Når de spør om mulig graviditet på jobbintervju..

[Gjest på jobbintervju..]

..og intervjueren sier at hun selv ville ihvertfall aldri ha søkt på ny jobb om hun hadde tenkt å bli gravid innen et år. Og spør deg om du har tenkt å bli gravid. Det er brudd på likestillingsloven, ikke sant?

[Gjest Isbinne]

Det er ikke lov! Vet ikek hvilken lov det går under.

[Gjest misseM]

kanskje eg og ville gjort det hvis eg sko ansatt noen. greit å ha en person du vett du kan regne med liksom.

[Gjest på jobbintervju..]

Det er ikke lov! Vet ikek hvilken lov det går under.

Tror kanskje jeg skal rapportere det i så fall. Er uansett ikke interessert i jobben. Dessuten ble jeg provosert av håndteringen av dette spørsmålet. Men så forstår jeg jo litt småbedrifters situasjon også.. Men har man ansatte så har man med mennesker å gjøre, ikke maskiner!

[Gjest på jobbintervju..]

kanskje eg og ville gjort det hvis eg sko ansatt noen. greit å ha en person du vett du kan regne med liksom.

Hadde du spurt en mann om det? Det kan like godt være mannen som tar lengst fødselspermisjon i våre dager, vet du.

[Gjest Isbinne]

kanskje eg og ville gjort det hvis eg sko ansatt noen. greit å ha en person du vett du kan regne med liksom.

Hadde du gjort det selv om det ikke er lovlig?

Herregud...

Arbeidsgiver har ingenting med eventuelle graviditetsplaner!

Hadde jeg blitt spurt om det tror jeg jaggu at jeg hadde konfrontert dem med det - og gitt blaffen i om det hadde kosta meg jobben!

Makan...!

[Gjest Provvosert asså!]

De har ikke lov å stille et slikt spørsmål og du er ikke pliktig til å si noe om dine planer uansett hva de måtte være i denne forbindelsen.

Vet ikke hvilken lov det går under, mulig arbeidsmiljøloven eller likestillingsloven.

Jeg skjønner at små bedrifter kan ha lyst til å stille slike spørsmål, men de har like fullt ikke lov til det.

[Gjest misseM]

Tror kanskje jeg skal rapportere det i så fall. Er uansett ikke interessert i jobben. Dessuten ble jeg provosert av håndteringen av dette spørsmålet. Men så forstår jeg jo litt småbedrifters situasjon også.. Men har man ansatte så har man med mennesker å gjøre, ikke maskiner!

Ja sant..

[Jeg er en annen]

Det er ikke lov. Oppfordrer deg til å lyge når du svarer hvis du faktisk planlegger å bli gravid.

[Gjest mij]

Tror kanskje jeg skal rapportere det i så fall. Er uansett ikke interessert i jobben. Dessuten ble jeg provosert av håndteringen av dette spørsmålet. Men så forstår jeg jo litt småbedrifters situasjon også.. Men har man ansatte så har man med mennesker å gjøre, ikke maskiner!

En slik arbeidsgiver har jeg også vært utsatt for. Hun det gjaldt var min nærmeste overordnede, og hun ble skikkelig forbanna da jeg fortalte at jeg var blitt gravid rett før jeg underskrev kontrakten. Hun spurte meg igjen og igjen om når jeg var blitt gravid og når jeg fant ut av det... og frøys meg deretter ut.

Ingen spurte meg om barn under intervjuet (denne damen var ikke tilstede da), og jeg sa ingenting. Ærlig talt, hva skulle jeg gjøre? Fortelle at jeg var smelt på tjukka, og glede meg til de 33000 jeg ville få utbetalt om 9 mnd?

[Gjest Ikke lov!!!]

For det første har de ikke lov å spørre om slikt, for det andre kan du jo bare svare hva som helst.

De vil jo aldri få en skriftlig kontrakt med deg på at du lover å ikke bli gravid før minst 1 år har gått uansett.

[Gjest mij]

kanskje eg og ville gjort det hvis eg sko ansatt noen. greit å ha en person du vett du kan regne med liksom.

Du må gjerne spørre, men da skal du vite at en arbeidssøker ikke er pliktig til å svare. Jeg ville dessuten fått et svært dårlig inntrykk av deg om jeg var på intervju hos deg og fikk det spørsmålet.

[Gjest mij]

kanskje eg og ville gjort det hvis eg sko ansatt noen. greit å ha en person du vett du kan regne med liksom.

Dessuten - "en du vet du kan regne med"?

Tror du alle svangerskap er planlagt du, eller? Og det finnes da tusen andre grunner til at en arbeidstaker skulle bli sykmeldt, permittert e.l.?

[Gjest mij]

Tror kanskje jeg skal rapportere det i så fall. Er uansett ikke interessert i jobben. Dessuten ble jeg provosert av håndteringen av dette spørsmålet. Men så forstår jeg jo litt småbedrifters situasjon også.. Men har man ansatte så har man med mennesker å gjøre, ikke maskiner!

..rettelse - jeg fortalte aldri at jeg var gravid allerede før jobbintervjuet.

Holdt meg til at jeg ikke fant det ut før etter kontrakten var underskrevet. Hun var så hissig at jeg ikke kunne la være å svare, og da ble det nødløgn. Og dette var ingen liten bedrift som ville vite hvem "man kunne regne med"...

[Gjest prust]

Jeg var med på et intervju der kollegaen min, som ledet intervjuet sa: "Nå har jeg jo ikke lov til å spørre deg om du har tenkt å bli gravid da...."

Jeg tente på alle plugger - og freste til ham at det har han ikke lov til å si! Ble så sint - der og da.

Det tragikomiske var at intervjuobjektet kunne fortelle at hun faktisk var gravid...

Hun ble ikke valgt. Ikke bare på grunn av graviditeten, men sikkert litt derfor. kjedelig. Men som ansatt på en liten bedrift med 4-5 ansatte, så er det en fordel med stabilitet i arbeidsstokken (sier jeg, som har hatt tre svangerskpspermisjoner på 6 år!!!)....

[Gjest Hallo!]

kanskje eg og ville gjort det hvis eg sko ansatt noen. greit å ha en person du vett du kan regne med liksom.

Det kan godt være at du ikke kan "regne med" en mann også, selv om du ansetter ham fordi du da tror du er sikret.

Uansett om man blir gravid eller ikke, er hankjønn eller hunkjønn, kan man bli sykmeldt allikevel av andre årsaker.

[matildes mor]

De har ikke lov å spørre om noe slikt.Ville rapportert til likestillingsombudet.Selv om de ikke kan gjøre noe konkret med akkurat den situasjonen,så hjelper det for de å vite hvem som opptrer slik.

Har selv ved to intervju i det siste, fått spørsmål om hva min mann driver med(arbeidstider) og hvem som skal være hjemme viss barna blir syke.Må nevne at dette var i et mannsdominert yrke,men det skjer viss overalt.

Det er kjempeprovoserende og siste gangen det skjedde ble jeg så rasende at jeg tok kontakt med likestillingsombudet.

Dette var to jobber jeg var kvalifisert for,men det var det sikkert mange andre også som var, valgte jeg å tro-under tvil.

[Blåmor]

Skikkelig kinkig det der.

Har blitt spurt om det under flere jobbintervjuer selv.

Da har jeg tatt en hvit en og svart nei, jeg da. Har gjort det fordi jeg ble hivd ut av min første jobb da jeg var graviditet med eldstejenta.

Var så ung, så jeg torde ikke ta opp kampen med menn i dress...

Er nå gravid et år etter at jeg startet i ny jobb.

Gruer meg for å si det til arb.giver, men får bare si at ting har endret seg underveis.

Det har det faktisk også, siden gubben har en helt annen arb.situasjon nå enn for et år siden.

Nå kan vi faktisk dele relativt likt på ansvaret og gledene, og siden vi begge er i full jobb, er det absolutt en fordel.

[thuva1365380402]

Jeg ble faktisk spurt om dette for mange år siden. Den gangen hadde jeg ikke barn, og jeg visste at jeg hadde problemer med å bli gravid. Så jeg svarte faktisk til det spørsmålet om barn: Jeg kan faktisk ikke få barn. Jeg skal si deg at de ble ganske paffe. For det svaret hadde de ikke regnet med. Men dette var jo sant også. Så for 2 år siden ble jeg mor til en gutt fra Sør-Korea.

Jeg blir veldig provosert når folk stiller sånt spørsmål. Hvis jeg blir spurt flere ganger om dette, har jeg tenkt å svare at jeg kan ikke få flere barn. Det er jo også på en måte sant, men vi har likevel planer om å adoptere et barn til. Det sa jeg på et intervju, og fikk ikke jobben pga det som ligger ca. 2-3 år fram i tid. Så det er siste gangen jeg skal si noe om disse planene.

[Gjest på jobbintervju..]

De har ikke lov å spørre om noe slikt.Ville rapportert til likestillingsombudet.Selv om de ikke kan gjøre noe konkret med akkurat den situasjonen,så hjelper det for de å vite hvem som opptrer slik.

Har selv ved to intervju i det siste, fått spørsmål om hva min mann driver med(arbeidstider) og hvem som skal være hjemme viss barna blir syke.Må nevne at dette var i et mannsdominert yrke,men det skjer viss overalt.

Det er kjempeprovoserende og siste gangen det skjedde ble jeg så rasende at jeg tok kontakt med likestillingsombudet.

Dette var to jobber jeg var kvalifisert for,men det var det sikkert mange andre også som var, valgte jeg å tro-under tvil.

Hva sa de hos likestillingsombudet? Skjedde det noe?

Og til alle som sier at man kan jo bare lyve, nei, man kan ikke bare det. Det er ikke fair at man skal være nødt til å lyve for å få jobb i dette landet. Jeg orker ikke å ha løyet for noen om noe så viktig og så kanskje måtte jobbe side om side med dem etterpå. Og hvis jeg skulle bli gravid etterhvert, gå rundt med dårlig samvittighet og grue meg til å si det. Jeg vil ha et godt arbeidsmiljø!