Til dere som har jobb?

[Gjest Hilsen en som har gått der.]

Jeg vet, men siden ungene nekter å flytte, og jeg heller ikke har lyst til å flytte på en kant av landet hvor vi ikke har noen rundt oss, så er Trondheim og Levanger eneste mulighet.

Har noen venner som tar sykepleien i Trondheim nå, og de synes det er helt ok.

For min del tar det 15 minutter å kjøre til Høgskolen i Trondheim, og en time med tog til Levanger...

Jeg får bare fortsette å søke Har ikke problemer med jobbing, får så mange vakter jeg bare vil ha i hjemmesykepleien, men jeg får ikke fast stilling uten utdanning...

Mulig det er bedre nå, men da jeg gikk der, var vi prøvekaniner for PBL-ordningen. Ble helt sjokkert da jeg begynte der, var nesten ikke på skolen det første året. Måtte omtrent undervise oss selv. Det tok nesten knekken på motivasjonen min.

[Knotten]

Det må være kjempefrustrerende!!

Bor du i en større by?

Jeg har nemlig motsatt erfaring, og jeg kommer fra en liten by en times tur i fra Oslo.

For oss er det naturlig å pendle, og jeg så for meg at jeg måtte det med min utdannelse.

Imidlertid var det langt vanskeligere å få en fot innenfor døra på de stillingene jeg søkte på i Oslo enn her omkring.

Jeg har definitivt inntrykk av at bekjentskaper har en god del å si, og i mindre samfunn er ikke bedriftene/organisasjonene så store at det ikke teller med personlig bekjentskap.

Samtidig så har vi våre hjørnesteinsbedrifter som suger unna store deler av arbeidsstokken.

Jeg har kunnet "shoppe" i arbeidslivet og har aldri hatt problemer med å finne meg arbeid tilpasset den livssituasjonen jeg har vært i.

Det har i perioder betydd å ta jobber som laaangt undergår utdannelsen min, mens det igjen har virket som et springbrett videre.

I en liten by uten høgskole eller universitet, er det ikke et overskudd av høyere utdannede mennesker. Det gir gode arbeidsmuligheter for dem som returnerer hit etter endt utdannelse.

Samtidig er det en aksept i markedet for at folk velger stillinger med lavere utdanningskrav enn det man besitter, nettopp for å slippe å pendle.

En godt utdannet kvinne med småbarn har ikke problemer med å få ekstravakter, assistentstilling eller sekretærstilling, her. Man blir ansett som stabil arbeidskraft, så lenge man bevisst velger bort pendling mens man har små barn.

Bor du i en større by, så ville jeg ha sett på mulighetene av å kunne pendle _ut_ av byen. Der kan det være flere muligheter

Lykke til!

[Gjest BelBerg]

"Om du har gått arbledig i 2 år så er du enten totalt inkompetent, eller så er du alt for kresen.. Du trenger ikke bli direktør i morgen.. Men kanskje til uka?"

Typisk holdning av en person som ikke har hatt problemer med å få jobb. Kanskje av hell, kanskje av dyktighet, eller noe midt i mellom.

Gikk selv arbeidsledig i 1,5 år. Høyt utdannet og ferdig i en periode da så godt som alle bedrifter i min bransje kuttet ned. Tusenvis av ansatte måtte gå. Nesten ingen ansatte nye. De få som ansatte kunne velge og vrake i erfarne folk. Hvordan pokker får man jobb da?

Søkte på alle andre jobber også, inkludert barnehager, nattevakter, omsorgsboliger, lærer osv osv. Overalt i landet. Men jeg var overkvalifisert og ingen ville gi meg en slik jobb heller.

Hvorfor tror så mange at høyt utdannede ikke VIL ta jobber som ikke krever utdannelse? Det er de som ansetter som ikke vil ha en person de skjønner egentlig ikke vil ha jobben og som kommer til å stikke så fort noe bedre dukker opp.

Neivel... Dersom det ikke finnes noe, så går det an å skape noe.. Gikk selv for to år siden fra en "trygg" tilværelse med lønningsdag hver 10'ende til å skape min egen bedrift. Mulighetene er mange, det er marked for det meste.. Bare å vri hodet litt, så dukker det opp ideer.

[Gjest tull og tøys]

Neivel... Dersom det ikke finnes noe, så går det an å skape noe.. Gikk selv for to år siden fra en "trygg" tilværelse med lønningsdag hver 10'ende til å skape min egen bedrift. Mulighetene er mange, det er marked for det meste.. Bare å vri hodet litt, så dukker det opp ideer.

For noen er det mulig å skape noe selv.

Men når man er nyutdannet og ikke kan gjøre noe særlig produktivt på egen hånd, samtidig som det er tusenvis av ledige personer i markedet - og ingen leier inn folk/tjenester, så er det umulig å starte for seg selv.

Mange av de som hadde mye erfaring gjorde nettopp som du sa, de tok avskjedspakkene og startet for seg selv. De hadde kompetansen/erfaringen og kontaktene til dette, det har du ikke som nyutdannet.

[Gemini]

Neivel... Dersom det ikke finnes noe, så går det an å skape noe.. Gikk selv for to år siden fra en "trygg" tilværelse med lønningsdag hver 10'ende til å skape min egen bedrift. Mulighetene er mange, det er marked for det meste.. Bare å vri hodet litt, så dukker det opp ideer.

Ikke alle har det som trengs for å starte en bedrift selv. Folk er ulike, og for noen er det rett og slett ikke det rette.

Ingen er tjent med at en person som ikke har noe snev av "kremmer-ånd" starter for seg selv, for å gå på trynet innen et år.