som bevisst og med overlegg gjør ting som resten er uenige i. Ergo, vi trenger selvfølgelig lover og regler i et samfunn.

"Det vektigste motargumentet til dødstraff jeg har hørt, er at man ikke alltid er i stand til å unngå justismord og at dødstraff gir tap av mulighet for oppreisning."

Vet du - det der er ikke bare et godt argument, men det er i seg selv nok til å argumentere fullt og helt for at dødsstraff ikke er et alternativ. Om ett av 100.000 liv blir feilaktig terminert, så er det i seg selv grunn nok til at dødsstraff ikke burde forekomme. Og det har vært _mange_ feilaktige dødsstraffer opp gjennom tidene - ikke bare i midtøsten, men også i den "vestlige" verden (inkl. USA).

Forøvrig kjøper jeg ikke følelsesmessige argumenter fra etterlatte som verdifulle i debatten i det hele tatt. En etterlatt i en drapssak er pr.def. inhabil til å dømme, og det er naturlig at vedkommende vil ønske gjerningspersonen død. Men uansett hvor mye øye-for-øye rettferdighet man får, så bringer det ingen tilbake.

Det som får meg til å miste alt av respekt for folk, er tilfeller som i Texas, hvor folk møter opp utenfor fengslene og har grillfest og jubel mens folk henrettes. Det har overhodet ingenting med øye-for-øye rettferdighet å gjøre - det er ren ondskap.

".................................."

Ja, grillfestene i USA er en skam. Vi snakker faktisk om et land som har utropt seg selv og sine innvånere til verdenssamfunnets siviliserte bastion og beste menneskevenn - ikke en fillestat der demokrati er et fremmedord på linje med lusekofte.

Hevnaspektet er tabu å snakke om i et sivilisert samfunn, men er like fullt en del av straffen. Samfunnet hevner på vegne av seg selv og de enkeltpersoner forbrytelsen måtte berøre. Det betyr ikke øye-for-øye nødvendigvis (og heldigvis), men handler om et dypere behov mennesket og samfunnet har.

De andre aspektene vi i vesten opererer med er selvsagt at samfunnet/andre mennesker skal beskyttes mot forbryteren, en moralsk dimensjon der man søker at forbryteren skal benytte tiden til å angre og til å rehabiliteres samt selve prinsippet med at brudd på lover og regler skal sanksjoneres.

Har jeg glemt noe?

[Prozak]

Ja, grillfestene i USA er en skam. Vi snakker faktisk om et land som har utropt seg selv og sine innvånere til verdenssamfunnets siviliserte bastion og beste menneskevenn - ikke en fillestat der demokrati er et fremmedord på linje med lusekofte.

Hevnaspektet er tabu å snakke om i et sivilisert samfunn, men er like fullt en del av straffen. Samfunnet hevner på vegne av seg selv og de enkeltpersoner forbrytelsen måtte berøre. Det betyr ikke øye-for-øye nødvendigvis (og heldigvis), men handler om et dypere behov mennesket og samfunnet har.

De andre aspektene vi i vesten opererer med er selvsagt at samfunnet/andre mennesker skal beskyttes mot forbryteren, en moralsk dimensjon der man søker at forbryteren skal benytte tiden til å angre og til å rehabiliteres samt selve prinsippet med at brudd på lover og regler skal sanksjoneres.

Har jeg glemt noe?

Tror du har fått med det meste, ja :-)

USA's usivilserte grillfester ved henrettelser er jo direkte sammenlignbart med offentlige henrettelser i middelalderen, bortsett fra at slikt var organisert av de som styrte. Uansett hvor mange mennesker som har dette syke og ondskapsfulle behovet for å nyte andre menneskers undergang, så klarer jeg bare ikke å akseptere det.

"................................."

[Gjest just someone]

Hvorfor det kategoriske imperativ? Husk at humanetikken primært er en konsekvensetisk 'retning' - Kant er sinnelagsetiker. Konsekvensetikken og sinnelagsetikken jo diametralt motsatte etikker.

bra sagt, favn. Jeg fikk det heller ikke til å stemme.

[Gjest just someone]

Ja, grillfestene i USA er en skam. Vi snakker faktisk om et land som har utropt seg selv og sine innvånere til verdenssamfunnets siviliserte bastion og beste menneskevenn - ikke en fillestat der demokrati er et fremmedord på linje med lusekofte.

Hevnaspektet er tabu å snakke om i et sivilisert samfunn, men er like fullt en del av straffen. Samfunnet hevner på vegne av seg selv og de enkeltpersoner forbrytelsen måtte berøre. Det betyr ikke øye-for-øye nødvendigvis (og heldigvis), men handler om et dypere behov mennesket og samfunnet har.

De andre aspektene vi i vesten opererer med er selvsagt at samfunnet/andre mennesker skal beskyttes mot forbryteren, en moralsk dimensjon der man søker at forbryteren skal benytte tiden til å angre og til å rehabiliteres samt selve prinsippet med at brudd på lover og regler skal sanksjoneres.

Har jeg glemt noe?

Du har svart veldig bra her.

Du nevnte så vidt noen ord om konsekvensetikk. Aner meg at det kan gi litt bedre svar.

Det mest påfallende med dødstraff (og andre straffeformer i islam) er den nær totale neglisjering av konsekvenser for offerets pårørende (tapt en forsørger eller veldig kjær person). Islamsk strafferrett er svært hevnpreget.

Hevn ivaretar rettferdighetstrang til den pårørende og begrenser deres interesse av blodhevn (og dermed rettsløshet). Hevn ivaretar ikke de pårørendes behov for hjelp etter tapet av en av familiemedlem.

For å trekke konklusjon: Dødsstraff når bevisene er helt udiskutable, er egentlig ikke urettferdig. Men straffeformen gir åpning for uopprettelig justismord, og bør av den grunn avvises. Dersom man har mulighet til å fengsle forbryter permanent, bør det foretrekkes foran dødsstraff.

Slik jeg ser det er eneste bidraget til begrunnelse ut fra menneskerettighetene større rettsikkerhet. Det vil si at man unngår uopprettelige justismord.

[favn]

Du har svart veldig bra her.

Du nevnte så vidt noen ord om konsekvensetikk. Aner meg at det kan gi litt bedre svar.

Det mest påfallende med dødstraff (og andre straffeformer i islam) er den nær totale neglisjering av konsekvenser for offerets pårørende (tapt en forsørger eller veldig kjær person). Islamsk strafferrett er svært hevnpreget.

Hevn ivaretar rettferdighetstrang til den pårørende og begrenser deres interesse av blodhevn (og dermed rettsløshet). Hevn ivaretar ikke de pårørendes behov for hjelp etter tapet av en av familiemedlem.

For å trekke konklusjon: Dødsstraff når bevisene er helt udiskutable, er egentlig ikke urettferdig. Men straffeformen gir åpning for uopprettelig justismord, og bør av den grunn avvises. Dersom man har mulighet til å fengsle forbryter permanent, bør det foretrekkes foran dødsstraff.

Slik jeg ser det er eneste bidraget til begrunnelse ut fra menneskerettighetene større rettsikkerhet. Det vil si at man unngår uopprettelige justismord.

Tanken om og begrepet ettferdighet er selvsagt en nyere oppfinnelse vi mennesker har funnet det best og riktigst å operere med. Naturen er jo ikke rettferdig. Rettferdighet er ikke noe gitt ellers, verken i reliøse tekster eller fra gamle overleveringer.

Slik jeg forstår deg er rettferdighet en slags øye-for-øye, likt mot likt. Men fordi det finnes muligheter for at man dømmer feil, og fordi dødsfullbyrdelse nå en gang er uopprettelig, er dette det 'beste' argument mot dødsstraff.

Jeg er absolutt med på at et nei til dødsstraff bla er grunnet i justismordargumentet. Men jeg tror ikke dette er hovedargumentet for å si det sånn.

Derimot tror jeg den viktigste grunnen til at man avviser dødsstraff i de fleste (?) land i verden, er tanken om og forpliktelsen på å være humane, delta i et sivilisert fellesskap der man (her: staten) verdsetter menneskelivet og ikke tar liv, mao gjør vendereis til tidligere tiders barbari. Selv et usselt forbryterliv har krav på livs-respekt i sivilisasjonen.

Du snakker også om at en konsekvens av dødsstraff er byrden som pålegges de etterlatte (tap av forsørger feks). Det er jo forsåvidt et godt og humant poeng - men alle forbrytere er jo ikke forsørgere. Hva med de som ikke forsørger, skulle de få hardere straff enn forsørgere? Det ville nok oppleves som svært urimelig at samme forbrytelse ble straffet ulikt alt etter hvilken posisjon forbryteren har i samfunnet. Nå vet vi jo at det skjer, men som et _prinsipp_...

[Gjest just someone]

Tanken om og begrepet ettferdighet er selvsagt en nyere oppfinnelse vi mennesker har funnet det best og riktigst å operere med. Naturen er jo ikke rettferdig. Rettferdighet er ikke noe gitt ellers, verken i reliøse tekster eller fra gamle overleveringer.

Slik jeg forstår deg er rettferdighet en slags øye-for-øye, likt mot likt. Men fordi det finnes muligheter for at man dømmer feil, og fordi dødsfullbyrdelse nå en gang er uopprettelig, er dette det 'beste' argument mot dødsstraff.

Jeg er absolutt med på at et nei til dødsstraff bla er grunnet i justismordargumentet. Men jeg tror ikke dette er hovedargumentet for å si det sånn.

Derimot tror jeg den viktigste grunnen til at man avviser dødsstraff i de fleste (?) land i verden, er tanken om og forpliktelsen på å være humane, delta i et sivilisert fellesskap der man (her: staten) verdsetter menneskelivet og ikke tar liv, mao gjør vendereis til tidligere tiders barbari. Selv et usselt forbryterliv har krav på livs-respekt i sivilisasjonen.

Du snakker også om at en konsekvens av dødsstraff er byrden som pålegges de etterlatte (tap av forsørger feks). Det er jo forsåvidt et godt og humant poeng - men alle forbrytere er jo ikke forsørgere. Hva med de som ikke forsørger, skulle de få hardere straff enn forsørgere? Det ville nok oppleves som svært urimelig at samme forbrytelse ble straffet ulikt alt etter hvilken posisjon forbryteren har i samfunnet. Nå vet vi jo at det skjer, men som et _prinsipp_...

"Tanken om og begrepet ettferdighet er selvsagt en nyere oppfinnelse vi mennesker har funnet det best og riktigst å operere med. Naturen er jo ikke rettferdig."

Det er sant. Skal man legge naturen til grunn for rettferdighet, gjelder den sterkestes rett, rovdyr overfor andre dyr, unge og kraftige dyr foran andre, og hos mennesker: makt og albuer og korrupsjon.....(brukt av ytre høyre ekstreme, spesielt nazister, med delvis utgangspunkt i evolusjonsteori: "Survival of the fittest/strongest".)

"Rettferdighet er ikke noe gitt ellers, verken i reliøse tekster eller fra gamle overleveringer."

Tja, vi opplever vel menneskerettigheter og eget lovverk som (noenlunde) rettferdig. Og det bygger på tradisjoner fra humanetiske og kristne tradisjoner.

"Slik jeg forstår deg er rettferdighet en slags øye-for-øye, likt mot likt. Men fordi det finnes muligheter for at man dømmer feil, og fordi dødsfullbyrdelse nå en gang er uopprettelig, er dette det 'beste' argument mot dødsstraff."

Problemet med å avvike fra et slik "likevekts"-prinsipp, er at den ene parten opplever mer lidelse enn den andre. Slik forskyvning kan anklages for partiskhet, altså urett. Når man kjøper noe, skal betalingen tilsvare det produktet man får. Det er rettferdig (ellers er det gave eller ågerpris). Skal en forbryter "betale" for det han har gjort, må straffen tilsvare ugjerningen, ikke mer eller mindre. Norsk erstatningsrett bygger på dette likevekts-prinsippet.

"Jeg er absolutt med på at et nei til dødsstraff bla er grunnet i justismordargumentet. Men jeg tror ikke dette er hovedargumentet for å si det sånn.

Derimot tror jeg den viktigste grunnen til at man avviser dødsstraff i de fleste (?) land i verden, er tanken om og forpliktelsen på å være humane, delta i et sivilisert fellesskap der man (her: staten) verdsetter menneskelivet og ikke tar liv, mao gjør vendereis til tidligere tiders barbari. Selv et usselt forbryterliv har krav på livs-respekt i sivilisasjonen."

Tror ikke en bøddel kan ha samme følelseliv som andre normale mennesker. Vi har en naturlig sperre mot å ta liv, uansett årsak. Også soldater opplever dette motbydelig, selv om de er under hardt press til å gjennomføre det. Leste at offiserer i den første verdenskrig måtte presse soldatene til å skyte mot motpartens folk. Fikk soldatene anledning til det i et ubevoktet øyeblikk, tok de gjerne en tur over til motparten og slo av en prat....

Kort sagt er den rent emosjonelle opplevelsen av dette for normale mennesker grufullt barbari. Men rent logisk stemmer det ikke ! Straff og ugjerning må aldri ses på som varianter av/utslag av hevn og hat. Kaller man både straff og ugjerning etiske onder, er man ribbet for mulig etisk begrunnelse for straff.

Alle mennesker er selvfølgelig verdifulle, også for forbrytere. Men hvis det skal være avgjørende for straffeutmålingen, har man kanskje et problem. Da må man forutsette at forbryteren sperres inn lenge.

Straffeordningen må da reflektere en større respekt for menneskeverd enn det forbryteren/rovmorderen gav sitt offer. En slik innesperring forutsetter også at forbryterens menneskeverd ivaretas bedre enn ved en dødsdom. Blir det virkelig slik ? Er det så opplagt ? Innesperret i et nokså lite nakent rom i svært mange år, omtrent som akvariefisk eller ape i bur. Mange psykologer betegner dette som mental tortur. Man må kanskje arbeide mot å endre forbryterens karakter selv om det kan være en som er fullstendig avstumpet mentalt sett. Her er jeg faktisk usikker på om fengselstraff eller dødsdom ivaretar forbryterens menneskeverd best. Vet ikke.

Men en ting er sikkert: retten for de som lider (pårørende til offer) på grunn av forbryteren til å tilgi og be om nåde, særlig om fyren viser anger. Det vektlegges pussig nok i islamsk strafferett. Men det kommer i strid med samfunnets behov for sanksjonering av ugjerninger.

"Du snakker også om at en konsekvens av dødsstraff er byrden som pålegges de etterlatte (tap av forsørger feks). Det er jo forsåvidt et godt og humant poeng - men alle forbrytere er jo ikke forsørgere. "

Her har jeg vel uttrykt meg klønete. Tenkte på de pårørende til offeret. At offeret kunne ha vært forsørger. Så ble de pårørende påført skade ved tap av forsørger.... Og der blåser islamsk strafferett i følgene for offerets pårørende. Det er en motbydelig skylappmentalitet og supermacho-tankegang. Den hevnlignende-tankegangen i islamsk straffrett er fælt overdimensjonert.

[favn]

"Tanken om og begrepet ettferdighet er selvsagt en nyere oppfinnelse vi mennesker har funnet det best og riktigst å operere med. Naturen er jo ikke rettferdig."

Det er sant. Skal man legge naturen til grunn for rettferdighet, gjelder den sterkestes rett, rovdyr overfor andre dyr, unge og kraftige dyr foran andre, og hos mennesker: makt og albuer og korrupsjon.....(brukt av ytre høyre ekstreme, spesielt nazister, med delvis utgangspunkt i evolusjonsteori: "Survival of the fittest/strongest".)

"Rettferdighet er ikke noe gitt ellers, verken i reliøse tekster eller fra gamle overleveringer."

Tja, vi opplever vel menneskerettigheter og eget lovverk som (noenlunde) rettferdig. Og det bygger på tradisjoner fra humanetiske og kristne tradisjoner.

"Slik jeg forstår deg er rettferdighet en slags øye-for-øye, likt mot likt. Men fordi det finnes muligheter for at man dømmer feil, og fordi dødsfullbyrdelse nå en gang er uopprettelig, er dette det 'beste' argument mot dødsstraff."

Problemet med å avvike fra et slik "likevekts"-prinsipp, er at den ene parten opplever mer lidelse enn den andre. Slik forskyvning kan anklages for partiskhet, altså urett. Når man kjøper noe, skal betalingen tilsvare det produktet man får. Det er rettferdig (ellers er det gave eller ågerpris). Skal en forbryter "betale" for det han har gjort, må straffen tilsvare ugjerningen, ikke mer eller mindre. Norsk erstatningsrett bygger på dette likevekts-prinsippet.

"Jeg er absolutt med på at et nei til dødsstraff bla er grunnet i justismordargumentet. Men jeg tror ikke dette er hovedargumentet for å si det sånn.

Derimot tror jeg den viktigste grunnen til at man avviser dødsstraff i de fleste (?) land i verden, er tanken om og forpliktelsen på å være humane, delta i et sivilisert fellesskap der man (her: staten) verdsetter menneskelivet og ikke tar liv, mao gjør vendereis til tidligere tiders barbari. Selv et usselt forbryterliv har krav på livs-respekt i sivilisasjonen."

Tror ikke en bøddel kan ha samme følelseliv som andre normale mennesker. Vi har en naturlig sperre mot å ta liv, uansett årsak. Også soldater opplever dette motbydelig, selv om de er under hardt press til å gjennomføre det. Leste at offiserer i den første verdenskrig måtte presse soldatene til å skyte mot motpartens folk. Fikk soldatene anledning til det i et ubevoktet øyeblikk, tok de gjerne en tur over til motparten og slo av en prat....

Kort sagt er den rent emosjonelle opplevelsen av dette for normale mennesker grufullt barbari. Men rent logisk stemmer det ikke ! Straff og ugjerning må aldri ses på som varianter av/utslag av hevn og hat. Kaller man både straff og ugjerning etiske onder, er man ribbet for mulig etisk begrunnelse for straff.

Alle mennesker er selvfølgelig verdifulle, også for forbrytere. Men hvis det skal være avgjørende for straffeutmålingen, har man kanskje et problem. Da må man forutsette at forbryteren sperres inn lenge.

Straffeordningen må da reflektere en større respekt for menneskeverd enn det forbryteren/rovmorderen gav sitt offer. En slik innesperring forutsetter også at forbryterens menneskeverd ivaretas bedre enn ved en dødsdom. Blir det virkelig slik ? Er det så opplagt ? Innesperret i et nokså lite nakent rom i svært mange år, omtrent som akvariefisk eller ape i bur. Mange psykologer betegner dette som mental tortur. Man må kanskje arbeide mot å endre forbryterens karakter selv om det kan være en som er fullstendig avstumpet mentalt sett. Her er jeg faktisk usikker på om fengselstraff eller dødsdom ivaretar forbryterens menneskeverd best. Vet ikke.

Men en ting er sikkert: retten for de som lider (pårørende til offer) på grunn av forbryteren til å tilgi og be om nåde, særlig om fyren viser anger. Det vektlegges pussig nok i islamsk strafferett. Men det kommer i strid med samfunnets behov for sanksjonering av ugjerninger.

"Du snakker også om at en konsekvens av dødsstraff er byrden som pålegges de etterlatte (tap av forsørger feks). Det er jo forsåvidt et godt og humant poeng - men alle forbrytere er jo ikke forsørgere. "

Her har jeg vel uttrykt meg klønete. Tenkte på de pårørende til offeret. At offeret kunne ha vært forsørger. Så ble de pårørende påført skade ved tap av forsørger.... Og der blåser islamsk strafferett i følgene for offerets pårørende. Det er en motbydelig skylappmentalitet og supermacho-tankegang. Den hevnlignende-tankegangen i islamsk straffrett er fælt overdimensjonert.

'Problemet med å avvike fra et slik "likevekts"-prinsipp, er at den ene parten opplever mer lidelse enn den andre. Slik forskyvning kan anklages for partiskhet, altså urett. Når man kjøper noe, skal betalingen tilsvare det produktet man får. Det er rettferdig (ellers er det gave eller ågerpris). Skal en forbryter "betale" for det han har gjort, må straffen tilsvare ugjerningen, ikke mer eller mindre. Norsk erstatningsrett bygger på dette likevekts-prinsippet.'

Rettferdighet er etikkens kardinalpunkt - og veldig vanskelig og ikke enkelt å avgjøre. Hvem er best egnet til avgjør hva som er rettferdig... filosofene? dommerne? juryer? eksperter? folk flest, flertallet? Ja, det er nå bare én vrien nøtt i forbondelse med rettferdighet.

En annen er selvsagt definisjonen... hva _er_ rettferdighet? Du har vært inne på like-for-like-prinsippet, eller det som oppleves som likt.

Hvis vi tar en tur tilbake til antikken, vil feks Platon si at etikk og politikk (og sannhet) er nøye sammenvevet. Målet er et rettferdig samfunn, og det får man hvis hver av oss gjør det vi er best egnet til. Det betyr at noen blir håndverkere, andre forsvarer landet og atter andre tar bestemmelsene på vegne av alle.

Vårt moderne demokrati springer ut fra denne ordningen. Men med et viktig unntak: Hos oss har _alle_ stemmerett (mao medbestemmelsesrett) og rett til fritt å delta i offentlige diskusjoner.

Platon ville kanskje ikke forstå hva som skulle være bra med vår ordning, for det kan umulig være best for samfunnet at mennesker som ikke har greie på etisk-politiske spørsmål er med på beslutninger. For vårt vedkommende, er prinsippet om individets rettigheter og plikter overordnet alt annet. Dessuten utelater Platon et viktig premiss, tror jeg, nemlig at man må forutsette at det finnes en viss delkompetanse hos 'alle'.

'Tror ikke en bøddel kan ha samme følelseliv som andre normale mennesker. Vi har en naturlig sperre mot å ta liv, uansett årsak.'

Det er jeg enig i - uten at jeg går inn på noen begrunnelse her.

Men jeg siktet mer abstrakt til barbari vs sivilisasjon, altså ikke mot den enkelte bøddel.

Spørsmålet om dødsstraff handler bla om: Vil vi ha et samfunn der staten tar liv eller et samfunn der staten beskytter liv?

'Straff og ugjerning må aldri ses på som varianter av/utslag av hevn og hat. Kaller man både straff og ugjerning etiske onder, er man ribbet for mulig etisk begrunnelse for straff.'

Svært interessant. Hevnaspektet nevnes da heller ikke i det hele tatt når man idømmer straff og straffemetode. Men jeg vil påstå at hevnmotivet er taust innbakt i hele tanken om straff.

Vi vet (som en generell regel, det er sikkert unntak her og der):

Trusselen om høye straffer fører ikke til færre og mindre grove forbrytelser. Folk avkriminaliseres ikke i fengsel, tvert om er fengslene ofte rene forbryterskoler. Straff mot noen forbrytere virker ikke avskrekkende på andre forbrytere.

Likevel straffer man sånn & slik. Klart dette (også) er hevn, samfunnets hevn på vegne av samfunnet og de berørte parter og evt etterlatte. Prinsippet om å sanksjonere for brudd på regler, kan umulig telle 100%. Jg husker dessverre ikke hvem, men det finnes god litteratur på området.

'Straffeordningen må da reflektere en større respekt for menneskeverd enn det forbryteren/rovmorderen gav sitt offer.'

Ja, nettopp! Excatly my point! Det er jo hele poenget med å velge å være sivilisert: Opprette en sivilisasjon der man/samfunnet/staten _ikke_ går ned på barbarerens nivå og tilbake til barbariet og utenfor fornuften.

'En slik innesperring forutsetter også at forbryterens menneskeverd ivaretas bedre enn ved en dødsdom. Blir det virkelig slik ? Er det så opplagt ? Innesperret i et nokså lite nakent rom i svært mange år, omtrent som akvariefisk eller ape i bur. Mange psykologer betegner dette som mental tortur. Man må kanskje arbeide mot å endre forbryterens karakter selv om det kan være en som er fullstendig avstumpet mentalt sett. Her er jeg faktisk usikker på om fengselstraff eller dødsdom ivaretar forbryterens menneskeverd best. Vet ikke.'

Det er det flere som har spurt om. Mange mener kanskje at våre straffemetoder (lukkede celler i flere år og tiår), er inhuman tortur i forhold til å hugge av en hånd.

'Men en ting er sikkert: retten for de som lider (pårørende til offer) på grunn av forbryteren til å tilgi og be om nåde, særlig om fyren viser anger. Det vektlegges pussig nok i islamsk strafferett. Men det kommer i strid med samfunnets behov for sanksjonering av ugjerninger.'

Nei, synes du dette er spesielt for islam? Jeg ser på dette som helt inngrodd og fundamentalt for det vestlig straffesystemet. Hør feks på aktor, forsvarer, dommer som leser dommen, les avisenes rettsreferater, hør tv-kommentatorene:

ALLE refererer til den tiltaltes anger/ikke-anger. Forsvarerer spiller på anger, aktor spiller på ikke-anger, media spiller på livløse, kalde ansikter eller tårer og nedbrutte mennesker, ja til og med dommeren leser opp anger/ikke-anger i _domsavsigelsen_. Det er sterkt.

Så vår kristne kultur, som er en sinnskultur mer enn en handlingskultur, har så absolutt tatt opp i seg momentet med at forbryterens sinn teller med i dennesidige straffen også.

Oi, dette ble langt og lengre enn langt. Sorry...